Harry Potter Rollespillet 103 :O

Synne:
*trekker dynen over datteren*
*smiler svakt*
*ser hun har sovnet allerede*
*blir stille når hun hører hva han sier*
-Ja.
-Men behøver du å være så kvass?
*ser ikke på ham*

Will:
*føler seg ikke hel før han har ham i armene sine*
*et lite stikk i ham ved tanke på at det er Noah som snart vil stå slik*
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*
-Vi har hele natten..

Larissa:
*kommer inn med både Norwan og Melania*
*ser Sencario og Keran har sovnet*
*samt Christine og Isabell*
*legger merke til at Sina ikke er tilbake ennå*
*rynker pannen svakt*
*lukker døren stille*
-Hysj ..
*smiler svakt mot Norwan*

Thobias:
*snur blikket mot henne*
*hever øyenbryne svakt*
- Kvass?
*setter seg forsiktig opp*

Enya:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*vil smile ved tanken på natten fremfor dem*
*så full av bekymringer, klarer det bare ikke*
- Jeg må finne Imogen og Therana...
- De er ikke i borgen, jeg har sjekket alt.

Sencario:
*åpner det ene øyet forsiktig*
*grynter svakt*
*rynker pannen mot ungene*
*ser spørrende på kona*

Synne:
*biter seg i leppa*
-Du bare ..jeg vet du har det litt vanskelig nå, men.
*svelger hardt*
*klemmer om hendene sine*
-Men du trenger ikke la det gå utover våre barn, gjør du?
-Ser du ikke at de allerede siger unna deg?
*forsiktig i tonen*
*vet hvordan han kan klikke*

Will:
*kjenner smilet blekner litt*
-Ja.
-Jeg skal hjelpe deg.
*slipper henne*
-Er du sikker på de ikke er her?

Larissa:
-Wills..
*ser Norwan blir som en proppel øyeblikkelig, og løper rundt*
*setter seg ned med Melania på fanget*
-Jeg kunne ikke si nei.

Thobias:
*ser lenge på henne*
*ser fort bort*
*klemmer fingrene hardt inni madrassen*
- Javel....
*gir ikke noe skikkelig svar*

Enya:
*nikker fort*
- Ja, jeg har sett over alt...
*stille*
- Sally har lett i byen, hun kjenner den bedre enn meg, men ingenting..
*sukker gråtefult*

Sencario:
-å?
*ser ned på ungene*
- Det kunne jeg...
*alvorlig*
*rynker pannen svakt*
- Hva skulle han da?

Synne:
*ser endelig på ham*
-Thobias, jeg mente ikke..
*svelger hardt*
*legger hånden nølende over hans*
-Jeg mente ikke det sånn.

Will:
-Ok ..
*nikker stille*
-Ok, du blir her i borgen, ser gjennom en gang til.
-De kan ha kommet inn igjen.
*er klar over at det er en alvorlig situasjon, men ville så mye heller ligget i sengen med henne*
*går selv mot døren*
*og mot landsbyen*

Larissa:
*trekker stille på skuldrene*
-Ikke vet jeg.
*ser fort på Norwan*
-Hysj..!
-De andre sover, ser du?
*ser batteriet går ut av ham og at han setter seg ned på gulvet*
*må flire*
*stryker Melania gjennom håret*

Thobias:
*sukker irritert*
- Neida...
*lukker øynene tungt*
*en blanding av utrolig irritert og enig*
*innser det jo selv og*

Enya:
*nikker blekt*
- Ok..
*går like etter ham, men snur og fortsetter nedover de mørke gangene*
*hekter den ene fakkelen ned fra veggen*
*går nedover*

Sencario:
-Å...
*ser ned på ungene*
*kan ikke fordra Will, men har ikke noe imot ungene*
*flirer svakt av Norwan*
- Trøtt ey?

