Harry Potter Rollespillet 100!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Saybia:
*ser opp på Abraxas*
*legger sakte hånda på hans*
- Jeg skal dra tilbake...
*hvisker*
- Han kan ikke holde henne slik
*ikke sikker på hun kan gjøre noe forskjell*
*så bestemtheten i øynene hans*

Enya:
*snur seg mot Zekiye*
- Kom deg ut
*iskald*
- Jeg vil aldri se deg igjen..!!
*freser*

Zekiye;
*Sier ikke nei takk til den*
*Løfter datteren opp i armene sine*
*Stormer ut med henne*

Jonathan;
- Jeg er klar over det .. !
- Men jeg vet .. jeg .. !
*Sukker*
- Jeg kan ikke så mye for det .. !
- Det er få leger ved sykehuset ..

Nichoals:
*har vel egentlig ikke store valget*
*løper som en gal etter*
*skal ikke la datteren være*
- Kiye.!!!
*griper tak i henne*

Zekiye;
*Immiverer akkurat*
*Ender opp med Nicholas på slep*
*Rasker seg inn*

Abraxas:
*rister sakte på hodet*
*smiler fort*
-Jeg har jobbet for ham en gang før.. jeg..
*nikker stille, enig med seg selv*
"du var kun hans kone"

Lucy:
-Men jeg er kona di!
-Og Emilie er datteren din!
-Er ikke det like viktig, faktisk langt viktigere?!
*la ikke merke til at hun reiste seg en gang*

Jonathan;
*Ser opp på henne*
- Vel .. joo ..
- Jeg ser jeg har feilet ..
- Og det skal jeg forandre på .. !

Nicholas:
*sint i stemmen*
- Zekiye..!!!
*raser inn etter henne*
*ser på Emmas skrekkslagne fjes*
*roer seg ned*
*svelger hardt*
- Emma vennen, går det bra...?

Saybia:
*ser forskende opp på ham*
*ser på de andre*
*nikker stille for seg selv*
- Unnskyld meg
*forsvinner ut på kjøkknet*

Lucy:
*irriterer henne at han er så rolig*
-Jeg håper virkelig det, Jonathan.

Abraxas:
*sunket litt sammen*
*ser trist på Enya*
*vet ikke hva han kan si*

Enya:
*står med armene rundt seg selv*
*tårene siler*
*synker ned i sofanen ved siden Abraxas*
*ser opp på Noah*
- Jeg er nødt til...til å dra til Galtvort.
*legger hendene over hodet*
- Og Carlos...
- Hvis dette kommer ut..!
*hvisker*

Saybia:
*prøver å få kontakt med Abraxas*
*hiver i seg vann på kjøkkenet*
*nødt til å snakke med ham*

Zekiye;
- Gi faen Nic ..
*Går opp og legger datteren*
*Et desperat forsøk værtfall*

Jonathan;
*Hører hun er irritert*
- Unnskyld ..
*Reiser seg og går ut på altanen*
*Trenger luft*

Nicholas:
*Ser etter henne*
*gir seg ikke så lett*
*løper etter*
*ser Emma er skrekkslagen*
*står rolig og ser på henne*
*smiler vennlig*
*lar Zekiye holde på, vil ikke brøle mer*

Zekiye;
*Steller henne og skifter på henne*
*Kjenner det er ubehagelig at han står der*
*Tar henne opp i armene igjen og går å legger henne*
*Ser det går forholdsvis ganske fort*
*Lukker døren rolig igjen*
*Legger en formel ved døra*
*Antar han blir å rope*

Nicholas:
*holder blikket på henne *
*hever øyenbryne kaldt når hun kommer ut av døra*
- Stua...nå
*freser*
*forventer at hun følger etter*
*ikke ofte sint, men blir ekstrem når han først blir sint*

Zekiye;
*Bare hørt ham virkelig sint en gang*
*Og det var ikke på henne*
*Går rolig ned til stua*
- Hvorfor er du her ?
*Alvorlig*

Nicholas:
- Hvorfor er jeg her?
*hever øyenbryne iskaldt*
- Virkelig, Kiye, er det det beste du kan si.......
*freser rasende*
- Hva faen er det du holder på med ?!
*brøler mot henne*

Abraxas:
-Jeg skal hjelpe dere
*alvorlig*
-Jeg skal få henne tilbake.
*stryker eksstemoren over armen*
*ser Saybia ser på ham fra kjøkkenet*
-Skal jeg hente dere kaffe?

