Harry Potter Rollespillet 103 :O

Carlos:
*ser etter brødrene*
*kjenner tårene svir i øyekroken*
*gjemmer ansiktet ned i søsterens hår*
*presser tilbake hiksene*
*hadde ikke trodd faren ville gjøre det*
*trodde ennå det var noe menneskelig i ham*

Adrian:
*snur seg mot faren*
*smiler lurt, fornøyd*
*trodde det var Isabell*
-Hva skal du gjøre nå?

Abraxas:
-Og du virker ganske desperat.
*smiler skjevt*
-Hva er det?

Christine;
*Ankommer piratenes verden*
*Ser hun traff veldig presis*
*Løper for å finne foreldrene*
*Knuger bulten til seg*

Therana:
*klemmer om broren*
*hikser opp mot ham*
- Jeg er så glad i deg ... vet du det?
*kysser gråtende pannen hans*
*hører farens tunge skritt nedover*
- HVA SLAGS SYKING ER DU EGENTLIG!?
- Mamma hadde rett...... du er en djevel!!

Ter:
*står rolig og ser på dem*
- Når dere er ferdige med grininga, vil jeg foreslå at dere tar dere sammen og går inn og spiser...
*snur seg og går bort fra dem*

Adjek:
- Håper Christine liker slanger.
*flirer*
*ser hardt på sønnen*
- Eller slanger liker menneskekjøtt
*ondt ansiktsutrykk*

Saybia:
- Hva det er`?
- Det det alltid er...
*blir stille*
- Leon forstår ikke...at det er slutt..jeg vil ikke mer.
- Jeg har ingen følelser for ham

Larissa:
*sitter med resten av familien på Enyas rom*
*kjenner stillheten har senket seg når hun sovnet igjen*
*sukker tungt*

Carlos:
*ser også hardt opp på faren*
*biter kjeven sammen*
*skal overhodet ikke gå med ham*

Adrian:
*mister smilet*
-Hva ?
-Hva mener du?

Abraxas:
*smiler svakt og nikker*
-Lykke til..
-Hva skal du gjøre nå?
*begynner å gå rolig nedover med henne igjen*

Christine;
*Kan nesten ikke vente med å treffe familien igjen*
*Går det forteste hun kan nedover gangen*
*Oppdager også at det var noen ekstreme bevegelser i bylten*
*Stanser opp og gløtter forsiktig*
*Setter i et hyl og mister den på gulvet*

Sencario:
*får ikke se Imogen skikkelig i lyset, men ser det er noe mørkt i ansiktet hennes*
*ser fort ned på Enya*
- Hun ser ut til å klare seg fint.
*nikker kort*
*konstantert det for hundrede gang*
*men sitter der ennå*

Ter:
*hamrer ned gangen*
*aldeles ikke meningen å få barna hit nå*
*har sitt eget liv*
*går nedover mot kona*
*trenger sårt trøst*

Adjek:
*ser kaldt på sønnen*
- Tror du virkelig jeg er like dum som deg
*iskald*
- Moren din er død Adrian. Pågrunn av deg.

Saybia:
- Gå tilbake, få bank, bli voldtatt og mate ungene når jeg våkner til igjen....
*stille*
*flirer mot ham, men er jo det i realiteten som vil skje*

Slangen:
*beiler seg ut av klesbylten*
*retter seg i sin rette høyde*
*freser mot den som vekket den*

Larissa:
*smiler fort mot Sencario*
-Går det bra med deg?
*stryker ham over skulderen*

Adrian:
*står som frosset fast*
-Hvor er Isabell?
*biter kjeven hardt sammen når han sier det om moren*
-HVOR ER ISABELL!?

Abraxas:
*ser alvorlig mot henne*
*tar hånden hennes i sin og klemmer den fort*
*slipper hånden igjen*
*vet ikke hva han skal si til noe slikt*
-Beklager, Bia.

Christine;
*I full panikk*
*Ser at hun ble lurt igjen*
*Denne gangen av Adrian*
*Kan ikke tro det*
*Bakker rolig bakover*

Saybia:
- Det er ikke din feil
*smiler fort opp til ham*
*klemmer forsiktig tilbake*
- Det er ikke du som er syk i hodet..
*smiler fort*

Sencario:
- Vi kunne ha mistet henne....
- Hadde ikke Kiye kommet.....
*rister på hodet*
*reiser seg sakte*
- Vel...
*Ser fort på Noah*
*hvisker til Larissa*
- Har noen fortalt dette til Will?

