Harry Potter Rollespillet 103 :O

Christine;
*Holder hånden for munnen*
*Vugger konsentrert frem og tilbake*
*Presser datteren inntil seg*

Lumén;
*Sukker*
*Slår hardt i døra*
- Faen ta dem ..

Xander;
- Har du ikke kontroll ?
*Nesten spydig*

Therana:
*hikser stille*
- Er faren Draconiz?
*hvisker stille*

Ather:
- Ikke ta dem, ta henne, hun lukter!!!
*får ikke tilgang til lommetørkle sitt*
*snøfter*

Imogen:
*Ser bort på jentene*
*kjenner tårene pipler opp i øynene*
*lukker øynene hardt*
- Jo....

Christine;
*Rister fortvilet på hodet*
*Fornekter det for alt i verden*
- Neineineineinei...

Lumén;
*Snur seg*
*Hever det ene øyenbrynet*
- Ta henne ?
- Jeg har holdt henne lengst, da skifter du !

Xander;
- Hvorfor spør du da ?
*Ser utover havna*
*Skipene som lastes*

Therana:
*skjønner likevel at han er det*
*klemmer om henne*
*vugger henne forsiktig*

Ather:
*hoster hult*
- Værsåsnill..!
*må nesten spy av lukten*

Imogen:
*svarer ham ikke*
*legger hodet i hendene sine*
*snufser svakt*

Christine;
*Vil alltid fornekte at datteren er det*
*Spesielt ettersom Adrian ikke bryr seg det døyt*
*Vet ikke om hun er glad eller lei angående det*
*Men føler nå at alt håp er over*

Lumén;
*Rister på hodet*
*Kommer ikke på tale*
*Snur seg nok en gang*
*Fortsetter på døra*

Xander;
- Imogen
*Holder blikket*
- Ikke la meg gjenta meg selv når jeg spør deg om noe.

Therana:
*føler så med henne at hun ikke har ord*
*hvisker*
- Jeg er her for deg...ok?
- Vi skal stå sammen uansett hva som skjer nå
*hikser stille*

Ather:
*gulper*
-Åhh... værsåsnill!
*Ser ned på Norwan*

Imogen:
*stille*
- Hold kjeft ok?!
*reiser seg brått*
*Ser hardt ned på ham*
- Bare...!
*slår ham fra seg i lufta*
*går lengst mulig bort fra ham*

Christine;
*Svarer henne ikke*
*Så langt inne i sin egen verden*
*Hører Isabells gråt*
*Men klarer ikke gjøre noe med det*
*Hører kjeftinga langveis fra*
*Men har ikke lengre styrke*

Lumén;
*Lytter til døra*
- Hysj .. !!!
- Jeg synes jeg hører noe !
*Banker hardt på døra*
- Hey !!
- Hjelp oss !!!

Xander;
*Himmler svakt med øynene*
*Sukker*
*Skal være i sammen med henne det neste døgnet*
*Veldig lei allerede*

Zekiye;
*Hvor ?*

Therana:
*hjelper henne så godt hun kan*
*prøver å stryke den lille jenta over pannen*
- Så...så...
*nynner skjelvent på en vuggevise*

Ather:
- LUMEN!!
- Vi skal liksom skjule oss din gjøk!!!
*freser*

Imogen:
*snur seg mot ham*
*forferdelig stille*
*går fort mot ham og setter seg i armskroken likevel*
*hikser mot skulderen hans*

Nicholas:
*langt inni ei bod inni byen*
*klemmer hardt om Emma*
- Hysj...hysj..

Christine;
*Hikster tørt*
*Skjelver*
*Ser skyggene som stadig passerer dem*
*Kjenner alt knyter seg*

Lumén;
- For hvem da ?!
*Snur seg og brøler like mye tilbake*
- HVEM ?!

Xander;
*Trykker henne inntil seg med den ene armen*
*Alvorlig*
*Viste at det ville komme*

Zekiye;
*Kjenner at løpeturen ikke gjorde noe bra*
*Ustø og kvalm*
*Sitter på gulvet i boden*
- Nå .. ?

Therana:
*får beskjed om å få henne opp og under dekk*
*klemmer svakt om henne*
*hvisker*
- Kom... kom...

