Harry Potter Rollespillet 100!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Zekiye;
*Klynker til*
*Holder på å miste datteren*
*Men tar nok en gang tilbake ved å sette helen på skoen i foten hans*
*Biter kjeven sammen*
*Oppdager at dem også får besøk*

Jonathan;
*Nikker*
*Smiler svakt*
- Unnskyld ..
*Kysser henne prøvende*

Mackenzie:
*flirer lurt*
*klemmer bedre om Therana*
- Stå i ro
*overasket over at de i det hele tatt gjør motstand*
*Ser ned over byttet sitt*
*stirrer brått*
- Leon...!
- Leon!!!
- Draconiz..!!
- Draconiz!!!
*snur seg mot ham*
*river ned Theranas topp*
*peker på halvmåne merket på brystet hennes*

Enya:
*stirrer livredd på Mackenzie*
*ber om at Leon aldri og aldri noensinne kommer til å vite hva akkuratt det merket betyr*
*håpet at ungenes hemmelighet aldri skulle røpes*
*dirrer på hånda*
- Slipp henne..!
*dirrer like i stemmen*

Nicholas:
*bryr seg ikke om smerten*
*klemmer henne inntil seg med den ene armen*
*holder hånda over tryllestaven*
*usikker på hva de bør gjøre*

Lucy:
*merker at de har mistet gløden*
*men om han vil prøve, må hun også*
*smiler spakt*

Leon:
*snur blikket over på Therana*
*stopper opp*
*hever sakte et bryn*
-Ter..
*snur seg mot Enya igjen*
*smiler syrlig*
-At jeg kunne glemme det.

Zekiye;
*Har litt av et dilemma*
*Himmler med øynene*
*Tviholder på datteren*
- Slipp meg ..
*Freser lavt*

Nicholas:
*tar sakte et skritt bakover*
*klemmer hardt om Zekiye*
*for mange barn, kan ikke sloss her*
*ser Leon har overtaket*

Therana:
*stirrer spørrende og livredd fra den ene til den andre*
*Ser moren er likblek*
*får tårer i øynene*
*har alltid hatt merket, aldri tenkt på hva det skulle bety, at det betydde noe som helst*
*hører morens utskjellelse i hodet*
*hikser svakt*

Enya:
- Slipp henne...!!!!
*stirrer på Leon*
*staven mot ham*
- Slipp datteren min!!!!!
*gråtekvalt i stemmen*

Zekiye;
*Ser at det ikke fungerer*
*Lirker staven sin frem*
- Lamstivoløvus ..
*Sikter mot Leon*

Nicholas:
*hever sin stav samtidig, men sikter mot Mackenzie*

Leon:
-Det er din nevø som holder henne, ikke jeg
-Gi meg ungene mine, ellers tar vi henne med oss også
-Pen jente..
*iskald i blikket*
*ser Zekiye får løftet staven i sideblikket*
*avverger våden før den får truffet ham*

Mackenzie:
*snur så vidt på seg så våden treffer Therana*
*løfter henne godt over skuldera*
*gliser mot Enya*
- Hvis du ikke har noe imot det da?
*humrer *
*snur seg mot Nicholas og Kiye*
- HEy, er dere her og!?
- Koselig hva..?
*skyter en våde tilbake mot dem*

Saybia:
*våknet til livet*
*kaster seg over datteren så hun ikke blir truffet av våden*
- ER DU HELT GAL!??
*skriker til*
- Det er unger her..!!!!!

Zekiye;
*Gir seg ikke*
- Petrificus totalis !!

Jonathan;
*Kysser henne*
- Elsker deg .. mye

Leon:
*hører Saybia skriker*
-Vel, så få søsteren din til å gi godt faen da!
*skyter bort våden*
-Alt vi vil ha, er ungene
-Løstøsen..
*ser fort på Saybia*
-Kan dere beholde.

Lucy:
*smiler mot ham*
-Kan du være så snill og ta en prat med henne?
-Jeg orker virkelig ikke..