Adjek:
- Voldsomt som farsinstinktet våknet til.
*kald*
- Det får du aldri vite...!!!!!!!!!
*slår til sønnen så han seiler i bakken*

Slangen:
*beiler seg etter henne*
*fresende, klar til å angripe*

Larissa:
-At hun har våknet?
*sukker svakt*
*klemmer seg inntil ham*
-Nei.
-Kanskje vi burde gjøre det.

Abraxas:
-Nei .. men jeg liker det ikke noe mindre.
*smiler svakt ned mot henne*
-Tror du vi noen gang kommer bort herfra?

Adrian:
*raskt oppe på bena igjen*
-Si meg hvor hun er!!
*går med harde skritt mot ham*
-Hvor er hun?!

IM: brb mat

Christine;
*Rygger til hun treffer en dør*
*Riksler fortvilet på den men får den ikke opp*
*Skriker hjelpesløst*

Sencario:
*nikker stille*
*Ser bort på Imogen*
- Imogen...vil du...
*Ser fort på Noah*
- Jeg tror faren din...em... ikke vet at Enya har våknet.

Imogen:
*lukker øynene hardt*
*ser de andre er utslitte*
- Det var synd....
*kald*

Saybia:
*sukker tungt*
- Nei.
*Ser opp på ham*
- Men jeg tar jo av og til feil...
*ser natten har senket seg over byen*
- Jeg burde komme meg tilbake....

Adjek:
- Ikke her.
*kald*
*hever armene*
*skal gi ham en omgang i det hvite rommet han aldri vil glemme*

Thobias:
*rynker pannen brått*
*hører noen skriker*
*skynder seg mot døra*
- Å innihelvette!!
*griper tak i Christine og smeller døra igjen*

Christine;
*Dras inn i sikkerhet*
*Lar tårene flomme*
*Forstår ikke hva som hendte*

Thobias:
- Herregud...
*rynker pannen*
*klemmer fort om henne*
- Christine?
*stirrer forsjamset*
- Er du her!?

Christine;
*Klemmer seg bare inntil ham*
*Får ikke ut et ord*
*Er livredd*

Thobias:
*klemmer forsiktig om henne*
*rynker pannen*
- Du...?
*ser ned på henne*
- Christine...

Christine;
*Hikster sårt*
- De har tatt Isabell ..
- Jeg finner henne ikke .. !!

Thobias:
- Isabell?
*ser ned på henne*
*forstår ikke riktig*

Christine;
- Min datter ..
*Hikster*

Thobias:
*setter seg rolig ned med henne ved siden av seg*
- Er dattera di forsvunnet?
*rynker pannen*
- Er det Draconizene som...?
*blir med ett kald*
*skjønner hvor slangen kom fra*
- vet du hva... vi skal finne folka dine vi... bare slapp av litt...ok..?
*klemmer om henne*

Christine;
*Hikster og nikker*
*Meget fortvilet*
*Synker ned*

Larissa:
*sukker*
*reiser seg motvillig når hun ser ingen andre har tenkt seg avgårde*
-Jeg er snart tilbake.
*går ut døren og mot rommet hans*

Abraxas:
-Mm..
-Du kunne det.
*smiler skjevt mot henne*
*går videre nedover*

Adrian:
*smetter unna armen hans*
*skal ikke inn dit igjen*
*må finne Isabell*
*løper fort nedover gangen*
*en raskere sprinter enn sin far, heldigvis*

Christine;
*Går med Thobias nedover gangen*
*Ser moren kommer imot dem*
*Savnet henne*
*Smiler trist*
- Mamma .. !

Larissa:
*ser en kjent skikkelse nedi gangen*
*rynker pannen svakt*
*undrer på om det virkelig kan være..*
*går stille nærmere*
-Christine?
*ser det er henne*
*løper bort mot henne og fanger henne i en hard klem*
-Christine! Du er her!

Christine;
*Klemmer moren minst like hardt tilbake
*Legger ikke skjul på at hun feller tårer*
*Hikster inntil henne*
- Alt er et helvette uten deg .. !