Ather:
- Draconiz..!!
*reiser seg brått*
*klemmer jenta inntil seg*
- Åhr, jeg har basj på meg!!!
*prøver å dra bort broren*

Imogen:
*jente, sammenbrudd alltids*
*gråter inntil skulderen hans*
*lukker øynene*
- Jeg skjønner at du prøver å hjelpe meg, men akkuratt nå så...
*hikser sårt*
*klemmer seg hardt inntil ham*
*vært halveis sammen med ham lenge nå*

Nicholas:
*ser ut vinduet*
- Ingenting....
- Bare slapp av, dette går bra...
*skjelven der han står*

Christine;
*Kan ikke gjøre stort annet*
*Overlatt datteren til Therana*
*Nok med seg selv for øyeblikket*
*Går rolig ned*

Lumén;
*Dryler nesten til broren idet han tar i ham*
- Faen !
*Sparker til det første han treffer*
*Ser den forsvinne langt innover*

Xander;
*Sier ikke noe på det*
*Drar en hånd varsomt over håret hennes*
*Ser ut i rommet*
*Alvorlig*

Zekiye;
- Nicholas ..
*Rister på hodet*
- Vi kan ikke være her i all evighet ..

Therana:
*blir ført under dekk*
*føler seg for første gang i livet sitt veldig blek i forhold til de andre*
*klemmer hardt om Christine*

Ather:
*rynker pannen svakt*
- Hva var det?
*hever øyenbryne*

Imogen:
*hikser svakt*
*ser forsiktig opp på ham*
*kysser ham fort på haka*
*fomler med skjorta hans*

Nicholas:
- Vi er her til det blir mørkt...
*stille*
*svelger hardt*

Christine;
*Dilter bare etter*
*Vet ikke hva hun skal gjøre eller si*
*Har bare veldig lyst til å rope, skrike ut all frustrasjon*
*Men vil ikke miste veslejenta si*
*Har noen klare tanker*

Lumén;
- Klapp igjen.
*Irritert*
*Alt for innesperret*
*Går etter gjenstanden han sparket*

Xander;
*Sukker*
- Imogen ..
*Legger hånden sin over hennes*

Zekiye;
- Hvor mye mørkere må det bli Nic .. ?
*Hever det ene øyenbrynet spørrende*
- Det var allerede ganske mørkt når vi kom hit ..

Nicholas:
- Skipene ligger her ennå....
*Stille*
*myser mot kaia*
- Når de seiler....da først
*snur seg mot henne*
- Elskling... jeg... jeg skal snike meg ut og finne noe...

Therana:
*blir ført langt under dekk*
*svelger hardt*
*holder om de små*

Imogen:
*hviler pannen under haka hans*
*hikser svakt*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*begynner å bli mer og mer overbevist om at han er faren*

Zekiye;
- Nei.
*Klar i talen*
- Du går ikke ut alene.
*Bestemt*
*Ser opp på ham igjen*
- Den går jeg ikke med på.

Christine;
*Finner seg en plass*
*Hviler hodet inntil veggen*
*Får datteren tilbake i armene sine*
*Sitter og vugger henne en god stund*
*Sovner selv en liten stund*

Xander;
- Du er trett.
- Du burde gå å få litt søvn ..
*Stille*

Nicholas:
*ser forsiktig på henne*
*kan se lippene hennes begynner å bli blå, men at staheten er der ennå*
*vrenger av seg skjorta*
- Her..så han ikke fryser
*Ser ned på den nyfødte*
*glad for at han er en stille gutt*

Therana:
*blir sittende og holde beskyttende rundt henne*
*freser hver gang noen nærmer seg*

Imogen:
- Jeg har prøvd... jeg får ikke sove..
*hvisker fortvilt*

Therana:
*hever blikket kjapt*
*Ser brått brødrene, en etter en blir presset ned under dekk*
*skriker til*
- NEI!!!!!
*snur seg mot bestefaren*
*bakker forsiktig tilbake mot Christine*
- Nei...nei..!!
*hikser av fortvilelse*

Ather:
*ser forvirret på Therana*
- Slipp for faen..!!!!
*tenker på ungene som er innesperret der nede helt alene*
- SLIPP!!!
*prøver å dra seg løs som broren, men faller hardt i bakken*

