Harry Potter Rollespillet 103 :O

IM: Rupert Grint beskriver seg selv som en som har mye til felles med sin rollefigur, Ronny Wiltersen. Da han som tiåring første gang spilte i Harry Potter og de vises stein, innrømmer han at på samme måte som Ronny ikke alltid var den mest oppmerksomme eleven. En dag da de filmet en klasseromscene, moret han seg med å tegne kruseduller med fjærpenner og blekk på pultene, og avsluttet med å tegne et bilde av Alan Rickman, et bilde som han sier var " temmelig lite smigrende". Dessverre klarte han ikke å gjemme bildet for Alan før han, rom Rupert forteller nesten alltid var "i rollen" listet seg opp bak ham på en Slur aktig måte og oppdaget karikaturen. FOr Rupert var ALan på den tiden " ganske skremmende" og han var temmelig redd for reaksjonen hans. Til Ruperts store overraskelse ga Alan uttrykk for at han likte tegningen og endte med å beholde den. " Jeg tror nok at jeg overdrev noen av trekkene hans" innrømmer kunstneren" men jeg tror ikke jeg vil si noe mer om det "

Sencario:
*smiler lurt ned mot henne*
- Du stinker...
*flirer*
- Badehuset?
*hever øyenbryne svakt*

Saybia:
*skvetter til*
- Oj....
*siger ned på kne*
*stryker henne forsiktig over magen*
*ser fort på Nicholas*
- Finn vann..!!!
*freser rasende*

Enya:
*smiler svakt opp til ham*
*klemmer seg inntil ham*
*så utrolig lettet og takknemmelig*

Jonathan;
*Åpner bildøren for henne*
*Hjelper henne litt*
*Smiler kort*
*Lukker døren igjen og setter seg inn på den andre siden*

Zekiye;
*I gang med fødselen*
*Utslitt allerede før hun er begynt*
*Kjenner hvor ydmykende det er å ha søsteren der*

Nicholas:
*glad for ikke være den som må stå og ta imot*
*griper tak i Emma og løfter henne opp i armene*

Saybia:
*lukker døra bak dem med et smell og låser*
- Nå er det bare oss to sister..
*ser hardt opp på henne*
- Nå skal vi se hvem som får svi!!!
*freser rasende*

IM; Saybia is cruel !!! :O

Zekiye;
*Svelger hardt*
*Lukker øynene igjen*
- Om du gjør noe som helst ... !!!
*Freser i smerte og sinne*
- Jeg sverger det er det siste du gjør .. !!!!

Saybia:
*siger opp på huk*
*griper tak i kjeven hennes*
- Lover du Zekiye, og ikke angripe hverken meg eller mine barn noensinne igjen?
*kjenner hånda finner hennes anspente, svette*
*kjenner den kjølige tynne sølvlinjen rundt hendene deres strammer seg*
*hvisker*
- Gjør du?
*skjønner hun forstår kompromisset*

Zekiye;
*Forstår henne meget godt*
*Men akter å gjøre det*
- Du våger ikke .... !!
*Freser*
*Prøver å dra den svake hånda unna*

Saybia:
*har staven hardt i hånda*
*hever øyenbryne høyt*
*freser svakt*
- Lover du Zekiye..?!
- Jeg hjelper deg ikke uten!

Zekiye;
*Presser leppene sammen*
*Vender seg unna*
- NICHOLAS !!!!
*Roper*

Saybia:
*flirer stygt*
- Han hører deg ikke søs, han løp...!
*ler ondt*
*hever øyenbryne svakt*
- Kiye.. det gjelder barnet ditt

Zekiye;
*Kjemper hardt mot tårene*
*Knuter seg til i halsen*
*Har så inderlig vondt*
*Vet at Saybia vil la henne dø om ikke*
*Kjenner sin søster såpass*
- Jeg hater deg .. vet du det ?!?!
*Roper mot henne*

Larissa:
-Du er alltid så hyggelig, Sencario.
*knabber skjorten og bokseren hans*
*trekker det på seg*
*flirer og går ut døren*

