Harry Potter Rollespillet 100!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jonathan;
*Lukker øynene*
*Har bestemt seg nå*
*Vet at det er nære på hver eneste dag*
*Vil ikke miste henne*
*Klarer seg ikke uten henne*

Zekiye;
*Vil slå igjen*
*Flykte fra alt*
*Sitter inne med mye raseri*
- Beklager for at jeg er en født Venster !
- Beklager at jeg i det hele tatt slapp deg inn hos meg !!
- BEKLAGER FOR AT JEG I DET HELE TATT ER TIL !!

Enya:
- Det må være noe myndighetene kan gjøre..!!
*Ser fort på Saybia*
- Dette han gjør er jo ulovlig!!!

Saybia:
- Tror du ikke jeg har prøvd...
*hvisker*
*ser på søsteren*
- De er korrupte
*kald*
- Ikke stort bedre enn piratene
*legger ansiktet i hendene*

Imogen:
*hikser sårt*
- Jeg finner ham ikke...!!!
*Ser opp på broren*
- Kan dere passe på tvillingene mens jeg leter etter ham...?
*helt utslitt der hun står*
*klemmer tvillingene inntil seg*
*hentet dem fort hos moren*

Nicholas:
- Ikke vær barnslig!!!!
- Du er ikke Voldemort!!!!
*brøler mot henne*
- Du gjør bare det folk forventer av deg, hva !?
- Og DU SLIPPER MEG FOR FAEN IKKE INN!!!!!

Lucy:
*gnir ansiktet mot brystkassen hans*
*sukker lavt*
-Hvor ser du for deg at vi er 10 år fra nå..?

Abraxas:
*reiser seg og traver fram og tilbake over gulvet*
*kan ikke tenke seg hvordan Therana har det nå*
*alvorlig der han går*

Carlos:
*blir strammere om munnen*
-Mogen.
*sukker*
-Han kommer ikke.

Saybia:
*ser opp på ham*
*legger hendene over ansiktet*
*orker bare ikke mer akkuratt nå*
*reiser seg*
- Jeg... jeg vil iallefall gjøre et forsøk.
*ser rundt på dem*
- Jeg sender et brev..
- Hvis ikke prøver jeg mer..

Enya:
*sitter og stirrer tomt ut i rommet*
*ser på søsteren*
*sukker tungt og sårt*
*vet hun ikke gir seg før hun har forsøkt*

Imogen:
- Jo han kommer...!
- Han kommer...!!!
*ser rasende på ham*
- Han kommer....!!!!
*klemmer hardt om ungene*

Noah:
-Hva vil et brev hjelpe?
*alvorlig*
-Jeg vet ingenting om denne Leon, men tydeligvis er han ikke en det er lett å skremme
-Hvorfor skal et brev virke truende?

Synne:
*dukker fortumlet opp i døråpningen*
*våknet av hyling*
-Barna og Thea sover..
*ser fort på Carlos*
-Trenger du hjelp?
*ser stille på henne*

Saybia:
- Jeg...
*blir på gråten av motstanden*
*trekker fort på skuldrene*
*lar håret falle over ansiktet*

Enya:
- Skriv du...
*Ser på henne*
- Skriv det du...be om kompromiss...
*ser hun forsvinner opp trappa*
*sukker tungt*

Imogen:
- Jeg trenger ikke hjelp fra noen!!!
*freser mot dem begge*
*bakker mot døra*
*klemmer hardt om ungene*

Noah:
*ser hun forsvinner opp*
*trekker et langt sukk*
-Vel..
*stille*

Synne:
*smiler fort mot Carlos*
*går ut og lukker døren etter seg*
-Imogen.. Værsåsnill.
-Jeg vet hvordan du har det
-La meg hjelpe ..!

