Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
-Jonathan?
*ser forskrekket på ham*
-Det stemmer ikke.
*klemmer Emilie hardere inntil seg*
-Hun er ikke en av dere, og det var ikke han heller!

Xander;
*Fnyser*
- Den dritten der ?
*Hever det ene øyenbrynet*
- Jeg refererte nå heller til hennes mor !
*Ser skarpt ned på Emilie*
- Hun er en Draconiz
*Ser på Lucy igjen*
- Enten folk liker det eller ei.
- Jonathan drepte henne.
*Grav alvorlig*
- En av våre.

Lucy:
*står som stivnet og ser på ham*
-Ikke lyv til meg.
*iskald*
-Jonathan har ikke drept noen!

Xander;
- Ikke det .. ?
*Hever det ene øyenbrynet*
- Hvorfor er Emilie morløs .. ?
*Trør enda nærmere*
- Hun døde .. naturlig .. er det det ?
*Sirkler rundt dem*
- Hun ..
*Trekker på skuldrene*
- Kom utenfor en "ulykke" .. ?
*Stiller seg rett foran Lucy*
- Han drepte henne.
- Han forårsaket ulykken.
*Fnyser*
- Hva har han gjort de gangene du eller Emilie var syk .. ?
- Tok dere med på sykehuset fordi han ikke kan en dam shit !!!
*Brøler*
- En forbannet alkoholisert og sparket kirurg er han !!!
- HAN DREPTE EMILIES MOR !!
- MIN SØSTER.

Lucy:
*bare stirrer som i sjokk på ham*
*klemmer Emilie*
*hikser svakt*
-Det er ikke sant.
*riser på hodet*
-Det er ikke sant!
*snur seg mot mannen*
-Ikke sant, jonathan, si det ikke er sant!

Adjek;
*Smiler skeivt*
- Det er nok sant ..
*Humrer godt*
*Kommer tilbake til sitt vanlige jeg*
- Og jeg drepte Jonathan.
*Humrer ondt*

Lucy:
*hikser til*
-Nei!
*går lenger og lenger bort*
*ser hele verdenen hennes raser sammen for føttene sine*
-NEI!

Xander;
- Ser du nå .. ?
*Hever det ene øyenbrynet*
- Svinet fikk betalt tilbake.
*Holder henne igjen*
- Du har bare vært litt .. uheldig ...

Lucy:
-Emilies mor ble drept i en ulykke!
*prøver å ikke gråte*
-Og det samme hendte Jonathan!
-Dere lyver!
-Dere er bare usle pirater som lyver!
*har aldri vært spesielt flink til å snakke for seg*

Xander;
*Fnyser*
- Tro hva du vil ..
- Men jeg har sett sannheten.
*Alvorlig*
- Emilie, kom hit.
*Rekker hånden ut*

Emilie;
*Står som støtt*
*Tørr ikke røre seg*
*Hikster*
*Vet ikke hva hun skal tro*

Lucy:
-Nei Emilie!
*holder henne igjen*
*ser hardt på Xander*
-Hun skal ikke noen steder.
-Minst av alt med deg.

Xander;
*Freser*
- Lucy, ikke tull.
- Emilie blir med meg.
- Hun hører hjemme med resten av hennes slekt.
*Trår nærmere*

Emilie;
*Livredd*
- Jeg vil ikke .. !

Lucy:
-Hun hører hjemme hos meg!
-Hun er min datter nå.
*ser han nærmer seg sakte*
*trekker opp staven og peker den mot ham*
-Hold deg unna!

Xander;
*Fnyser*
*Smiler skeivt*
- Greit ..
*Hever hendene*
- Du passer på henne.
- Jeg gleder meg til å se det ..
*Fnyser nok en gang*

Lucy:
-Jeg har passet på henne i flere år nå.
*senker ikke staven*
-Hun er mer min enn hun noen gang vil bli din.

Xander;
- De tar du feil ..
*Smiler skeivt*
*Lar dem gå*
*Snur seg og går igjen*

Lucy:
*ser de trekker seg bort*
*kjenner hun skjelver*
*ser fort ned på Emilie*
-Hvordan går det med deg..?

Emilie;
*Klemmer seg til Lucy*
*Hikster*
- Jeg vil ha pappa her .. !
*Snufser høyt*

Lucy:
-Jeg vet det.
*svelger hardt*
*legger stille til:*
-Jeg også...
*kysser pannen hennes*
*vet ikke hvor de skal gå herfra*

Emilie;
*Knust*
*Var ikke slik hun ville ha det*
*Dras med etter Lucy*
*Hikster*

Lucy:
*går oppover mot borgen*
*trykker henne mot seg*
*slipper ikke for alt i verden*
*hikser svakt hun også, men passer på at Emilie ikke hører det*
*dytter opp den svære døra*
*vært her før*

Emilie;
- Hvor skal vi ... ?
*Hikster sårt*

Lucy:
*går fort nedover*
*aner lite om at halve slekta befinner seg innenfor disse dørene*
-Hysj..
*trekker opp staven igjen*
-Lumos.
*ser det lyser opp*
*farer nedover gangen*

Emilie;
*Skjelver fremdeles*
*Redd, trett og kjempe lei*
*Vil bare at faren skal være der og passe på*

Christine;
- Hvem der .. ?
*Der to skikkelser*
*Står med staven sin klar*

Lucy:
*kvepper når hun hører en stemme*
*går stille nærmere for å se hvem det er*
*ser søsteren i yngre utgave*
*rynker pannen svakt*
*lenge siden hun har sett niesen*
-Christine..?