Harry Potter Rollespillet 100!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Zekiye;
- Jeg bad deg om å forstå
- Noe som du ikke gjorde !
- Du blander deg inn i noe som du ikke forstår !!
*Prøver og rive til seg armen sin*
- Nicholas .. !!!

Nicholas:
*freser*
*holder hardt armen hennes*
*hever øyenbryne mot henne*
- Hvordan skal jeg klare å forstå det da?

Zekiye;
- NICHOLAS !!
*Skriker*
- Jeg bad deg om å forstå det som har vært og la det være med det !!!!

Nicholas:
- JEG kan akseptere det jeg så, det er ikke det som er problemet!!!!!!
- Fortid er fortid!!!
- Men hva du gjør NÅÅ er problemet!!!!!
*raser*

Abraxas:
*ser ut som om det går et lys for ham*
-Ah, så det var..
*presterer en kort latter*
-Jeg trodde jeg hadde gått på en smell på fylla igjen
*rister på hodet*
*gnir seg i ansiktet*
-Faen heller.

Lucy:
*kjenner en dump i sengen*
*kniper øynene hardt sammen*
*stille*

Zekiye;
*Kniper øynene igjen*
- Slipp meg !!
*klar i talen*

Jonathan;
*Holder seg stille*
*Men hører hun er våken*

Saybia:
*fortsetter å stryke ham over armen*
- Leon er ikke typen til å...
*hever øyenbryne ironisk*
- Vel...
- Jeg tviler sterkt på at han ... gjør henne noe..slik.
- Men jeg aner ikke hvem den andre var......

Therana:
*føler noen stirrer på henne*
*snur kjapt på hodet*
*svelger hardt*
- Hallo....?

Nicholas:
*holder henne fortsatt*
- Hvordan kan du..!?
- Hva gjør du med meg og Emma !?
- Er vi ... brikker?!

Zekiye;
- Hvilket sjakktrekk ville nå det ha vært ??!
*Røsker nok en gang til armen*

Lucy:
*prøver å ikke røpe seg*
*gjør pusten tyngre og ligger knall i ro*

Abraxas:
-Det bør han ikke.
*kald*
-Jeg håper ikke du kom i for mye trøbbel
-Det betydde tross alt ingenting. Det var jo bare en natt
*sukker tungt*
-Unnskyld meg.. jeg må ut med disse.
*går forbi henne ut igjen i stuen med koppene til Enya og Noah*

Leon:
*står brått i rommet*
-Du skal vite dette...
-Det er ikke jeg som lammet deg og tok deg med hit
-Men ut ifra hva jeg har fått sett i dag.. ser det ut som om du blir litt lenger enn planlagt

Nicholas:
- Nei du får fortelle meg!!!
*freser*
- Og denne Leon
*syrlig i stemmen*
- Hvor lenge.....?
*holder igjen på armen*

Saybia:
*ser etter ham*
*svelger hardt*
*ser ned på dråpen han sølte på vei ut*
*lukker øynene hardt*
*kan ikke dra tilbake, men kan heller ikke bli*
*livredd for hva som kan skje ungene, og hva som kommer til å skje med Therana*

Therana:
*skriker til*
*stirrer på han mens han sier det han skal si*
*får store våte tårer ned kinnene*
- Hva da..?
*hikser*
*så ingenting, forstår ingenting*

Zekiye;
*Slår etter ham med den frie hånden*
- Jeg har kanskje synket lavt, men så lavt har jeg aldri sunket .. !
*Freser lavt*

Jonathan;
*Legger armen sin varsomt rundt henne*
*Kysser henne forsiktig på halsen*

Nicholas:
*får slagen på venstre kinn*
*freser mot henne*
- Og det skal jeg tro på..?!

Abraxas:
*forklarer hva Saybia nettopp sa i en kortversjon til Enya og Noah*
*føler seg temmelig skuffet over seg selv*

Leon:
*smiler svakt, syrlig*
-Det får du nok vite snart nok.
-Jeg skal be noen komme inn med mat til deg
*slukker lyset på vei ut*

Lucy:
*synker sammen i armene hans*
*kjenner varme tårer sprer seg utover kinnene*
-Unnskyld..

Zekiye;
*Freser*
*Røsker armen til seg*

Jonathan;
- Det er jeg som skal unnskylde ..
*Stille*
- Jeg har tross alt stelt dette istand ..

Lucy:
*kjenner hans varme kropp mot sin*
*lukker øynene*
*hvisker*
-Hva skal vi gjøre ..?

Nicholas:
*freser mot henne*
- Du er virkelig...et stykke for deg selv
*noe av det første han sa til henne*
*noe av det siste han sier til henne*

Enya:
*ser forskende på ham*
*ser fort på Noah*
*ble ikke beroliget av informasjonen*
*søler mer kaffe på teppet enn hun får i seg*

Therana:
*strekker hånda etter ham*
- Nei, værsåsnill!!!
*hikser*
- Jeg vet ingenting!!!!
*sitter i stummende mørke*

Abraxas:
*svelger hardt*
-Jeg vet ikke hva vi skal gjøre
*ser fort fra den ene til den andre*
-Jeg er lei for det.

Jonathan;
- Jeg skal dra dit i morgen ..
- Få ordnet timene mine.
*Kysser henne nok en gang*
- Få orden på dette ..

Zekiye;
- Gi meg sannhetserumet hvis du ikke tror meg Nic .. !
*Skjelver i stemmen*

Enya:
*Svelger hardt*
- Det er ikke noe du kan gjøre
*hvisker opp mot ham*
*sukker tungt, tårefult ut*
*setter skjelvent fra seg koppen*
*hører Saybia kommer inn*

Nicholas:
- Jeg vil ikke gi deg det!!
- Jeg vil at du skal fortelle meg sannheten, hele tiden!!!!
- Og ikke holde dette nazilivet ditt hemmelig for meg!!
*brøler*
*Ser sårt på henne*

Lucy:
*har det ikke lett*
*trenger en hjelpende hånd nå og da*
*legger hodet inn mot ham*
-Takk..

Abraxas:
-Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe.
*ser tungt bort*
*hører døren går opp*
*løfter blikket mot Saybia*
*smiler svakt, trist*

Zekiye;
- Jeg gjør jo det !!
- Men du nekter jo å høre på meg !!!
*Knyter neven sammen*

Jonathan;
*Nikker*
- Det skal bli bra ..

Lucy:
*håper virkelig det*
*men har blitt fortalt det så mange ganger*
-Mm..

Saybia:
*smiler trist tilbake*
*setter seg ned i stolen*
*Ser sakte opp på Enya*
- Du vet at jeg kan ikke bli...
- Det hjelper ikke..
*hvisker*

Enya:
- Da taper vi alt!!
*ser opp på søsteren*
- Nei..!
- Det må være noe....et eller annet...

Nicholas:
- Du forteller ikke sannheten, du forteller stykker av det, og " glemmer" resten!
*brøler ned mot henne*
- Det har du jo bevist gang på gang!!!!
*freser rasende*

Imogen:
*lett og lett etter Thobias*
*finner ham ingensteder*
*banker på hos Thea og Carlos*
*gråter som en unge*
*i ammeørske xD*

Abraxas:
*mener det ikke, men fnyser lett*
*trekker på skuldrene*
-Som hva ?

Carlos:
*åpner døra*
*smiler svakt når han ser hvem det er*
-Kom inn..
*ser fort på de skrikende ungene*
*håper de ikke skriker høyt nok til å vekke Frodo og Dream*
*vet Synne nettopp har fått dem til å sovne*
*og at hun mest sannsynlig sovnet der oppe med dem*