Saybia:
*setter seg ned på senga*
*stirrer ned på det blanke arket*
*svelger hardt*
*skriver sakte *
- Leon.
- Du vet jeg ikke kan bli uten barna. Jeg har vist lojalitet. Værsåsnill, elskling, la Therana gå, hun har ikke noe med dette å gjøre. La meg komme hjem.
*sender brevet med vinden*
*føler seg komplett idiot*

Enya:
*Ser sakte på dem*
- jeg...jeg tror jeg..legger meg ..
*føler seg dårlig*
- Du må bare bli Xas, vi har 100 rom..

Imogen:
- NEI, du vet ingenting..!!!
- Du vet ikke hvor han er!!!!
*klemmer de skrikende ungene inntil seg*
- Du vet ingenting!!!

Leon:
*sitter med brevet i hendene*
*rives mellom hjertet og hodet*
*lukker øynene for å tenke*
*slipper pergamentet og lar det falle ned i søppelbøtta*

Noah:
*reiser seg med henne*
*ser Abraxas nikker*
*smiler fort*
*går opp mot soverommet med henne*

Synne:
-Han forlot meg med to barn også !
-Han forlot meg og barna for deg, har du glemt det?
-Ikke oppfør deg som en bortskjemt drittunge, du har fått alt. Tilogmed det som ikke tilhørte deg.
*forholder seg noenlunde rolig*
-Kom inn nå

Saybia:
*får ikke noe svar*
*sitter på Theranas rom*
*legger hendene over ansiktet*
*hikser ned i puta*
*elsker ham...tross alt*
*får de mest grufulle bilder i hodet*

Enya:
*legger ikke merke til at ungene er borte*
*var så mye skriking*
*ser lappen på datterens dør*
*rynker pannen hardt*
- Imogen er hos Carlos..
*kjenner et stikk av skrekk*
*men at det blir roligere*
- Der er det vel...best..
*snur seg og klemmer seg gråtende inntil Noah*

Imogen:
- NEI.!!!
*skriker like galt som barna*
- Nei!!!!!
*hikser sårt*
- Thobais!!!
*begynner å skrike etter ham*

Leon:
*kommer inn senere på kvelden*
*lar kappen falle til bakken*
*knepper opp buksene på vei mot sengen*
*ser ned på Therana*
*trekker skuldrene tilbake og legger bestemt en hånd over munnen hennes*
*utfører så en utilgivelig handling, noe som kun skulle være mellom mann og kone*
*hjernevasket og kald*

Norge:
*stryker henne over ryggen*
*klemmer henne rolig*
*stille*
-Jeg er lei for det..

Synne:
*vet ikke hva hun skal gjøre*
*kjenner oldstaven gløder i kuttelommen*
-Om du vil stå her, greit.
*trekker likegyldig på skuldrene*
*snur seg for å gå inn igjen*

Therana:
*lå halveis og ventet på det , men ba om at det ikke skulle skje*
*hører døra går opp*
*tørr ikke se mot døra*
*hører skrittene kommer nærmere*
*hikser inn i de knyttede hendene*
*møter blikket hans*
*ingen tvil hva han vil*
*for redd til å skrike, tørr knapt puste*
*får hånda over munnen*
*strammer hver muskel i kroppen, nekter å la dette skje*
*skriker mot hånda hans når han presser igjennom viljen sin*

Enya:
*hikser*
*klemmer om ham*
*føler hun bare gråter og gråter mot musklene hans*

Thobias:
*dukker opp fra ingensteders*
*like vill i blikket som Imogen*
*griper tak i henne*
*ser hvor galt det er, sett moren i samme tilstand*
- Synne..!!
- Ta ungene, værsåsnill!
*bedende*
*vet Imogen slipper dem i bakken når hun ser ham*

Leon:
*lar det bli kort prosess*
*overhodet ingen nytelse tilknyttet*
*kun buisness*
*lar henne ligge alene når han går*

Noah:
-Hva skal jeg gjøre, Enya?
*rolig, men fortvilt*
*føler seg så tredje hjul på vogna*
*ingenting å bidra med*

Synne:
*stirrer i sjokk på ham*
*tar et sekund eller to før hun reagerer*
*går mot Imogen og løfter barna over i sine armer*