Synne:
*setter seg inntil ham*
*lener haken mot skulderen hans*
-Hva skal jeg si..?
*hvisker*
-Jeg er så dødelig sjalu, Thobias.
-Elsker du henne fremdeles?
*øynene fulle av tårer*
*brent seg på ham før*
*redd for å gjøre det samme igjen*

Will:
*ser seg om i landsbyen, som nå vekkes til live*
*trekker hetten langt ned i ansiktet*
*trenger ikke å gjenkjennes akkurat nå*
*trasker gjennom gatene*
*går gjennom byen, forbi alle barene, og mot husene*

Norwan:
*flirer uskyldig*
-Neei..?
*tenker ikke over at faren ikke er der*
*egentlig ganske vant til det nå*

Thobias:
*åpner øynene og ser henne inn i de gråtefulle øynene*
*sukker oppgitt, men smått lettet*
- Jeg elsker deg!
- Ingen andre...det vet du
*stryker henne over kinnet*
- Du....jeg..har jentevenner, men det er det de er, venner..!
*klemmer om henne*

Enya:
*sniker seg mellom gangene*
*nødt til å finne døtrene*
*har et talent til å tviste seg inn i problemer*
*latt døtrene arve den*

Sencario:
*flirer svakt*
- Åjo , det er du..!
*gjesper stort*
- Tro meg...

Synne:
*lukker øynene og kjenner en tåre finner veien ned mot munnviken*
-Unnskyld.
*legger en hånd over munnen for å dempe hikset*
*legger hodet mot skulderen hans*

Norwan:
*ser lenge på ham*
*gjesper sakte selv*
-Neej..
*spretter opp på bena igjen*
*kryper under sengen*
-Aldri!

Larissa:
*rister oppgitt på hodet*
-Er du ikke glad for at han ikke er vår?
*flirer svakt*
*holder om Melania*

Will:
*har ikke peiling på hvor de kan ha gjort av seg*
*men må bare prøve og se seg rundt*

Thobias:
*sukker tungt*
- Synnemor...
*klemmer hardt og lenge om henne*
*lukker øynene sakte*
*smiler svakt*

Sencario:
- Han får nå springe til han sovner
*flirer svakt*
*lukker øynene, gjesper stort*
- Kom Sina inn med deg forresten?

Jonathan;
*Stryker nok en gang henne over dynen*
*Sukker stille*
*Vil ikke gå fra henne, men må*
*Immiverer hjem igjen*

Zekiye;
*Snur seg og går inn igjen*
*Orker ikke mer diskusjon med ham*

Synne:
*svelger hardt*
*føler seg så dum*
*sier ingenting i fare for å virke ennå dummere*
*bare holder seg i armene hans*

Larissa:
*rister på hodet*
-Nei..
*sukker*
-Jeg vet ikke hvor hun ble av.

Lucy:
*bryter sammen igjen*
*hulker under dynen*
*har så forferdelig vondt der hun ligger*
*aldri trodd hun skulle gjennomgå dette*

IM: Dakar Lucy

Thobias:
*klemmer lenge om henne*
- Synne..
*Ser ned på henne*
*smiler svakt*
- Jeg elsker deg, hører du?

Sencario:
*nikker stille*
*gitt opp å ha kontroll på ungene*
- hun er vel med Therana.....

Nicholas:
*står der han står*
*lukker øynene hardt igjen*

Synne:
*snufser*
*nikker fort*
-Jeg elsker deg også
*grøtete i stemmen*
*klemmer seg inntil ham*

Larissa:
*trekker på skuldrene*
*hører Melania trekker et langt gjesp*
*reiser seg opp med henne på armen*
-To døtre er mer enn nok.
*sukker*
*ser fort mot Keran og smiler svakt*
*legger pikebarnet ned i sengen*

Thobias:
*sitter med henne i armene en lang stund*
*klemmer stille om henne*
- Imogen og jeg..og Saybia og for den del... er bare venner...
*Ser ned på henne*
- Jeg vil ikke at du skal gå rundt og være redd for noe annet..!
*myk i stemmen*

Sencario:
*smiler svakt*
*hadde litt mer enn to søstre når han vokste opp*
- Vel vel...
*Ser ned på Norwan*
*løfter på Kenan*
- Tror gutta boys skal i seng og jeg..!

Synne:
-Unnskyld..
*hvisker opp mot ham*
*blunker bort tårene*
*men har hørt det før*

Larissa:
*smiler svakt*
-Ser slikt ut..
*hører Norwan protesterer høylytt*
*men får ham i sengs*
*lar Sencario ta seg av sønnen*

Thobias:
*en blanding av bitterhet og fornøyelse av å se henne så sjalu*
*vet det er han selv som har gjort henne slik*
- Jeg mener det.
*ser alvorlig på henne*
- Men Imogen hun....
*ser mot vugga*
- Har to barn, og de kan ikke bare være her..!
- Kan ikke bare forlate dem slik..

Sencario:
*går lett Kenan i seng*
*har jo allerede fått ham til å sovne*
*gjesper svakt selv*
*går rolig inn til kona*
- Alt bra med deg?
*legger armen rundt henne*

Synne:
-Jeg vet det..
*hører han fortsetter å snakke*
*lukker øynene*
-Jeg vet det, Thobias!
*trekker seg ut av armene hans*
*legger hodet i hendene*
*vet ikke hva hun skal si, hvor hun skal begynne*
*så mange rasende ord som hun vil skrike mot ham*
*men får seg ikke til å gjøre det*

Larissa:
*smiler spakt*
*trekker på skuldrene*
-Sliten.
-Alt dette ..
*sukker svakt*
-Det er for mye på for kort tid.

Thobias:
*Ser vaktende på henne*
- Du skjønner min situasjon...sant?
*stille*
- Jeg... jeg tror Imogen lyver, at det ikke er Ramsleys barn, det er mine..!
- De ligner jo på meg!!!
*peker mot barna*
- Og jeg skjønner dette er tøft for deg, men hjelp meg å finne henne da, så slipper du fortere unna!
*så frustert at det går ut over henne, for øyeblikket*

Sencario:
- Så sant...
*klemmer forsiktig om henne*
- Jeg hater denne øya... dette galskapet!
*freser*
- Men takk og pris heter ikke unga våre venster eller draconiz.

Synne:
*tør rett og slett ikke å si noe til ham*
*nikker lydig*
*snufser svakt inn i hendene*

Larissa:
*smiler varmt opp mot ham*
-Ja ..
-Heldigvis.
*kysser ham forsiktig*

Thobias:
*Ser stivt på henne*
*hadde ventet en annen reaksjon*
- Godt....
*reiser seg sakte*
*setter seg på huk forann henne*
- Da går jeg og leter etter Imogen , nok en gang...ok..
*kysser lippene hennes kjapt*

Sencario:
*kysser henne forsiktig tilbake*
*smiler svakt*
- Hm...
*kysser henne igjen*

Synne:
*kysser ham forsiktig igjen*
*ser lengtende etter ham*
*svelger hardt*
*synker ned i sengen etter han har gått*
*gråter ut sine fortvilelser i puta*

Larissa:
*smiler svakt mot ham*
*ser fort mot barna*
-De sover ..
-Blir du med ut?

Thobias:
*lett igjennom hele borgen*
*gjennomsøkt hvert hus i byen*
*men gir faen meg ikke opp ennå*
*går nedover mot den levende byen*
*kan ikke forstå hvordan piratene klarer å jobbe hardt om dagen og feste om natten*
*nødt til å finne henne*
*nødt til å vite*

Sencario:
- Spørs hvor pent du spørr det..
*flirer lurt*
*legger armene om henne igjen*

Imogen:
*slenger seg rundt halsen på Xander*
- Du reddet søsteren min..!
*hikser*
*kysser ham hardt på kinnet*
- Takk..!!!
*ser Therana begynner å komme til hektene igjen*

Therana:
*kjenner en forferdelig iling i magen*
*stønner av smerte, setter seg opp*
- Mogen?
*hikser sårt*
*får søsterens armer om seg*
*hører hun hvisker at alt skal gå bra*

Larissa:
*blunker fort med øyevippene*
*smiler bredt*
-Vær så vær så vææær så snill, pene kjekke snille mannen min?
*holder om rundt nakken hans*

Will:
*har ennå ikke funnet dem*
*begynner å bli temmelig fortvilet*
*går tilbake gjennom landsbyen*
*får bare håpe at Enya har noe bedre enn hva han har med seg*

Sencario:
*flirer*
- Ååh, du kan bedre enn det..
*senker blikket fra øynene, til lippene, til brystene*
*humrer*

Thobias:
*river seg i håret*
- Helvette Imogen, hvor er du?!
*brøler mellom to smale smaug*
*hører brått en velkjent stemme bak seg*
- Mogen,..!!!
*lettet og rimelig forbannet*
*får henne i armene*
- Hvor faen har du vært hele tiden!?
*skriker mot henne*
- Jeg trodde du var død?!
- Hvordan skulle jeg vite noe som helst!!!
- UNGENE DINE!

Imogen:
*kjenner haka dunker hardt mot brystet når han rister henne*
- Sorry..jeg...
*ser opp på ham*
- Unnskyld...Unnskyld..UNNSKYLD!!!
*skriker tilbake, orker ikke mer risting*