Lucy:
*ser han går*
*kjenner hun har mest lyst til å skrike*
*går fort ut av stuen*

Zekiye;
- Ikke bruk den tonen mot meg Nicholas .. !!
*Grav alvorlig*
- Hvis du har et behov for å rope kan du gå ut å gjøre det .. !!

Jonathan;
*Ser henne i sideblikket*
*Sukker stille*

Enya:
*hører knapt hva han sier*
*nikker bare fort til svar*
*hikser ned i hendene sine*
*aner ikke hva de skal gjøre nå*
- Å, Noah..!
*hikser inntil skulderen hans*

Saybia:
*Ser han kommer inn på kjøkknet*
*lukker døra bak ham*
*Ser fort opp på ham*
- Du har arbeidet for Leon?
*rynker pannen svakt*

Nicholas:
- Du skal fortelle meg NÅ hva du skulle med søsteren din!?
- Hva FAEN feiler det deg!?
- Dette er familien din!!!
*freser*
- Betyr vi så lite for deg........?

Lucy:
*går fort med tårer i øynene til soverommet*
*legger seg full i følelser, og øynene fulle av tårer*

Noah:
*holder stille om henne*
*har ingen trøstende opp*
*brukt opp de for lenge siden*

Abraxas:
-Såvidt..
*alvorlig*
*går mot kaffemaskinen*
*stopper opp halveis*
*vifter med staven og ser to fulle kaffekopper dukker opp*

Zekiye;
- Dette tar jeg ikke med deg.
- Så hold dem unna !
*Alvorlig*
*Går ut på kjøkkenet*

Jonathan;
*Vet at alt er gått skeis*
*Men kan ikke noe for det*

Saybia:
*ser på ryggen hans*
- Xas..
*stryker fort over den*
*ser ned på koppene*
- Jeg vet ikke om du husker det....men...
*Ser opp på ham*
*rødmer svakt*

Therana:
*åpner brått øynene*
*kjenner pulsen dunker i tinningen*
*setter seg sakte opp*
*stirrer rundt i rommet*
*hater det*
*helt hvitt, men små klumper som øyne*

Nicholas:
*raser etter*
*griper tak i armen hennes og vrir henne rundt*
- SVAR MEG!!!

Lucy:
*sovner alene, tredje natt på rad*

Abraxas:
*stopper opp ved berøringen hennes*
*snur seg rundt med krusene i hendene*
*smiler fort*
-Hvordan kunne jeg glemme?
*skjønner brått hvor hun vil*
*blir alvorlig*
-Vet han ?

Saybia:
*Ser opp på ham*
- Ja
*lukker øynene fort*
- Du husker ikke dette...
- Men senere på natten når jeg kom hjem....
*åpner øynene, fulle av tårer*
- Han misshandlet deg, for å få meg til å unnskylde...
- Han dumpet deg et sted, uten at du ser ut til å huske..
*stryker ham over armen*
- Jeg er takknemmelig for at du..vil hjelpe..men la være.

Zekiye;
- Ellers hva .. ?
*Ser opp på ham*
*Foreløpig rolig*

Jonathan;
*Vet bedre*
*Sniker seg opp til henne*
*Skal ikke la henne være alene*

Nicholas:
*ser hardt ned på henne*
- Jeg kom tilbake til deg.
- Jeg trodde jeg kunne forstå, trodde jeg kunne tilgi.
- Tok tydeligvis feil.
*blir like rolig i stemmen som henne*