Will:
-Du bør prøve å sove litt.
*smiler svakt*
-Det har vært en lang dag.
*åpner døren til henne og Noahs rom*

Synne:
*fått barna til å sovne igjen*
*går ut på gangen*
-Thobias...?
*redd hun gjorde ham sint*
*så sånn ut*
-Thoby?
*går med nølende skritt bortover*

Lucy:
*lener albuen til dørkarmen*
*ser tomt ut av vinduet*
*sier ikke et ord på veien*

Saybia:
- Så flott....
*like kald*
- Nå, skal du ha barnet ut?
*hever øyenbryne svakt*
- hm?
*ser det begynner å haste*

Sencario:
- Ey..!!
- Hva skal jeg?!
*flirer svakt*
*sukker tungt*
- Ja...
- Dette var gøy.

Enya:
*går inn med ham*
- Ja....
*snur seg mot ham i det mørke rommet*
- Blir du..?
*Ser forsiktig opp på ham*

Therana:
*stirrer på mannen som hamrer løst på søsteren*
*gjemmer seg i et hjørne, nekter å bli sett*
*hikser svakt mot teppet*

Jonathan;
*Kjører rolig hjemover da*
*Hjelper henne ut når de er fremme*
*Drar veska hennes med seg inn*

Zekiye;
*Svarer ikke*
*Vet hun bare er nødt å goda*
*Hvisker seg frem til et utydelig ja*

Saybia:
*kjenner den kalde luften rundt håndleddet forsvinner*
*smiler svakt*
*ser lenge på søsteren*
- Godt.
*får henne ned på gulvet*

Larissa:
*fniser der hun går*
*snur seg tilbake og ser mot døren*
-Kommer du?!

Will:
*ser lenge ned på henne*
-Om du vil jeg skal bli.
*smiler svakt*

Synne:
*hever stemmen*
-Thobias!
*kan ikke se ham*
*biter seg hardt i leppa*
-Thobias, jeg mente det ikke!

Lucy:
*kommer inn dørene hjemme*
*svelger hardt når hun ser posen med klærne hennes i*
-Kast dem.. er du snill.

Sencario:
- Ja men hva skal jeg ha på meg da!?
- Tenk på alle piratene, de kommer til å kaste seg over denne deilige kroppen!!!
*hever armene ut*
*gliser stort*

Enya:
*nikker kort*
*klemmer om hånda hans*
*smiler svakt opp til ham*
- Jeg kunne trenge litt selskap..

Thobias:
*kommer busende ut fra det mørke rommet*
*klemmer hardt om Imogens hår*
*har ikke tenkt å slippe*
*river henne med seg, gråtende, halvveis bevisst, ned mot rommet hans*
*skal ha henne med ungene*

Larissa:
-Tviler.
*flirer*
-Mine klær ligger fortsatt der inne.
*legger armene i kors*
*smiler lurt*
-Jeg venter ikke for alltid vet du.

Will:
*smiler svakt*
*kysser pannen hennes forsiktig*
-Da blir jeg.

Synne:
*hører hiksing og sinte skritt*
*går fort mot lydene*
*ser Thobias' rygg og blondt hår idet døra går igjen*
*gjør store øyne*
*løper tilbake mot rommet*
-Thobias!!

Sencario:
*griper tak i teppet og surrer rundt seg*
- Jai heta Mo fra Jo!
*løper etter henne*
*gliser*

Enya:
*smiler svakt*
*ser forsiktig opp på ham*
*stryker ham over kinnet*
- Ungene ..?

Imogen:
*kjenner noe hardt mot ryggen*
*hikser sårt og griper etter hånda i håret*
- Slut...ttt!!
*åpner øynene sakte, redd*
- Slutt..!!!
*ikke krefter til å skrike til ham*
*blir dratt opp og slengt langflat på gulvet*
*kjenner brått den andre hånda roter med å åpne buksa hennes*
*stivner til, kjenner hjerte hamrer som torden*
*skjønner hva som er i ferd med å skje*

Larissa:
*må le når hun ser ham*
-Herregud, Sencario!
*fyker nedover gangen før ham*
*håper ingen ser dem*

Will:
*nikker rolig*
-Larissa har dem.
*legger hånden sin over hennes*
*trekker den mot leppene sine*
*kysser den forsiktig*
-Gå og legg deg nå.
*smiler svakt*
-Du trenger søvn.

Synne:
*løper fort nedover*
*hikser*
*redd selv*
*redd for hva han skal gjøre*
*hører Imogens stemme gjennom døren*
*trykker dørhåndtaket ned*
-Thobias ..!
*svelger hardt når hun ser dem på gulvet*

Sencario:
*skynder seg etter henne på de kalde hellene*
*ser seg fort over skulderen*
*løper etter henne*

Enya:
- Issa..?
*rynker pannen svakt*
*for trett til å begynne å spørre ham ut*
*slipper hånda hans sakte, og legger seg ned på senga*
*helt utslitt*

Imogen:
*ligger og venter på det uunngåelige skal skje*
*hikser og skriker mot gulvet*
*men kjenner trykket forsvinner*
*blir liggende dønn iro*

Thobias:
*våkner til en surring utenfra, og ser sakte mer og mer av det rundt seg*
*står i rommet, over Imogen, med buksa halvt knappet opp*
*hører noen hvisker navnet hans, men klarer ikke reagere*
*stirrer forann seg*
- Hva....?
*snur seg fort mot Synne*
*forstår ingenting*

Larissa:
*fortsetter ut dørene*
*trekker skjorten lenger nedover lårene*
*går den ikke altfor lange veien ned mot badehuset*
*hører skrittene hans etter seg*
*river av seg klærne når hun kommer inn*

Will:
*trekker på skuldrene*
*vet nå ikke helt hva han tenkte på*
-Hun var der..
*går bort for å slukke lyset*
*ser såvidt sengen i det dunkle lyset*
*setter seg på sengekanten og trekker av henne sokkene*
*legger bena hennes over fanget sitt*
-Det har vært en lang dag.
*masserer bena hennes*

Synne:
*stirrer hiksende på dem*
-Faen, Thobias.
*går fort mot Imogen*
*trekker henne opp og sørger for at klærne hennes sitter på*
*ser ikke på ham*
*kan ikke det helt ennå*
*klemmer om Imogen*
*går støtt mot døren*

Sencario:
*lukker døra omhyggelig etter dem*
*går etter hvor hun gikk i dampen*
*ser knapt noenting forann seg*
- Issa....?
*flirer svakt*
- Issssahhh?

Enya:
*smiler svakt opp til ham*
*lar ham massere, for trøtt til å være kilen*
*lukker øynene sakte, klarer ikke holde dem oppe, ikke engang for å se på ham*

Imogen:
*står med Synne , vet knapt hvordan hun kom seg opp eller ned*
*holder pusten, klarer ikke slappe nok av til å huske den*
*ser brått ungene sine på sofanen*
*løper og kaster dem i armene*
*snur seg og forsvinner derfra*

Larissa:
*kommer rundt bak*
*legger de våte hendene rundt ham*
*stryker dem oppover brystkassen*
-Cario..
*hvisker mot øret hans*

Will:
*kjenner øynene hans glipper selv*
*men sitter og masserer likevel*
*sier ikke noe, trenger ikke det nå*

Synne:
*ser hun forsvinner ut med ungene*
*ser sakte opp på Thobias*
-Hvordan kunne du?
*skjelver av raseri i stemmen*

Sencario:
*humrer lurt*
*kjenner brystene hennes mot ryggen*
*lukker øynene og bøyer hodet bakover*
- Temmelig fornøyd..ja..

Enya:
*vet Noah kommer tilbake om morgenen*
*men for trøtt til å hygge med Will nå*
*sovner*

Thobias:
*hører ennå susingen, men fjernere borte*
*ser med et blekket blikk mot Synne*
*rynker pannen svakt*
- Hm..? Hva sa du?