Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*kryper bakover i sengen*
-Ikke...!
*river dynen av seg*
*slenger bena utenfor sengen*
*rygger bakover*
-Gå, Xander!
*hører ikke selv at stemmen skjelver av frykt*

Adrian:
-Hun lever etter hva jeg har hørt.
*sukker tungt*
-Ikke vet jeg hva du tenkte på!
-Trodde du at du kunne komme unna med det?
*ser på henne med svakt hevede bryn*

Xander;
- Jeg har ikke mer tolmodighet i dag Lucy .. !
*Truende*
- Du har å gjøre din plikt !
*Drar beltet ut*

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Svarer ham ikke*
*Vet det ikke selv*
*Var fanget i frykt*

Lucy:
*ser livredd mot døren*
*hvisker skremt*
-Jeg kommer i morgen..!
-En uke ekstra, hva som helst, bare gå!

Adrian:
-Du virket ikke helt deg selv der inne.
*skotter bort på henne*
-Husker du selv hva som skjedde?

Xander;
*Hever det ene øyenbrynet*
- Brett ned.
*Alvorlig*
- Så skal jeg tenke på det ..
*Har beltet sitt klart*

Christine;
"Jeg skulle ønske jeg ikke viste det .. "
- Nei ..
*Mumler*

Lucy:
-Nei ..
*ber og håper om at Jonathan kommer snart*
*trekker seg lenger bakover*
*hikser lavt*
-Gå, værsåsnill!

Adrian:
*har en følelse av at hun lyver*
*men forteller likevel*
-Du virket helt gal, helt .. oppsatt på å drepe mor eller meg for den saks skyld.
-Det var faktisk skremmende.

Xander;
- BRETT NED OG SNU DEG !!!
*Slår advarende med beltet*
*Ikke i humør*
*Grav alvorlig*

Christine;
- Jeg beklager ...
*Vet ikke hva annet hun kan si*
- Har hun sagt noe .. ?
*Ser stivt foran seg*

Lucy:
*holder vasen i hendene bak seg*
*hører han brøler*
*nytter ikke å be lenger*
*dyler vasen etter ham*
*løper så fort hun kan mot døren*

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Du stakk en saks i henne.
-Jeg trodde ikke hun kom til å snakke noensinne igjen.
*ser alvorlig bortover*

Xander;
*Hopper unna*
*Gjorde ham ikke noe greiere*
*Løper etter og griper tak i henne*
*Knebler hendene hennes sammen*
*Puster tungt*
- Ikke særlig smart Lucy .. ikke særlig smart.
*Rasende*
*Drar henne med tilbake inn i rommet igjen*

Emilie;
*Våknet av spetakkelet*
*Setter seg opp i senga*
*Sitter og lytter*
*Svelger hardt*

Christine;
*Stanser opp*
*Ser på ham*
- Hvorfor tok hun ikke tilbake .. ?

Lucy:
*føler hendene blir vridd bakover*
*hyler høyt av smerte*
-Xander, STOPP!!
*blir dratt med bakover, skrikende*
*kjenner dynen mot magen*
*skriker inn i puten*

Adrian:
*ser fort på henne*
-Tror du ikke hun kommer til å gjøre det?
*hever et bryn*
-Hun er sengeliggende inntil videre.. hvilket betyr at du kan gå noenlunde fritt.

Xander;
*Viser ingen nåde*
*Skal ha sin betaling*
*Røsker av henne det lille hun har på*
*Ikke sen med å sette nådestøtet*

Emilie;
*Raskt borte ved døra*
*Titter ut via nøkkelhullet*
*Ser ikke stort i det dunkle lyset*
*Hikster stille*
*Selv livredd*

Christine;
- La meg få se henne.
*Brått alvorlig*
*Bestemt seg nå*

Lucy:
*får ikke puste der hun ligger*
*kjenner det bare blir enda verre når han trenger seg inn*
*hikser inn i lakenet for hvert støt han tar*

Adrian:
-Nå?
*rynker pannen*
-Er du sikker?

Xander;
*Gjør seg fort ferdig*
*Dytter henne unna seg*
- I morgen kommer du tidsnok.
*Alvorlig*
*Reiser seg og drar buksa på plass*
*Forsvinner fort derifra*

Emilie;
*Sitter bak døra si og gråter*
*Vet ikke hva hun skal gjøre*
*Livredd, aldri hørt Lucy slik før*
*Tror det var faren*

Christine;
*Nikker bestemt*
- Ja

Lucy:
*kjenner tårene renner og fjeset blir grimete*
*legger hodet i hendene*
*aldri følt seg så skitten i hele sitt liv*
*kryper skamfull under dynen*
*hulker inn i hendene*

Adrian:
-Om du insisterer ..
*trekker kort på skuldrene*
*begynner å gå nedover*

IM: natta!