Therana:
*føles som timesvis*
*ligger og rister av kulde og redsel i mørket*
*griper tak i dyna, graver ut det hun kan få ut*
*hikser av smerte av den ømme muskelen*

Enya:
- Nei, si det
*hikser*
*ser opp på ham*
*klemmer om ham*
*aner ikke hva hun selv skal gjøre*

Thobias:
*lyst til å drepe henne, bokstavelig talt*
*men trenger henne akkuratt nå*
*legger armene om Imogen og klemmer hardt til*
*bare holder og klemmer*

Noah:
-Hva skal jeg si da?
-Jeg er tom for ord, tom for .. alt
*klemmer hardt om henne*

Synne:
*ser lenge på dem*
*rygger sakte bakover*
*løper inn igjen i huset med barna*
*slamrer igjen døra*

Thobias:
*har tenkt å gjøre livet hennes til et helvette*
*Skal ta hevn for at hun forlot henne*
*stryker Imogen over ryggen*
*kysser pannen hennes*
*så hva Will gjorde med moren, gjør det samme mot Wills datter*
*vet hun lider av en depresjon av noe slag*
- Jeg elsker deg
*hvisker*
- Elsker deg

Enya:
*klemmer om ham*
- Du trenger ikke si noe
*Ser opp på ham*
*stryker hendene over ansiktet hans*
- Vi har ikke noe å si vi heller

Saybia:
*går rolig ned trappa mot stua*
*trenger noe vann*
*helt utkjørt*

Zekiye;
- Jeg orker ikke mer ..
*Slår ham fra seg*
*Går inn i stua igjen*
*Kjenner tårene presser på*
*Ikke den som først tar til tårene*
*Men er tatt på det såreste*

Jonathan;
- Mhm ..
*Drar henne bedre inntil seg*
- Et lite hus .. nede ved sjøen .. ?
- I en jyngestol .. på verandaen ..
*Smiler svakt*

Nicholas:
*står igjen, såret og forvilt*
*hikser mot veggen*
*vet ikke hva han skal gjøre*
*hører Zekiyes skritt innover stua*
*blir stående alene*

Zekiye;
*Setter seg i sofaen med ansiktet i hendene*
*Gråter stille*
*Står ved et veivalg*
*Men kan ikke velge*

Nicholas:
*går rolig inn i stua*
*allerede tatt sitt valg*
- Og uansett hva du tror, så var det ingenting med meg og Saybia.
- Hun trengte en skulder å gråte på, og jeg var tilfeldigvis der.

Carlos:
*ser Synne kommer inn igjen, vettskremt og med to unger på armen*
*går fort mot henne og løfter dem ut av armene hennes før hun mister dem på gulvet av redsel*
*så Thobias kom*
*legger barna forsiktig ned i vuggen de har løftet ned i stuen*
-Gå og sett deg..
*kan se hun skjelver, men gjør som hun blir bedt*
*går ut døra, og ser Thobias og Imogen i omfavnelse*

Noah:
*svarer ikke*
*smiler bare trist*

Lucy:
-Gyngestol .. vi er da ikke så gamle om ti år?
*rynker pannen svakt*
*smiler forsiktig opp mot ham*
*like gode venner igjen som før*
*legger hodet inntil ham*

Zekiye;
- Ja .. da kan du vel bare gå til henne .. !
*Drar en hånd gjennom håret*
*Ser opp på ham*
- Hun er der nok fremdeles .. !

Jonathan;
*Hummrer lurt*
- Vel .. man trenger vel ikke å være gammel for å ha en slik en vel ??

Lucy:
*ler lavt*
-Joo ..

Jonathan;
*Hummrer*
- Neivell da ..

Nicholas:
*Ser kaldt på henne*
*hever øyenbryne*
*fnyser*
- Farvel.
*går ned mot døra*

Thobias:
*Ser fort opp på Carlos*
*senker blikket fort, skamfult*
*stryker Imogen over ryggen*
- Så..slapp av, jeg er her
*kysser kinnet hennes*
*kjenner hun synker sammen i armene hans*