Harry Potter Rollespillet 103 :O

Larissa:
*kjenner tårene triller på henne også*
*trekker henne fra seg for å se at hun virkelig er her*
-Jenta mi!
*knuger henne hardt inntil seg igjen*

Christine;
- Om jeg bare kunne ha sagt det samme ..
*Hikster*
*Klemmer moren godt*
*Ønsker aldri å slippe*

Larissa:
*smiler varmt ned mot henne mellom tårene*
-Hvordan kom du deg tilbake?!
*tenker ikke over at barnebarnet ikke er der*
*i lykkerus over å hatt få datteren tilbake*

IM: Halloen! E her foreløbig x`D men msn vil eg kje heilt prøva ennå!

Thobias:
*ser hans jobb er gjort*
*står rolig og ser på dem begge to*
*kan ikke forstå hvordan det må være*

Saybia:
- Kan..?
*ser over på ham*
*rynker pannen*
- Hva mener du...?
*smiler håpefull*

Sencario:
*blir sittende igjen*
*sitter rolig og passer på*

Adjek:
*lar ham løpe*
*for trett*
*må ta seg av kona likevel*

Christine;
*Drar frem posen med flumpulver*
- Jeg fikk det av Adrian ..
*Begynner å tenke*
*Noe hun ikke får til å stemme*

Abraxas:
*ser på henne fra siden*
*smiler skjevt, lurt*
-Du kunne bli med meg.

Adrian:
*spurter inn igjen til moren*
*kneler ned ved henne*
-Mor ..
*bedende i stemmen*
*ser hun såvidt gløtter på øynene*
-Du må fortelle meg hvor Isabell er.
*ser hun lukker dem igjen*
-Mor, værsåsnill!

Larissa:
*rynker pannen svakt*
*tar imot posen*
*titter oppi*
-Flumpulver ..
-Vet du hva dette betyr?
*smiler bredt mot henne*
-Vi kan komme oss bort!

Christine;
*Smiler trist*
- Men jeg må tilbake ..
- Isabell hun ..
*Hikster*
*Snur seg unna*

Larissa:
*ser ut som det går et lys opp for henne*
-Åh, Christine ..
*legger varsomt armene om henne igjen*
-Ånei..
*hvisker*
*ser forsktig ned på henne*
-Hva skjedde der?

Saybia:
*ser opp på ham*
*smiler lurt*
*legger hånda si rundt midjen hans*
- Tro meg.. det vil jeg....
- men...
*blir stille*
- Sist gang...Leon..ja..
- Og dette med Therana... vil du virkelig det?
*rynker pannen svakt*

Adjek:
*sørget for godt vakthold*
*på vei til å forklare for Meyhama*

Ather:
*kommer løpende nedover gangen*
*broren hakk i hel*
*så takknemmelig for å være hjemme!*

Lumén;
*Jubler han og*
*Virkelig glad*

Christine;
*Hikster sårt*
- Jeg får ikke se henne ..
- Og hver gang .. hver gang jeg skal, lager de en illusjon !!

Abraxas:
-Ingen trenger å vite om det.
*trekker stille på skuldrene*
-Jeg vet ikke om Therana noen gang vil komme tilbake.
*legger en arm om henne*
-Det betyr jo ingenting, eller hva?
*smiler svakt*
-Værsåsnill. Jeg trenger bare noen her akkurat nå.

Adrian:
*frustrert over at hun ikke vil snakke*
-Mor, jeg ber deg.
*legger hendene om hennes hånd*
-Fortell meg hvor hun er!

Delia:
*presser leppene sammen*
*gjør det bare for hans eget beste*

Larissa:
*ser trist ned på henne*
-Men kjære, ..
*forstår henne*
*samtidig usikker til det å dra tilbake*

Christine;
- Jeg trodde jeg hadde henne med meg ..
- Men når jeg kom frem viste det seg og være et udyr .. !
*Hikster tørt*
- Jeg blir å dra tilbake.
*Alvorlig*
*Snur seg mot henne igjen og klemmer henne*
- Dra hjem .. jeg må finne henne ..

Larissa:
-Kommer ikke på tale!
*holder henne i armen*
-Du får ikke dra tilbake dit alene, Christine!
-Aner du hvor redd vi har vært for deg?!

Christine;
- Det vil ikke være nok om flere skal bli med .. !!
*Drar armen til seg*
- Ta med de andre hjem.
- Dette er noe jeg er nødt å gjøre ..
*Skjelver*

Larissa:
-Og hva om noe skjer med deg?
*rister på hodet*
-Nei, jeg nekter.

Saybia:
*vil virkelig være der hos ham*
*sukker tungt*
- Du er litt for overtalende vet du det...?
*svelger hardt*
- Bare...gi meg en liten stund
*hvisker opp mot ham*
*kysser ham fort*
- Jeg er nødt til å se til ungene..

Adjek:
*kommer ut igjen med flere av sine brødre*
*skal finne Adrian og la ham få hans straff*
*virkelig rasende*

Therana:
*sitter tett inntil broren*
*hikser svakt*
*har ikke flere tårer*
*lukker øynene forsiktig*

IM: ÅÅÅÅHR eg e SÅÅÅÅÅ GLA I NETTE MITT!!! -.-

Christine;
- Du kan ikke bestemme over meg lengre ..
*Stille*
- Så la det være ..
- Jeg skulle ønske for alt i verden å ha dere med og bekjempe dem !!
- Men det er en risk jeg ikke vil utsette dere for.
*Grav alvorlig*

Abraxas:
*har ikke lyst til å slippe*
*kan ikke noe for det*
*bare noe ved henne*
-Du vet vel hvor du finner meg?
*gliser fornøyd mot henne*
*går ned mot rommet sitt*

Adrian:
-Mor!
*hører skritt utenfor*
*begynner å få panikk*
*hører pusten hennes begynner å bli surklende*
*klemmer hardere om hånden hennes*
-Værsåsnill..
*ser fort mot døren*

Carlos:
*holder om henne*
*felt sine modige tårer*
*kjennes ut som alt håp er blitt sugd ut av ham*
-Hva skal vi gjøre nå?

Larissa:
-Så du vil heller utsette deg selv for dette?
*holder henne fremdeles*
-Du er datteren min, jeg kan aldri slutte å bestemme over deg
*et spakt smil*
-Ikke gjør dette.

Christine;
*Smiler trist*
- Unnskyld ..
- For all smerte jeg har påført dere
*Ser opp på henne*
- Men dette er noe jeg må gjøre ..
*Slipper henne*
*Går nedover gangen*

Larissa:
*går fort etter*
-Christine, vent!
*tar henne igjen*
*svelger hardt*
*rekker frem posen*
-Vi drar ikke uten deg.
-Ta den med så du kommer deg tilbake.

Saybia:
*slipper ham*
*smiler svakt tilbake*
*går sakte nedover mot rommet*
*nødt til å amme de minste først*
*og ta støyten for Leon*
*nødt til å virkelig si det med klare ord denne gangen*

Adjek:
*bryter opp døra*
*sender legene til kona og vaktene til sønnen*
- Dra ham ned i gruven...
*ofrer ikke sønnen et blikk*

Therana:
*hikser svakt*
- Jeg vet ikke...
*lukker øynene*
- Vente..?

Leon:
*møter henne på halvveien*
*sier ikke et ord*
*åpner døren for henne og går inn etter*
-Tar du kvelden?

Adrian:
*prøver å kjempe mot*
-MOR!!
*brøler mot henne*
*kjenner armene blir presset bakover*
*brøler igjen, av smerte*
*blir ført ut*

Carlos:
*lukker øynene*
*legger ansiktet ned i håret hennes igjen*
-Ja..
*stille*

Christine;
*Nikker kort*
*Smiler svakt*
- Takk ..
*Klemmer henne en siste gang*
- Jeg er glad i dere ..

Larissa:
-Jeg er glad i deg også.
*svelger knallhardt*
*kjenner fortvilelsen synker innover henne nok en gang*
*må stå og se på at hun går*