Jonathan;
*Brukte sin tid*
*Var trett, klarte å gå feil mange ganger på turen*
*Smiler matt i det han kommer inn*
- Beklager for at jeg var så ..
*Rynker pannen*
*Både ser og hører at Lucy er oppskaket*
- Skatt .. ?
*Går fort mot henne*
*Gir seg katta i vannet*
- Vennen, hva er galt ??

Christine;
*Lukker øynene*
*Puster dypt*
*Kjenner hjertet dunker hardere for hvert skritt de nærmer seg*

Lucy:
*hikser høyt når hun hører ham*
-Unnskyld...!!
*kjenner smertene river i henne*

Delia:
*hever brynene når hun ser sønnen og Christine kommer inn*
-du kan gå ut, Adjek..

IM: utrolig hva man kan gjøre med en iPhone, ka?

IM Uuuh faktisk!

Saybia:
*sover tungt i armene hans*
*lar verden gå sin gang, har det fint der hun er nå*

Ter:
*fortsetter nedover gangen*
*Ser fort over på Theranas stive ansikt*
- Du må passe bedre på....
- Du står høyt oppe i posisjon...
*Snur seg mot henne*
- Hvis noen andre... uansett hvem andre.. som frir til deg. si ja.
*ser det likegyldige blikket hennes*
- Ana... jeg...
*sukker tungt*
- Prøver å hjelpe deg sant...
*smiler prøvende*
- Vennen...
*legger armene om henne*

Synne:
*nede i hagen igjen*
*har ingen anelse om hvor Thobias har blitt av*
*med seg ungene denne gangen*
*flirer mot Frodo som løper frem og tilbake*

Thobias:
*sitter inne med tvillingene*
*føler seg pill råtten*
*ikke tatt seg av Thea i det hele tatt, hatt nok med ungene*
*ser ned på søsteren*
*smiler svakt*
- Du er ok..?

Therana:
*går inn på soverommet til henne og Carlos*
*lukker døra omhyggelig bak seg*
*hikser svakt*
*går smertefult mot senga*

Carlos:
*ser forskende på henne*
*rynker pannen svakt*
-Hva har skjedd ?
*setter seg bedre opp*
-Du ser ikke ut.
*går mot henne*
*ser forskende på henne*

Therana:
*hulker sårt*
- Xander....
*forsvinner inn i armene hans*
*føler seg trygg hos ham, lar skjoldet falle ned og gråter det hun har*

Saybia:
*våkner utover natten*
*rynker pannen svakt*
*kjenner svetten fra Abraxas*
*rynker svakt på nesen*
" Tur i badehuset før jeg går tilbake..."
*reiser seg sakte og stille*
*samler klerna og drar dem kjapt på seg*
*sniker seg ut så han ikke våkner*

Carlos:
*skjønner hva hun mener øyeblikk*
*kunne se det med en gang hun kom inn*
*klemmer om søsteren*
*lukker øynene*
-Åh, Therana ..
*vugger henne stille*
*biter seg hardt i leppa*

Therana:
*klorer neglene inn i brystkassen hans*
*klarer knapt lage en lyd*
*bare trøstes av ham*
*for mye på for kort tid*

Saybia:
*går fort forbi Synne på vei mot badehuset*
*rynker pannen svakt*
*skynder seg fort forbi*
*redd hun skal sladre eller tro det er Thobias hun har vært hos*

Carlos:
*stryker henne stille over ryggen*
*svelger tungt*
-Jeg burde ikke latt deg gå ut.
*visste noe sånt kom til å skje*

Synne:
-Frodo!
*rekker ut hånden*
*ser han kommer subbende tilbake*
*smiler svakt mot ham*
*snur seg for å gå tilbake*
*stopper når hun ser Saybia og hennes slurvete påkledning*
*iskald følelse i magen*
*biter kjeven hardt sammen før hun begynner å gå bort*

Therana:
- Jeg gikk ut selv..
*hikser*
- Det er ikke din feil...
- Christine hun...
- Faen, Christine..!!
*Snur seg og stirrer på døra*

Saybia:
*går ned til badehuset for å stelle seg*
*kler av seg og går inn under det kalde vannet*
*smiler svakt*
*godt å få alenetid*

Carlos:
*klemmer om søsteren*
-Gikk dere sammen?
*rynker pannen svakt*

Delia:
*kjenner håret har løsnet fra knuten bak på hodet*
*vrir på ringen på fingeren*
*mistet all farge i kinnene*
*ser alvorlig opp på Christine og Adrian*

Synne:
*lytter ikke til hva barna har å si*
*for sint, såret nok en gang*
*tror hun har peiling på hva Saybia og Thobias har gjort*
*skal finne ektemannen og konfrontere ham*