Saybia:
*snur seg mot søsteren*
- STANS!!!!!
*holder rundt barna sine*
*hikser*
*snur seg mot Leon*
- Du skal få dem..!!
- Du vinner..!!!
*hikser sårt*
*klemmer om de vettskremte barna*

Nicholas:
*klemmer Zekiye inntil seg*
*lar staven synke*
*har selv en datter her*
*vil ikke bli barnløs*

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg skal gjøre det ..
- Skikkelig denne gangen.
*Stille*

Zekiye;
- Du har fått det du trengte Leon !!
- Så kom deg for pokker ut her ifra !!!
*Raser*
*Slått ham ned var det ikke for Nicholas*

Leon:
*trodde ikke det skulle bli så lett*
-Dere trådde over en grense
-Jeg bare markerer den opp igjen
*strekker ut en arm mot ungene sine*

Lucy:
-Bra.. takk
*et lite smil å syne*

Enya:
*hører Noah begynner å våkne til*
*holder staven opp mot Mackenzie:
*frykter det verste*

Saybia:
*snur seg mot ektemannen*
*hikser*
*klemmer hardt om sønnen,kysser pannen hans, før hun legger ham over i armene hans*

Nicholas:
*vil ikke at noen liv skal gå*
*lukker øynene av den såre scenen*

Leon:
*stryker hånden over sønnens panne*
*nikker rolig mot Saybia*
*takknemlig for at hun ikke lager noen stor scene*
*får tvilling nr 2 i armene også*
*vet han har mistet kona*

Noah:
*setter seg fortumlet opp*
*rynker pannen*
-Veldig nødvendig..
*gnir seg i tinningen*
*bankende hodepine*
*utgjør ikke noen stor trussel uten stav*

Saybia:
*får ungene til å gå til faren*
*Ser de er minst like vettskremte som henne*
*Ser sakte opp på ham*
*orker ikke holde det lenge*
- Hadde jeg gjort deg urett...
*hvisker*
- Hadde jeg vært død nå.
*iskald*

Enya:
*slipper ikke blikket til Mackenzie*
*hever staven*
- Datteren min
*iskald*

Mackenzie:
*ser opp på Leon*
- Kan jeg ikke få beholde henne, ææ?
*klemmer om Therana som en kosebamse*
*gliser ondt*
*ikke han som skal ha henne*

Leon:
-Ta det med ro.
*ser rolig på henne*
-Jeg skal passe godt på dem
*stryker hånden sakte over kinnet hennes*
*smiler skjevt*
*snur seg*
*går med ungene mot døra*
-Kom, Mackenzie.

Im: må gå

Zekiye;
*Mister fatningen et lite sekund der*
- Block !!!
*Setter opp en sperre for Leon og Mack*
*Ser dem ikke kommer seg serlig lengre*

Saybia:
*synes den var mer enn unødvendig*
*hikser sårt inn i hånda*
*hører Enya går baserk*

Mackenzie:
*drar med seg Therana*
*lar ikke en slik mulighet gå*
*smeller igjen døra bak dem*
*skyter en våde i blokkingen, snur seg for å ta seg av Zekiye*
*men blir immivert bort*

Enya:
- ANA!!!!!
*skriker hjerteskjærende*
- ANA!!!!!
*hikser høyt*
*løper mot døra, men merker ennå litt av Kiyes blokking*

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
*Slipper datteren ned på gulvet*
*Står og ser etter hvor dem forsvant*

Nicholas:
*legger begge armene om henne*
*klemmer hardt om forloveden*
*svelger hardt*
*strever selv med å holde tårene borte*

Zekiye;
*En bitter sjel*
- Slipp meg ..
*Freser lavt*

Jonathan;
*Oppe og prater med datteren*
*Gir henne klar beskjed om slik oppførsel*
*Ikke mild i tonen*

Leon:
*kommer tilbake til huset sitt*
*sukker lettet*
*stryker barna over håret*
-Sånn. Dere er hjemme igjen nå
*ser Mackenzie har tatt med seg en souvenir*
-Hva skal du nå med henne?
*hever brynene*

Lucy:
*hører dem fra stuen*
*vet Emilie kommer til å mislike henne ennå mer*

Jonathan;
*Kommer ned igjen etter mye skriking og hyling*
*Ikke barebare å ha barn som aldri kommer ut av trassalderen*
*Er selv rolig*
*Ba datteren om å komme ned når hun var klar for å unnskylde til Lucy*