Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*kommer seg ut med bare å ofre et smil til naboene*
*skyndter seg uti bilen igjen*
*smiler høflig mot nabomannen*
-Ok ..
*ser fort på Jonathan*

Larissa:
*stirrer på mannen som står foran datteren*
*løfter sin egen stav sakte mot ham*
*aner ikke i det hele tatt hvordan hun skal gå fram*
*skjønt det er han som har tatt Isabell, men antar han ikke er dum nok til å ha henne her*

Adrian:
*sparker staven hennes bort*
*ser kaldt ned på henne*
-Ikke prøv deg..
*skal til å si noe mer, men hører skritt*
*ser fort opp*
*hever et bryn*
-Din mor, Christine?
-Er det din mektige hær?

Jonathan;
*Skravler bare videre*
*Smiler og ler*

Christine;
*Hikster*
- Hun er mer en du noen gang har hatt !!
*Prøver å komme seg opp på bena*

Lucy:
*sitter en liten stund*
-Jonathan...
*forsiktig*
-Jeg tror vi..

Larissa:
*tar ham i å virke ufokusert et øyeblikk*
*alt hun trenger*
*skyter martyrio-våden i ham*
*ser han faller ned i bakken*
*holder staven stødig med begge hendene*
-Dette er for hva du har gjort med datteren min ..!
*freser*

Jonathan;
- Hva .. ?
*Vender hodet mot Lucy*
- EHm .. ja
*Snur seg mot naboen igjen*
*Nikker kort*
- Vi snakkes !
*Smiler skeivt*
*Ruller opp vinduet*
*Kjører ut derifra*

Christine;
*Hikster*
*Slenger seg i morens armer*

Lucy:
*sitter med varene på fanget*
*ser stivt ut av vinduet*

Larissa:
*klemmer hardt om henne*
-Er du ok ..?
*ser fort ned på henne*
*bekymret nyve i pannen*
*ser mannen i hjørnet begynner å våkne til igjen*
*slipper henne*
-Befalio !

Jonathan;
- Fikk du det du skulle ha .. ?
*Ser kort på henne*

Christine;
*Svelger*
*Ser ned på Adrian*
*Vender seg unna*

Lucy:
-Ja
*nikker stille*
*er ikke helt med ham*
*tankene langt bak i fortiden*

Larissa:
*går rolig nærmere*
*alvorlig*
-Hvor er barnebarnet mitt..?
*kan se han ruller med øynene*
*biter seg hardt i leppa av svaret*
-Bring henne hit.

Jonathan;
- Bra
*Svinger opp i innkjørselen*
*Parkerer og går ut*

Christine;
*Skuler på ham*
*Graver neglene inn i hånden*
*Hikster tørt*

Lucy:
*blir sittende*
*vil virkelig ikke gå inn der med ham*
*ikke mens ting er som de er*
*men innser at hun ikke kan bli sittende for alltid*
*går sakte etter*

Larissa:
*ser han forsvinner*
*snur seg og trekker datteren inntil seg igjen*
*svelger hardt*

Jonathan;
*Forstår ting*
*Men tydeligvis ikke alt*
*Skulle ønske han viste hva hun tenkte*
*Hva hun følte*
*Setter seg rolig ned i stua*
*Stille*
*Ventende på henne*

Christine;
*Hikster inntil henne*
- Tror du virkelig han kommer tilbake med henne ... ?

Lucy:
*tenker tilbake på Oliver*
*tenker på hva som kunne ha vært*
*aldri før tenkt på det slik*
*legger hendene foran ansiktet og gråter ut igjen*
*føler seg så råtten i forhold til Jonathan*

Larissa:
*hvisker*
-Jeg vet ikke ...
*klemmer om henne*
*svelger tungt*
-Vi må .. vi må nesten bare vente, vennen

Jonathan;
*Hører ting ikke er helt greit*
- Lucy ?
*Ser ut imot gangen*
- Lucy, går det bra ?
*Reiser seg*
*Bekymret*

Christine;
*Nikker stille*
*Vil virkelig ikke noe annet enn å ha veslejenta si tilbake*
*Siger ned i en stol*
*Tørker tårene*
- Han blir ikke å gi seg ..

Lucy:
*går fort inn i armene hans*
*hikser*
*klemmer seg inntil ham uten et ord*

Larissa:
-Du..?
*kysser pannen hennes*
*trekker datteren litt fra seg*
-Hva vil han med henne?

