Harry Potter Rollespillet 103 :O

IM: Hahha, Leon e så mannfolk x´D de blir så sjuke når de fust blir det og xD

Thobias:
- Å, virkelig?
*freser*
- Jeg har sjekka i hvert forbanna innsmøtt på øya, hvert forbanna horehus..!
- Hun er forsvunnet!!!
*hardt i stemmen*
- Forlatt ungene..... til meg... ingen god mor ville gjøre det.
- Men ingen god far ville drept datterens ektemann når hun venter barn med ham!!!
*forbanna.!!*

Saybia:
*lar sløret falle ned på skulderen*
- Trenger du noe?
*sukkersøt i stemmen*
*ser han er i et elendig humør*
*kjenner det brenner over det høyre øyet*
*allerede blitt hoven og blå*

IM: mannfolk faktisk!! alle mine mannerollar blir så femi x)

Will:
*ser rolig på ham*
*armene i kors over brystet*
-Vil du at jeg skal ta dem?
*orker virkelig ikke bry seg med Thobias mer*
*bare glad Imogen er ferdig med ham, at ungene ikke var hans likevel*

Leon:
*hever brynene svakt når han ser henne*
-Hva faen har skjedd med deg?
*sliten i tonen*
*lukker øynene for å få kontroll over kvalmen*

IM: Du e jenta, det blir vanskelig å ver maskuline då x) blir liksom harry då xD

Thobias:
*mange harde følelser mot mannen fremfor seg*
*sett hvor elendig far han kan være, og hva det har gjort med dem rundt ham*
- Nei.
- En mann som dreper broren sin... gud vet hva han kan finne på med barnebarna.
*forsvinner av gårde på videre leting*

Saybia:
- Ingenting.....Kiye...
*stille*
- Skal jeg finne noe til deg..?
*står matt hvor hun står*

Will:
*mye han vil si*
*og enda mer han vil gjøre*
*men bare knytter neven sammen og lukker kjeften og går*
*vet det bare blir ille for ham selv om han gjør noe*

Leon:
*gløtter mot henne*
-Zekiye?
-Hva nå?
*ligger over dynen*
*forferdelig varm*
-Åpne vinduet.

Thobias:
*klemmer ungene hardt inntil seg*
*hater Will så intenst, pga så mange likheter med Robin*
- Sååsåå...
*ser ned på jentene*
- Vi skal finne mamma...
*irritert over at Synne protesterte på at han ville finne Imogen*
*at hun ikke forstår at de bare er gode venner*

Saybia:
- Ingenting..
*mumler*
*skynder seg mot vinduet, klemmer hardt til og åpner*
*går taust mot vannbøtta, griper kluten fra pannen hans på veien og stapper oppi*
*vrir den godt*
*legger den forsiktig ned på panna hans igjen*

Will:
*kommer inn igjen til Enya*
*ser hun er helt knust*
*legger armene om henne og bare sitter der med henne*
*trenger ikke si noe*

Leon:
*lukker øynene i nytelse*
*sukker svakt*
*legger hånden på hennes*
*trekker henne ned på sengen*
*tvinger øynene opp*
-Hva har skjedd..?

Enya:
*hikser inntil skulderen hans*
*klemmer seg forsiktig inntil*
- De kommer til å finne henne..!
*hvisker gråtefult*

Saybia:
*ser tungt ned på ham*
- Ingenting... det... Kiye som fant ut at jeg fortjente bank...
*lukker det andre øyet, får ikke opp det høyre*
*fryser i det lille rommet*

Will:
-De kommer ikke til å finne henne..
*vugger henne rolig*
*kysser pannen hennes*
*alvorlig*

Leon:
-Hvem fortalte henne det?
*brått kald*
*går ut i fra at det var det de kranglet om*

Enya:
*legger hodet hardt inntil brystkassen hans*
*hikser sårt*
*lar ham dulle med henne*
*vet likevel hva som kommer til å skje*

Saybia:
- Nicholas vil jeg tro..
- Det var bare han som visste det...
*holder øynene lukket*
*stille*

Will:
*vet også at han kan styre en god del i dette spillet*
-Jeg kan stenge av Øya fra resten av omverden.
-De vil nok finne oss, men.. det vil ta lenger tid.
*stryker henne over håret*

Leon:
*sukker tungt*
-Hvorfor skulle han gjøre det?
*gnir seg i pannen*

Enya:
*Ser sakte opp på ham*
*smiler trist*
- Har du kontrollen...?
*forsiktig, for ikke å få ham sint*
- Jeg mener... det har gått så kort tid..

Saybia:
- Ikke vet jeg...
*ser bort*
*stille*
*vil helst bare forsvinne bort*
* føler seg dum, men mest av alt såret*

Will:
-Det er ikke som i England.
*smiler svakt*
-Tronen har vært i slekten helt siden tidenes morgen
*stryker henne forsiktig over kinnet*
-Jeg har kontrollen nå.
*reiser seg*
-Jeg skal ta meg av det med en gang.

Leon:
*kjenner det rører i magen*
*setter seg fort opp i sengen*
-Han er sikkert sint ..
*freser svakt på vei mot badet*

Enya:
*Skjelver i stemmen*
- Takk..
*hvisker*
*tårer i øynene*
*drar hendene igjennom håret*

Saybia:
*Ser tungt etter ham*
- Det er det ikke bare han som er...
*sukker stille*
*legger hodet i hendene*
*trett av alt stresset på øya*
*drittlei av alt*

Thobias:
*åpner døra med albuen*
*klemmer hardt om jentene*
*går rolig inn på det mørke rommet*
- Synne...?
*roper inn*

Will:
*går for å fikse*

Leon:
*står bøyd over doskålen vel og lenge*
*aner ikke hva det kan være*
*ufattlig sliten selv*
*glemt hvordan en så enkel sykdom kan slå en ut*
*tumler tilbaket til senga etterpå*

Synne:
*sitter med Dream på fanget*
*forteller eventyr for å få henne til å sovne*
*ser opp når hun hører navnet sitt*
-Hysj ..!!
*stivner når hun ser hvem han har på armene*
*ser stivt ned igjen på datteren*
*fortsetter fortellingen*

Saybia:
*ser forsiktig opp på ham*
- Jeg skal finne ei bøtte...
*stille*
- Sikker på at det ikke du som er blitt gravid?
*prøver seg på en liten vits*

Thobias:
*kjenner blikket hennes irriterer ham grenseløst*
*lukker døra litt hardere enn ment*
*setter seg tungt ned på sofanen*
*legger seg bakover med jentene på brystet*
*lukker øynene sakte*
- Så....hysj..

Leon:
*ikke i humør til vitser*
*legger kluten over øynene*
*sier ikke mer til det*

Synne:
*hører den svake snorkingen fra Frodo*
*smiler svakt*
*ser Dream gjesper*
-Litt trøtt likevel, du...
*smiler varmt når hun rister på hodet*
*fortsetter eventyret*

Saybia:
*Ser forsiktig ned på ham*
*sukker stille*
- Unnskyld
*tårer i øynene*

Thobias:
*kan ikke skjønne at han ikke er faren til barna*
*synes de ligner, i både sinn og oppførsel*
" Se på de nå"
*åpner øynene*
- Herregud, dere snorker jo som broren deres..!

Leon:
*sukker tungt ut*
*vil aller helst sove*
-Jeg vil ikke høre det, Saybia.
-Det er borte nå.

Synne:
*ser fort opp på Thobias og barna*
*smiler svakt ned til Dream*
-Gå og finn pysjen din.
*rusker henne i håret*
*ser hun går avgårde*
*ser rolig over på Thobias*
-Fant du ikke Imogen..?
*forsiktig, forsiktig*

Saybia:
*tørker fort bort vesken fra det dårlige øyet*
*svelger det fort bort*
- Får jeg..?
*Ser ned på madrassen*
*føler seg dårlig selv*

Thobias:
- Nei...
*mørk i stemmen*
*sukker tungt ut og legger hodet bak på sofanen*
*stirrer opp i taket*
- Men jeg traff Will
*lager til et rasende grimas*

Leon:
-Om du vil omgi deg med alle de forbaskede bakteriene, så værsågod.
*kjølig*
*kniper øynene hardt sammen*
*føler seg virkelig elendig*

Synne:
-Åh.
*stille*
*stryker Frodo fort over håret*
*ser Dream kommer inn igjen*
*smiler svakt*
*hjelper henne på med pysjamasen*
-Hva sa han da?

Saybia:
*sier ingenting, men begynner å kjenne seg temmelig dårlig selv*
*legger seg lett nedpå*
*lukker øynene*
*hoster hult*

Thobias:
- Ikke mye.
- Hei, nei jeg vet ikke bryr meg ikke jeg ser du jeg er et forbanna dritthål!
*freser*
*hører Liz klager*
*klemmer henne inntil seg*
*sukker tungt*
*frustert*
*ser fort over på Dream*
*prøver å roe seg for deres skyld*
- God natt da

Leon:
*tar ikke lang tid før han må lene seg over bøtta*
*kjennes ut som om alle innvoller skal følge med*
*banner høyt og lenge når han dumper seg ned i senga igjen*

Dream:
*ser lenge på faren*
*lagt merke til at han har vært i dårlig humør lenge*
*kryper opp i sengen og klemmer moren hardt*
-Natta..
*legger seg under dynen*

Synne:
*ser lenge på Thobias*
*slukker nattbordlyset*
-Du burde vel legge dem også.

Saybia:
*blir liggende ved siden av ham*
*lukker øynene og faller inn i feberfantasier*

Thobias:
- Skal jeg ikke få klem..?
*ser etter datteren*
*sukker svakt*
*Ser fort opp på Synne*
- Jada...
*ser tvillingene allerede har sovnet*
*reiser seg sakte*

Synne:
*følger ham med blikket*
*fryktelig redd for at han og Imogen fremdeles holder på*
*hørt flere ganger fra ham at det er absurd, men klarer ikke la det gå*
*siger ned på senga*

Will:
*kommer tilbake til Enyas rom*
-Da var litt tid spart ..
-Går det bra med deg?

Thobias:
*kommer tomhendt inn på soverommet*
*drar av seg skjorta på veien*
*hendene igjennom det halvlange håret*
*stuper ned ved siden av Synne*
*sukker tungt*
- Sorry, men jeg må finne henne....
*stirrer i taket*
- Du skjønner det?

Enya:
*snur seg mot ham*
*søvndruss i øynene*
*smiler slapt*
*nikker sakte*
*bare sniker seg inn i armene hans*

Sencario:
*sitter og halvsover i stolen*
*kom aldri så langt i nattahistorien til Kenan*
*sovna både han og sønnen*