Adjek:
*kommer frem fra skyggene*
- Godt jobba... nå har vi dem hele gjengen
*gliser lurt*
*nikker opp mot mannskapet*
*kjenner bena blir ustø på dekket*
*vet de snart setter kurs mot Syria*
*smiler lurt*
- Velkommen barn av vår hellige mor!
*hever armene*
*Ser på den lille forsamlingen*
- Lenge...åh,tro meg, lenge har vi lett etter akkurat dere!
- Dere skal endelig bli fri fra denne meningsløse verdenen.
- Om noen dager vil vi være i Ugarit... byen som sover
*smiler lurt*

Zekiye;
*Biter seg svakt i leppa si*
*Pakker sønnen bedre inn*
*Skulle ønske hun hadde mer*
*Overlot jakka si til datteren*

Christine;
*Fikk det med seg*
*Forstår at ingen slipper unna*
*Vugger desperat på datteren*
*For mye bråk*

Lumén;
*Rasene*
*Men går med strak rygg*
*Og hodet hevet*

Xander;
- Det blir ikke lettere om du er her.
*Støtter henne litt lengre opp*
- Jeg kan bli med deg ut ..

Nicholas:
*sitter stille og ser ut*
*prøver å holde motet oppe og panikken nede*

Ather:
*blir revet opp av gulvet igjen*
*blir lagt over på en disk*
*puster tungt*

Imogen:
*reiser seg sakte inntil ham*
*blir med ham ut*
*virkelig nedenfor*

Noah:
*ble med Enya for å lete*
*men er for sen*
*står utenfor døren da skipene legger fra kai*
*lar det ikke vise hvor mye det går inn på ham*
*står stille*

Will:
*trodde han kunne hjelpe*
*men ingenting han kunne gjøre i denne settingen*
*presser leppene hardt sammen*
*ser tilfeldigvis ut vinduet*
*stivner til*
*slår hånden hardt inn i veggen*

Adrian:
*for lengst under dekk*
*forstår ikke hvorfor faren vil ha Christine med*
*kunne bare tatt Isabell og dratt*

Norwan:
*alene igjen med søsteren i det lille, støvete rommet*
*vet ikke hvor de andre ble av*
*så bare noen store menn komme og hente Ather og Lumén*
*sitter i hjørnet med armene om Melania*

Zekiye;
*Skjelver*
*Men skjuler det i vugginga av sønnen*
*Hører det er tid for mating igjen*
*Sukker stille*
*Vet dette blir kaldt*
*Men må bare brette opp*
*legger sønnen forsiktig inntil*

Lumén;
*Brøler*
*Gir dem gloser*
*Nekter alle beskjeder*

Xander;
*Går inn på det svale soverommet*
*Fått det redd opp til henne*
*Løfter dyna av slik at hun kan legge seg ned*
*Legger seg vedsiden av*
*Nødt å få henne til å sove*

Christine;
*Kjenner det kalde blikket av Adrian på seg*
*Kjenner det er nok til å få tårene til å trille igjen*

Lucy:

*sneket seg inn mellom to hus*
*står og holder om Emilie*
*aner knapt hvor de er, det har blitt mørkt og kaldt*
*trenger å finne Zekiye men aner ikke hvor de har blitt av*

Adrian:
-Kan du få henne til å være stille?
*lei av den konstante hylingen*
*begynnelse på hodepine*

Emilie;
*Står der og små huttrer*
*Speider hun og*
*Men etter faren*

Christine;
*Hikster*
- Hysj barnet mitt .. hysj ..
*Vugger frem og tilbake i et desperat forsøk*
*Men sliter*

Lucy:
*innser at de ikke bare kan stå der*
*svelger hardt*
-Kom igjen.
*griper hånden hennes*
-Vi må finne Zekiye.

Adrian:
*snur seg irritert bort*
*går lenger bort fra dem*

Emilie;
*Klagende*
- Men vi fant henne jo ??
*Ser spørrende på henne*
- Nå kan vi finne pappa .. !

Christine;
*Hikster kort*
*Dypt såret fremdeles*
*Skulle ønske han kunne ha vært som når hun traff ham*