Harry Potter Rollespillet 103 :O

Saybia:
- Nei... det vil du vel sørge for?
*freser*
- Som du alltid har gjort !?

Imogen:
*våkner brått til*
*stønner svakt, tar seg til hodet*
*føler seg helt ør og tørr i halsen*
*lytter etter andre, men hører ingen*
*aner ikke hvor hun er, husker ikke*

Zekiye;
*Gir henne en på tryne istedenfor*
*Biter kjeven sammen*
*Slår seg fra Nicholas og går fort tilbake den veien hun kom fra*

Saybia:
*stykker mer enn hva det gjør vondt*
*stivner til*
*stirrer etter henne*
- HELVETTES HORE!!!!!
*holder seg for kinnet*

Nicholas:
*løper etter henne*
*puster rolig ut, nære på*
- Zekiye..!
- Kjære..!!

Imogen:
*går sakte ut på det kalde gulvet*
*rynker pannen svakt*
*skubber bort laknet forann vinduet*
*stirrer ut i solskinnet, kjenner varmen slår mot henne*
*rister svakt på hodet*
*kommer brått på hvor hun er*
*snur seg*
- Xander...?
*myser inn i det mørke rommet*
- Xander...?

Zekiye;
- Nei Nicholas !
- Du har gjort nok !!
*Rasende*
*Går inn på værelset*

Xander;
*Grynter*
*Rører litt på seg*

Nicholas:
*får døra smelt i tryne*
*lukker øynene hardt*
- Værsåsnill..!
- La meg i det minste forklare..!!!
*banker på*
- Zekiye..!!

IM: omg eg hate nic atm.

Imogen:
*snur seg mot senga*
*rynker pannen svakt*
*smiler svakt*
*sukker lettet ut*
- Jeg går bare i badehuset..... det lukter gris her..
*rynker på nesen*

Zekiye;
- Hvorfor skal du forklare når du har hatt kjangsen så lenge ?!!!
- Hva er det vel mer å forklare enn hva hun har sagt ?!!
*Raser*
- DU HAR BRUKT MEG !!!

Xander;
*Reagerer ikke*
*Sover videre*

Nicholas:
*skaller pannen inntil døra*
*sukker tungt*
- Det... herregud, det...det er ikke slik hun har sagt, svart på hvitt...!!!
*går brått opp for ham at barnet hans er dødt*

Imogen:
*går ut i den steikende sola*
*stønner svakt*
*føler seg ør etter gårsdagen*
*kan ikke huske særlig*
*kjenner bare raseriet bruser i årene ved tanke på foreldrene*
*snirkler seg bortover mot badehuset*

Zekiye;
*River opp døra*
*Ser opp på ham*
- Hvorfor ?!
- Hva hadde jeg gjort som var så inderlig ga .. !
*Klynker*
*Utslitt av all krangling og roping*

Nicholas:
- Vennen....
*legger forsiktig armene om henne*
*holder henne litt fra seg*
- Det... du gjorde kanskje ikke noe galt..men...prøv å forstå..
*stille*
- Det var en downer i vårt forhold, og... du vet... Saybia var..fristende.

Imogen:
*nærmer seg badehuset*
*Ser brått en hun drar kjensel på*
*rynker pannen hardt*
*ser han er dekket av blod på overkroppen*
" Lewis..."
*går sakte nærmere*
*Ser han gnikker og gnir for å få det bort*
*stivner til*

Zekiye;
*Freser*
- Fristende meg i ræva .. !!
*Prøver å gjenskape balansen sin igjen*

Lewis;
*Gnir og gnir*
*Strever stort med å få det av*
*Føler det bare kommer tilbake*

Nicholas:
*prøver å møte blikket hennes*
*stille*
- Du var jo aldri der..!!!
*sukker håpløst*
- Hva skulle jeg gjøre..!?

Imogen:
*rynker pannen svakt*
" Hvorfor skulle Lewis være dekket med blod?"
*Ser ingen sår på kroppen hans*
*stivner*
*kan se blodsporene fra borgen*
*går sakte etter dem*
*holder et øye med ham*
*kjenner angsten griper til, redd hun kjenner den som blodet kommer fra*

Zekiye;
- Værtfall ikke rotet med søsteren min !!!
*Gjenvinner balansen*
- Du er så .. ÅRH !!
*Går inn på rommet igjen*

Lewis;
*Banner for seg selv*
*Skrubber seg selv bare til blods*

Nicholas:
- Kiye...
*Stille*
*sukker tungt*
- Slapp av vennen.... tenk på barnet!
*aner ikke hva han skal si eller gjøre*
*lukker døra bak dem*
- Det er meg du skal være sint på, ikke Saybia..!!

Imogen:
*løper inn på det nærmeste rommet*
*ser lillesøsteren ligger i en damm av blod*
*stirrer ned på henne*
- Åherregud, Ana..!!!!
*løfter henne halveis i armene sine*
*brekker seg av lukta der inne*
- Ana..!!!
- Hører du meg!?
*prøver å dra henne med seg ut på gangen*

Zekiye;
- Jeg er ikke sint, jeg er forbannet, og det på dere begge !!!
*Setter seg ned i en stol*
- At du kunne .. !!
- Og at du i det hele tatt har holdt det hemmelig for meg !!

Nicholas:
- Du holdt hele jobben din hemmelig for meg!!!
*ser ned på henne*
- Er det bare du som skal ha lov til å gjøre feil, ikke jeg!?
*hever armene*
*sukker tungt*
- Du ... er så blodig... sneversynt!!

Imogen:
*klarer på magisk vis å få søsteren med seg ned til Xanders place*
*likblek i ansiktet når hun slipper Therana ned på senga*
- Xander..!!
*løper over mot senga hans*
- Xander, hjelp meg, værsåsnill..!!

Zekiye;
- Jeg ser ikke at jeg førte generasjonen videre med noen andre .. !!
- Det er en stor forskjell Nic !!
- Hvorfor skal du alltid være så trangsynt !!?
*Oppgitt*
*Legger hodet i hendene*

Xander;
*Stønner svakt*
- Hvaa .. ?

Nicholas:
*ser hardt ned på henne*
- Det var aldri meningen at skulle skje..!!
*sukker oppgitt*
*ser taust bort*
*har ikke mer å si*

Imogen:
*hikser*
*rister i ham*
- Værsåsnill, Xander..!
- Søsteren min blør snart i hel..!!
- Hun har nesten ikke puls!

Zekiye;
*Sitter lenge i taushet*
*Lukker øynene og drar hendene over ansiktet*
*Hører Emma roper fra soverommet*
*Sukker tungt*
*Reiser seg*

Xander;
- Ikke nå ..
*Snur seg*

Nicholas:
*allerede oppreist*
- Jeg tar det....
*går fort ut av rommet og inn til datteren*
*begynner å innse fakta, at forholdet mellom ham og Zekiye henger i en veldig tynn tråd ved navn barn*
*løfter Emma opp i armene*
- Hei vennen...
*vugger stille på henne*

Imogen:
- Xander..!!!
*trør låret på den ene siden av ham, og bøyer seg over ham*
*legger hånda på kinnet hans, og trykker ham mot seg*
- Værsåsnill..!!!
- Søsteren min blør i hel!
*hikser desperat*

Zekiye;
*Kommer etter*
*Stiller seg i døra*
*Ser på dem*
*Har ikke mer og si*

Xander;
*Sukker*
*Drar hendene over ansiktet*
*Dras opp*
- Okok .. !

Lucy:
*holder inne hiksene og gråten*
*nikker stille, men går opp for henne at han muligens ikke kan se det*
*ligger fremdeles under dyna*
-Ja ..
*hvisker*
-Bare gå.

Larissa:
*kommet over det verste sjokket ved Sinas lille eventyr*
*har nå skjelt henne ut så det holder*
*overrasket over at hun bare bøyde hodet og tok i mot*
*fikk ikke noe slengt tilbake denne gangen*
*så hun gikk og la seg*
*svelger hardt*
*går rolig ut i gangen*
*må lufte tankene*
*så klamt og tett inne på det lille rommet*
*går i sin egen verden*
*krasjer brått i Will*
*ser fort opp*
-Åh, herregud som du skremte meg.

Will:
*smiler fort*
-Beklager.
-Jeg bare lurte ..
*ser hun hever et bryn*
*sukker*
-Kan du passe barna mine?
-Bare en liten stund.

Larissa:
-Så du kan hva?
*legger armene i kors over brystet*
-Krype tilbake i sengen til Enya?
*hører han sukker*
-Nei! Hun er gift!
-Herregud, gå tilbake til ungene dine William.
*begynner å gå videre*

Enya:
*sitter fortvilt bortgjemt på rommet*
*hodet i hendene*
*hikser manisk*
*kan ikke tro at dette virkelig skjer*
*forferdelig samvittighet ved å gå fra Therana slik, men klarte det ikke*

Imogen:
- Skynd deg..!!!
*drar ham kjapt opp*
*løper over mot søsteren*
*Ser hun blekner og blekner ennå mer*

Nicholas:
*holder på datteren*
*står med ryggen mot Zekiye*
*sukker tungt*

Saybia:
*Ser måneblåst ut når hun kommer inn igjen med alle ungene*
*tatt sløret over halve ansiktet*
*ser ikke ut, og vil ikke at ektemannen skal få en ny grunn til å klikke*

Will:
*Griper henne om håndleddet*
-Larissa ..
*ser alvorlig på henne*
-Vær så snill.
-Du skylder meg.

Larissa:
*vrir seg ut av grepet hans*
-Greit!
*freser svakt*
-Men at du aldri lærer..
*snur seg for å gå*
*hører han går i motsatt retning*

Leon:
*forstår ikke hva som går av kona*
*men ikke helt i form selv*
*ligger utslått på sengen*
*kjenner feberen herjer gjennom kroppen*

Thobias:
* helt fortvilt *
*skulle levere ungene til Imogen, men finner henne ikke*
*fått vite om alt dette med Ramlsey, og at Will er den nye sjefen*
*drar hendene frustrert igjennom håret*
*raser ut , nok en gang, i gangene for å finne henne*
*støtter brått på Will*
*freser rasende*
- Hvor er hun !?
- Har du kanskje drept henne og?!
*brøler*

Saybia:
*skynder seg inn*
*får ungene inn på rommet*
*Ser de herjer avgårde, og at barnepasserne tar over*
*irriterer seg grenseløst over luksusen Leon krever*
*hører en bitter stønning*
*rynker pannen svakt*
*går innover mot soverommet*
- Skatt?
*Ser han ligger utstrakt på sengen, blek*
- Er alt ok?

Will:
*hever brynene ned mot Thobias*
*ser på ungene i armene hans*
*legger ikke skjul på at han er overrasket over at han har dem i armene*
-Imogen?
-Nei, jeg har ikke sett henne.
*overhører med vilje hva han sier*

Leon:
*sender henne et kjølig blikk*
*legger seg tungt tilbake igjen*
*stryker den kalde kluten over pannen sin*
*sukker tungt*
*synes forferdelig synd i seg selv*