Harry Potter Rollespillet 103 :O

Nicholas:
*rynker pannen hardt*
*Ser over på henne*
- Bli her
*morsk i stemmen*
*går fort mot døra*
*røsker den opp*
- Hva !?

Thobias:
- Det er ingenting å prate om...
- Ting er som de er...
*ser bort*
*klemmer svakt om henne*

Therana:
*ser vel ikke så dårlig ut!*
*tusler etter ham*
*fnyser svakt*
*vil ikke trollbindes av den vakre byen*

Zekiye;
*Blir stående med armene rundt seg*
*Ser ikke hvem som står der*

Sophie;
*Ser opp på Nicholas*
*Biter seg i leppa*
*Løper igjen*

Nicholas:
- Sophie?
*løper etter*
*så det var noe galt*
- Hva er det, Sophie?

Sophie;
*Liker ikke å bli ropt etter*
*Men holdes igjen*
*Ser opp på ham*
- Mamma er syk ..

Lucy:
*sukker tungt*
*legger armene om ham*
-Det føles forferdelig..

Synne:
*ser opp på ham*
*stille hun også*
*vet ikke hvordan han har det*
-Er det ingenting jeg kan gjøre?

Adrian:
*syns nå det*
*leder vei lenger og lenger bort fra hus og mennesker*

Nicholas:
- hva...?
*rynker pannen hardt*
-Virkelig...hva er galt?

Thobias:
*smiler svakt*
*Ser ned på henne*
- Niet.

Therana:
*kommer opp mot palasset*
*mister pusten, aldri sett noe vakrere*

Synne:
*ser opp på ham*
*nikker stille*
-Neivel.

Adrian:
*ser dørene åpnes for dem*
*senker stemmen*
-Jeg vet ikke om du kan, men prøv ihvertfall å vær litt hyggelig
*blir ført gjennom haller og ganger*

Thobias:
*sier knapt et ord*
- Jeg er trett...

Therana:
*sier ikke et ord*
*ser bare på de hårløse vesnene som holder vakt rundt dem*

Synne:
-Det er du nok.
*smiler spakt*
*nikker mot døren*
-Gå og legg deg.
-Jeg kommer straks.

Adrian:
*blir ført inn i den største hallen av dem alle*
*kneler øyeblikkelig*
-De er kommet.

Thobias:
*nikker fort*
*Drar hånda igjennom håret*
*tusler inn på rommet*

Therana:
*aner ikke hvor de er på vei*
*oppdager brått de andre langs veggen*
*blir spent ned på kne*
*hever hodet mot den gamle kvinnen*

Synne:
*ser etter ham*
*smiler varmt*
*går og sjekker til barna, at de sover tungt begge to*

Adrian:
*reiser seg sakte opp igjen*
*ser det kommer noen og tar Isabell*
*nikker kort*
-Far og de andre er på vei.

Thobias:
*legger seg sakte ned i senga*
*blir sittende og stirre forann seg en stund*
*sukker tungt*
*føler seg brått tom*

Meyhmema:
*hever øyenbryne sakte*
- Godt Adrian. Du har gjort arbeidet godt

Synne:
*kommer inn til ham*
*ser på ham fra døren*
-Du ser virkelig sliten ut.
*bekymret tone*
*setter seg ned ved ham*

Adrian:
*holder seg alvorlig*
*griper Therana om armen og heiser henne opp*
*ser alvorlig på henne og hever brynene svakt*
-Skal du ikke presentere deg selv?

Jonathan;
*Nikker stille*
- Men ..
*Ser på henne*
- Hvis vi blir her ..
- Da får vi kanskje muligheten til å se henne igjen ..
- Før jeg skal få henne hjem for godt .. !

Lucy:
-Tror du de lar oss bli?
*ser stille opp på ham*
*et lite stikk av håp, men tør ikke håpe*

Jonathan;
*Nikker bestemt*
- Ja, ja det gjør de.
*Ser tenkende ned i gulvet*

Lucy:
*syns han høres så sikker ut*
-Bli med meg inn igjen.
*tar hånden hans i sin*
-Emilie sover, men hun er helt sikkert fryktelig redd..

Jonathan;
*Nikker*
*Holder hånden hennes og blir med henne inn*
*Går stille i dørene*
*Vil ikke vekke henne igjen*

Lucy:
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene*
-Jeg er så redd for å miste deg også..
*hvisker*

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Nei .. det skal du ikke ..
*Klemmer henne godt*
- Jeg skal alltid være her for deg ..

Lucy:
*redd han ikke vil det samme for datteren*
*trykker seg inntil ham*
-Jeg elsker deg.

Jonathan;
- Jeg elsker deg og ..
*Kysser henne mykt*
- Og vi skal få dette til å fungere ..

Lucy:
*vil ikke slippe når han først har kysset henne*
*nikker bare*
*bøyer seg opp mot ham og kysser ham igjen*
*så livredd for alt annet*
*må ha et stødig punkt*

Jonathan;
*Ønsker ikke mer i verden enn å være en klippe for familien sin*
*Vet også at det ikke er helt lett*
*Kysser henne igjen*
*Slipper ikke*
*Trøster seg på at hun ikke har mistet følelsene sine for ham*

Lucy:
*kjenner skjeggstubbene hans gnisser mot huden sin*
*lukker øynene og forestiller seg at de er et annet sted*
*tvinner fingrene sine inn i håret hans*

Jonathan;
*Gjør nettopp det samme*
*Vil bare slippe unna alt*
*Angrer på sett og vis med Emilies mor*
*Men glad i datteren, og det de hadde sammen som familie*

Lucy:
*sprer leppene hans med sine*
*står mellom bena hans*
*skulle ønske de hadde møttes flere år siden*
*før barn og andre ektefeller*
*tenkt på det mange ganger før og føler seg like råtten hver gang*
*er jo glad i Emilie og barna sine*

Jonathan;
*Følger etter*
*Selv om omstendighetene ikke helt burde tillate det*
*Aldri følt det slik med Lucy*
*Blir bare kåt av tanken*

Lucy:
*åpner øynene og ser nysjerrig på ham*
*kysser ham litt roligere*
*er ikke sikker på om de vil få sjansen igjen*
*føler alt er så usikkert nå*
*blir med ham*

Jonathan;
*Glipper med øynene han og*
*For å se hva hun mener*
*Men finner ingen innvendinger*
*Kysser henne lidenskapelig*
*Drar henne med seg*

Lucy:
*forsvinner blant lepper, dyner og diverse kjønnsdeler*

Jonathan;
*Gjør nok det*
*På Januars initiativ Ö*