Harry Potter Rollespillet 103 :O

Emilie;
*Liker dette ikke*
*Vil bare hjem igjen*
*Hikster fremdeles*
*Forstår ikke hvorfor ikke Lucy ser at det ikke er faren*

Lucy:
*stryker Emilie over håret*
-Det kommer til å bli bra igjen nå
*smiler ned mot henne*
-Bare vent å se..!

Emilie;
*Stritter litt imot når dem går*
*Vil ikke lengre inn*
*Synes det er ubehagelig varmt og klamt*
*Kan heller ikke se mannen lengre*
- Jeg vil hjem ..
*Hvisker*

Lucy:
*knepper opp kåpen*
*biter seg i leppa*
*skjønner ikke helt hva de gjør her*
*går med hånden i Emilies*
*ser fort bak seg*
-Det går fint.
*blindet av det faktum at Jonathan er tilbake*

Emilie;
*Svelger*
*Holder godt om hånden hennes*
- Hvor skal vi ... ?
*Hamrer henne med spørsmål*

Lucy:
-Jeg vet ikke, Emilie.
*kjenner en følelse av urolighet sprer seg utover henne*
*trekker henne tettere inntil seg*
*lar kåpen bli liggende på stengulvet*
*for varmt til å ta den med seg videre*
*ser seg fort bakover igjen*
*biter seg i leppa*

Emilie;
*Ser de kommer til en åpen dør*
*Titter ut i noe som vist nok skal være piratlandet*
*Vil vertfall ikke gjennom den døra*

Lucy:
*bare stirrer*
-Nei...
*har vært her før*
*trekker seg rolig tilbake*
*vil ikke gjennom der*
*svelger hardt*

Emilie;
*Hvisker*
- Hva skal vi gjøre nå .. ?
*Ser seg tilbake*
*Ser fort at de ikke er alene*
*Prikker hardt i Lucy*
- Lllucy .. se ..
*Peker mot de sorte ulvene som kommer nærmere*

Lucy:
-Herregud.
*ser seg rundt, men kan ikke se ham lenger*
-Jonathan?!
*svelger hardt*
*har ikke noe valg enn å gå rolig bakover mot byen*

Emilie;
*Ser dem glefse*
*Hikster*
*Dras med Lucy*
*Løper ut dørene med henne*

Lucy:
*trykker Emilie inntil seg når de løper*
*kjenner pusten går i korte hiks*
*aner ikke hvor de skal*

Emilie;
*Vil ikke løpe lengre*
*Stanser helt opp*
*Gråter bare mer i fortvilelsen*

Lucy:
*klemmer henne hardt inntil seg*
*ser alle piratene som går forbi dem som om ingenting har skjedd*
-Hva gjør vi her..?
*snakker mest til seg selv*

Emilie;
*Ser mannen som utgav seg for å være faren snike rundt dem*
*Liker overhode ikke smilet hans*
*Gjemmer ansiktet i Lucy*
*Hører han hviske hvor dem skal*

Lucy:
*har ikke noe annet valg enn å følge med ham*
*vil minst av alt bli stående her*
*vet ikke hva hun skal tro*
*så mange inntrykk, så mye som skjer på en gang*
*holder blikket lavt*

Emilie;
*Kjenner mannen tar hånden hennes*
*Dras med bortover brosteinene*
*Må gjennom nok en port for å komme seg inn til noe som ligner et krigs slott*
*Strekker seg etter Lucy*

Lucy:
*ser forsiktig på mannen*
-Jonathan..?
*får ikke svar*
*ser oppover mot borgen*
*kjenner Emilie glipper ut av hendene hennes*
*fanger igjen hånden hennes i sin*
*holder godt om henne*
*svelger knallhardt*

Emilie;
*Vises inn i slottet*
*Fryser mer enn noen gang*
*Skjelver virkelig*
- Lucy ..
*Klager*
*Settes ned etter et godt stykke inne i borgen*

Lucy:
*kjenner at hun skjelver*
*prøver så godt hun kan å varme henne*
-Det er ikke så kaldt ..
*skjelver selv i stemmen*

Xander;
*Kommer ut i gangen*
*Smiler skeivt*
*Nikker til Adjek*
*Ser tilbake på Lucy og Emilie*
*Hever øyet mot den lille jenta*
- Velvelvel ...
- Ikke så alt for lenge siden sist .. Lucy ?
*Ser på henne*
*Smiler lurt*

Lucy:
-Hva er dette for noe?
*trekker seg så langt bakover hun kan*
*vekk fra Xander*
-Hva gjør vi her?!
*skingrende stemme*

Xander;
*Smiler lurt*
- Jeg tenkte det ville være koselig
*Trør nærmere*
- Det er jo så lenge siden sist ..
*Hummrer*
- Mens .. Oliver, levde?

Emilie;
*Knør seg tett inntil Lucy*

Lucy:
*klemmer hardt om Emilies skulder*
-Hva vil du?
*freser mellom leppene*

Xander;
- Det du holder i.
- Er en av våre.
*Smiler lurt*
- Men jeg antar med den siste idiotiske du menget deg med aldri fortalte deg det ?
*Hever det ene øyenbrynet*
- Han tok en av våre, vi tok ham.
*Grav alvorlig*