Jonathan;
*Rynker pannen*
*Viste det var noe*
- Skatt .. ?
*Legger armene rundt henne*
- Hva er det du tenker på .. ?

Christine;
*Trekker lett på skuldrene*
- Fostre henne opp ..
- Til å bli en av hans .. lakei, robot !
*Hikster*
- Blandt resten av barna til ..
*Rynker pannen*
- Hva de enn nå heter ..

Lucy:
*snufser*
*lukker øynene*
-Jeg vet ikke, jeg bare...
*svelger hardt*
*hikser lavt*
-Det var så tøft å se graven hans i dag..
*tør ikke riktig se på Jonathan*

Larissa:
*rynker pannen svakt*
*stryker henne over håret*
-Jeg forstår ikke helt..
*venter på at han skal dukke opp igjen*
*men venter forgjeves*

Jonathan;
*Nikker kort*
- Jeg forstår ..
*Drar hånden sin over kinnet hennes*
- Det er normalt ..
*Smiler trist*
- Du elsket ham ..

Christine;
*Rister på hodet*
- Ikke jeg heller er jeg stygt redd ..
*Drar hendene over ansiktet*
- Jeg må ..
*Reiser seg*
- Legge meg ned litt ..

Lucy:
*gløtter overrasket opp på ham*
*glatter raskt over overraskelsen*
*svelger stille*
*lukker øynene*
-Ja ....

Larissa:
*nikker rolig*
-Gå du ..
*blir stående*
*kan ikke tro hun var så dum at hun bare lot ham dra*
*kjenner samvittigheten gnager i maten*

Jonathan;
- Vil du prate med meg .. ?
*Legger hodet på skakke*
*Tørker bort tåren på kinnet hennes*
- Jeg tror vi begge trenger en utluftning ..

Christine;
*Går inn på værelset igjen*
*Kjenner tårene presser på igjen*
*Vet at han ikke kommer tilbake*

Lucy:
*nikker*
*fremdeles gråten i halsen*
*slipper ham sakte*
*hikser svakt*
-Beklager..

Larissa:
*hører døren til rommet går igjen*
*legger armene over hodet*
*lener seg mot veggen*
-Faen. Faen..
*kjenner tårene presser seg ut av øynene*

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Ikke tenk på det ...
*Smiler svakt*
- Sett deg i stuen .. jeg ordner en kopp te til deg .. ok ?
*Stryker henne nok en gang over kinnet*

Christine;
*Gråter seg i søvn*
*Orker bare ikke mer*

Lucy:
*sender ham et tårefylt, men varmt blikk*
-Takk..
*setter seg ned i sofaen*
*tørker seg under øynene*
*ser sminken smitter av*
*gnir seg rundt øynene til alt er borte*

Larissa:
*hører brått en høy lyd*
*snur seg fort*
*ser han er tilbake med barnet i armene*

Adrian:
-Ikke svar henne på hvordan.
*legger rolig Isabell over i armene på Larissa*
*alvorlig*
-Jeg kommer ikke tilbake, men .. ikke se bort ifra at noen andre vil det.
-Dette er et meget kraftig barn. Vit det.
*ser hun skjønner veldig lite*
*borte igjen før hun får spurt*

Jonathan;
*Steller istand*
*Kommer inn med en kopp til henne*
*Setter seg like ved henne*
- Pass på .. den er varm
*Smiler svakt*

Lucy:
*tar imot med begge hender*
-Takk..
*spak i stemmen*
*ser ned i kruset*
*drikker rolig fra det*
*kjenner varmen sprer seg helt ned i tærne*
*lukker øynene og smiler svakt*
*trengte det*

Larissa:
*vugger på barnebarnet*
-Ssj...
*ser fremdeles litt forvirret etter ham*
-Hysj... vi skal la mamma sove litt, hva..?

Jonathan;
*Strekker seg etter sin kopp med lunken kaffe*
*Smiler svakt*
- Beklager .. for at jeg har vært så treig ..
- Med alt egentlig ..

IM; God natt ! Tidelig opp i mårå -.-*

Lucy:
*ser bort på ham*
*stille*
-Er det noe du har på tankene ..?
-Du har vært .. vært mye fraværende i det siste.

IM: Hahahhaha (: