Harry Potter Rollespillet 103 :O

Larissa:
*trykker seg mot ham*
*ler lavt mot huden hans*
-Du er ganske lett å behage, mister.
*kysser ham bak øret*
*lar hendene gli ned mot hoftene hans*

Will:
*hører pusten hennes blir tyngre*
*synker ned i sengen vedsiden av henne*
*sovner med armene om Enya*
*godt nok for ham å bare ligge slik*

Synne:
-Hvordan kunne du..?
*hører det kommer ut i en fresende hvisken*
-Med ungene tilstede!
*legger hendene over ansiktet*
*må snur seg bort, orker ikke se på ham*
-Herregud...

Zekiye;
*Legger seg bakover*
*Kjenner hjertet går i minst firehundre og førtiåtte*

Jonathan;
*Skal ikke si noe imot henne*
*Nikker kort*
- Du vil kanskje ha en dusj .. ?

Lucy:
*rister stille på hodet*
*vasket seg på sykehuset*
*vil dessuten ikke være alene nå*
*legger armene om seg*

Jonathan;
*Smiler svakt*
- Vil du at jeg skal finne noe annet til deg ?
*Legger tingene fra seg*

Lucy:
*ser fort nedover klærne sine*
*smiler spakt av hva Jonathan fant frem*
*ser ikke ut*
-Jeg finner noe.
*går forbi ham, mot trappen*

Jonathan;
- Den er grei
- Rop hvis det er noe
*Kaster nøklene fra seg*
- Jeg setter på te til deg imens
*Ser opp etter henne*

Lucy:
*nikker stille*
*syns det virker som om han ikke tar seg nær av det som skjedde*
*sårer henne virkelig at de hele tiden må late som om alt er bra*
*lukker døren til soverommet*
*drar hendene over ansiktet*
*så fortvilt*

Jonathan;
*Veldig flink til å skjule*
*Nødt å være sterk*
*Går på kjøkkenet og setter på vannet*
*Drar hånden gjennom håret*

Lucy:
*svelger knallhardt*
*synker ned på sengen og legger hodet i hendene*
*kjenner hendene fort blir våte*

Jonathan;
*Går ut på gangen og plukker posen med seg*
*Går ut og kaster den i søpla*
*Ser opp mot soverommet*
*Sukker*
*Hører naboen rope*
*Blir stående ute og prate en liten stund*

Lucy:
*kommer ned trappen*
*ikke bare kledd på seg, men sminket seg også*
*håper at hvis hun bare later som om alt er bra blir det bra*
*ser fort mot kjøkkenet*
-Jonathan?

Jonathan;
*Ikke stor fan av sminke*
*Men forstår at kvinnene trenger det*
*Kommer seg ikke løs fra den pratsomme naboen*

Lucy:
*smiler svakt mot ham*
*holder om tekruset*
-Når kommer Emilie hjem?

Jonathan;
- Rett rundt hjørne vil jeg tro
*Ser på klokka*
*Smiler kort*
- Hun skulle ta bussen

Lucy:
-Akkurat.
*nipper til teen*
*går for å sette seg i sofaen*
*breer avisen utover salongbordet*

Jonathan;
*Ser stussende på henne*
- Duu ..

Emilie;
*Kommer hjem*
*Gjør det på sitt vis inn dørene*

Jonathan;
*Snur seg*
- Hei Emilie
- Hvordan var det på skolen ?

Emilie;
*Ser bare dumt på ham*
*Kommer inn å setter seg med Lucy i sofaen*

Jonathan;
- Neivell ..
*Smiler skeivt*
*går ut på kjøkkenet*

Lucy:
*Ser ikke opp*
*glad Emilie reddet henne*
*smiler svakt mot stedatteren*
-Hvordan var skolen?

Emilie;
- Bra ..
*Hviler hodet inntil henne*
- Kjedelig.
*Kort i svaret*

Lucy:
*vant til det svaret*
-Hva har dere gjort da?
*trekker skolevesken hennes opp*
*blar gjennom bøkene hennes*
-Tegnet i timene nå igjen?
*hever et bryn*

Emilie;
*Ser ned*
*Trekker frem et brev fra skolen*
*Sier ikke noe*
*Vet hun ligger tynt ann fra før av*

Lucy:
*ser lenge på brevet*
-Emilie..
*tar det fra henne*
-Vil du si hva dette er eller må jeg lese det?

Emilie;
*Mumler*
- Det er bare teit ..
*Ser ikke på henne*

Lucy:
*sukker*
-Jeg gir deg en sjanse til til å si det.

Emilie;
*Mumler enda mer utydelig*
- ..Utvist ..
*Ser ned i hendene sine*

Lucy:
*hører det likevel*
-Hva ?!
*smeller brevet ned i bordet*
-Utvist!
-Men .. Emilie, hva har du gjort?!