Harry Potter Rollespillet 103 :O

Bauer;
*Hummrer lurt*
- Det spiller da ingen rolle .. !
*Legger armene rundt henne mens han står bak henne*
*Har en arm over magen hennes*
*Mens den andre vil undersøke hva hun har under kjolen*

Christine;
*Setter igang å mate datteren*
*Synes det er en pine*
*Ser ingenting i det dunkle lyset*

Emilie;
*Gir seg ikke*
*Er som tidenes baby*
*River alt hun kommer over*
*Snur seg mot Lucy*
- DU LOVER ALLTID TING DU IKKE KAN HOLDE ... !!!

Therana:
*sitter tett inntil storebroren*
*myser mot det skarpe lyset*
*kjent at varmen har økt*
- Jeg tror vi er fremme
*hvisker*
*går fort opp mot Adrian*

Thobias:
*ser fort på henne*
*smiler svakt*
- Du trenger ikke....
*setter seg rolig opp*
- Du har lov å...slå eller skjelle meg ut..
*men stråler*

Imogen:
*stivner til*
*kjenner faren klemmer hardt til*
*tårene pipler*
*hikser*
*stirrer ham intenst i øynene*

Kristy:
- Duuh!
*flirer*
*kjenner fingrene hans er på skattejakt*
- Nei, nå må du slutte..!
*prøver å skubbe ham vennlig bort*

Lucy:
*snur seg mot henne*
-JEG TRODDE VI SKULLE FÅ TIL DETTE!
*Tar igjen med samme mynt*
-Men ting gikk ikke som planlagt!
-Jeg er lei for det!!

Adrian:
*Står ventende*
*overser blikkene han får fra den høye, lysblonde fyren*
*gjør bare som han får beskjed om*

Synne:
-Nei.
*rister på hodet*
-Det er ikke det jeg vil gjøre.
*sitter fremdeles på huk*
*smiler svakt*
-Ganske motsatt faktisk..

Will:
*ser henne hardt inn i øynene*
-Ikke snakk slik til meg.
*ser øynene hennes renner over*
*føler seg som verdens verste far*
*men vet ikke hvordan ellers han skal få henne til å høre*

Bauer;
*Ikke første gangen han blir avvist av henne*
*Prøver bare på nytt igjen kvelden etter*
- Okey søta ..
*Stjeler et grådig kyss av henne*
- I morgen ..?

Emilie;
- Det sier du alltid !!!
*Skriker*
- Men du snakker ikke sant !!!
*Tramper*
- DU LOVDE AT VI SKULLE TILBAKE !!

Adjek:
*ser Christine kommer med Isabell og Therana kommer opp*
- Gi henne ungen..
*ser fort på Adrian*
- Dere drar i forveien... vi seiler videre, men dere er nødt til å nå frem fort..
- Mor venter.

Thobias:
*smiler svakt*
- Du får lov til det og
*flirer*
*strekker hånda mot hennes*

Imogen:
*ingen drittunge lengre*
*oppi tjueårene*
*synes han klemmer i evigheter*
*kjenner hun blir våt nedover brystet*

Kristy:
*gliser mot ham*
- I morgen
*blunker lurt*
*sagt det samme flere netter*

Lucy:
-Så hva vil du jeg skal gjøre da?!
-Jeg er like fortvilet som deg!
*liker ikke at hun skriker til henne*
*gjor alt hun kunne*
-Nå må vi bare vente og se hva som skjer.

Adrian:
*nikker kort*
*forstår alvoret*
*ser opp mot den brennende sola*
-Det kommer til å bli en lang tur..

Synne:
*vet da det*
*smiler spakt*
-Jeg vet bare ikke om vi bør.
-Det har ødelagt for oss før.
*frister bare seg selv der hun sitter*
*setter igang med hagearbeidet igjen*

Will:
*slipper omsider*
*glad hun ble stille*
*nikker kort*
*fortsetter nedover gangen hvor han kom fra*

Therana:
*ikke vant med slik varme*
*kjennes som et tungt hånkle som klasker mot lungene*
*klemmer svakt om ungen*
*ser fort over på Christine*
- Jeg skal passe på henne...

Thobias:
*Ser på den kalde skulderen hennes*
*forsiktig med å ordlegge seg*
- Jeg...ja... kanksje lurt.

Imogen:
*skal til å skrike etter ham, men klarer ikke åpne kjeven*
*helt nummen*
*tørker fort tårene bort*

Synne:
*må flire av hvordan han sier det*
-Ja ..
*kan ikke noe for det*
*elsker å la ham vente*

Adrian:
*står og tripper*
-Hun kan ikke vente for evig!
*armene i kors*
*venter på Therana*

Thobais:
*arbeider videre i hagen*
*forsiktig *
- Hørte du om skipene...?
*stille*

Therana:
*nødt til bare å gå*
*går fort bort med Adrian*
*føler seg jævlig*

Synne:
-Ja.
*lager en grimase*
-Det er forferdelig, er det ikke?
*frysninger over ryggen*

Adrian:
*kjenner føttene synker ned i sanden*
*smiler fornøyd*
*endelig hjemme igjen*
-Dette vil ikke bli en enkel tur.
*snur seg ikke mot Therana*
*bare går*

Bauer;
*Smiler sleskt*
- Fint ..
*Gir henne en liten dask på rompa før han sjangler seg nedover igjen*

Emilie;
*Utrolig sliten og trett*
*Ikke sovet på lenge*
*Hikster sårt*
*Går fort mot henne og dytter svakt i henne*
*Har ikke mer krefter igjen*

Christine;
*Dekker datteren litt til for sola*
*Redd dette blir å ta sin tid*
*Kveler et hikst*
*Nikker fort*

Lucy:
*tar tak i hendene hennes*
*ser alvorlig ned på henne*
-Jeg kan se du er lei og trøtt, Emilie, men dette hjelper ikke.

Kristy:
*flirer etter ham*
*humrer lurt*

Therana:
*Sier ingenting, holder Christines blikk*
*forsvinner etter Adrian*

Thobias:
- Ja...
*sukker tungt*

Synne:
*ser fort på klokken*
-De har nok sovet lenge nok nå.
*snur seg mot ham*
*biter seg hardt i leppa*
-Vil du...bli med opp?

Thobias:
*ser fort opp på henne*
*smiler svakt*
- Ja,selvfølgelig

Saybia:
*hører en forferdelig grynting mot øret*
*rynker pannen svakt*
*kjenner noe mykt stikker i ryggen*
*stønner svakt*
- Leon...slutt å snork...

Synne:
*smiler svakt, varmt*
*reiser seg*
-Jeg får fortsette i morgen.
-Frodo vil sikkert være med.
*smiler og rister på hodet*
*begynner å gå*

Leon:
*stønner henne mot øret*
-Saybia ..
*hvisker*
*legger en arm på låret hennes*
*styker over det*

Thobias:
*smiler svakt*
- Jauda...han vil sikkert det
*reiser seg fort*
*vet ikke om han skal legge armen om henne eller hånda*

Saybia:
*stivner svakt til*
*vet ikke hvilken unnskyldning hun skal gi denne gangen*
- Du...
*prøver seg på å skubbe hånda hans bort*

Synne:
*ser fort på ham over skulderen*
*smiler svakt*
*ser ned igjen mens de går*
*vet ikke heller hva hun bør gjøre*

Leon:
*mumler*
-Kom igjen ..
*holder hånden sin der*
-Jeg elsker deg..

Thobias:
*i mangel på hånd og holde, stapper den i lommen*
*forsiktig*
*går rolig oppover*

Saybia:
*vil ikke igjennom smertehelvette igjen*
*biter kjeven hardt sammen*
*vet han får viljen sin likevel*

Emilie;
*Gråter sårt*
*Bøyer hodet ned*
*Kjenner haka blir presset opp igjen*
*Kommer seg ingen vei om hun prøver en gang*
*Lar bena sige sammen*
*Lei av å stå, gå og løpe*

Sophie;
*Står innenfor døra*
*Med armene i kryss*
*Ser opp på moren når hun kommer inn*

Christine;
*Løper etter Therana*
*Vil ikke slippe veslejenta si av syne*

IM; Leooon <3

Synne:
*sakker farten ned litt*
*går vedsiden av ham*
-Jeg er lei for det om jeg dytter deg bort fra barna..

Leon:
*vet ikke hvordan hun føler det*
*hører ingen protester*
*stryker henne oppover låret*
*kysser henne på halsen*
*ruller over henne*

Lucy:
*legger armene om henne*
-Jeg er lei for det, Emilie.
-Jeg trodde heller ikke det skulle bli sånn..
*skjelver i stemmen*
*ser mot døren*
*livredd for hva de gjør med Jonathan*

Emilie;
*Legger seg inntil henne*
*Snufser og hikster om hverandre*
*Lukker øynene forsiktig*
- Han må komme tilbake ..

Lucy:
*bestemmer seg for å ikke svare på det*
*svelger hardt*
*stryker henne rolig over håret*
-Det håper jeg også..

Emilie;
*Sitter lenge uten å si noe*
*Duper av der hun sitter*
*Skulle ikke så mye til*
*Hører ikke at det banker på i det fjerne*