Harry Potter Rollespillet 103 :O

Therana:
- Ja...
- Vi gikk sammen for... jeg bare traff på henne sånn plutselig.
*snufser*
*ser mot døra*
- Hun er der alene nå..!

Thobias:
*sitter inne med tvillingene og Thea*
*lar henne vugge dem i søvn*
*hadde ikke klart å holde motet oppe slik hun gjør om det var Synne som hadde forsvunnet*

Jonathan;
*Setter seg på sengekanten*
*Får henne rundt halsen*
*Klammer om henne*
*Stryker henne over ryggen*
- Hva har hendt .. ?
*Ser forvirret ut i rommet*

Christine;
- Nei, Adrian ..
*Ser bedende på ham*
*Vil ikke være der inne alene med henne*
*Ser på Delia igjen*
*Kjenner henne såvidt igjen*
*Svelger hardt*

Carlos:
-Vi får se å finne henne da.
*slipper henne med den ene armen*
*går ut døren*
-Hvor var dere?
*går fort nedover*

Synne:
*finner ham på rommet deres*
*skal til å begynne med kjeftingen da hun legger merke til at han sitter der med Thea og barna*
*stopper opp*
*går stille forbi med Dream og Frodo i hver sin hånd*

Lucy:
*klamrer seg inntil ham*
*hvisker*
-Xa.. xander..
*klarer ikke kontrollere gråtingen og hiksene*

Delia:
*ser sønnen snur for å gå*
*men blir holdt igjen av henne*
*kjølig i blikket*
-Hva vil du?

Therana:
*skynder seg nedover*
- Vi... hoppa inn til Ter...
*synes det blir for sært å kalle ham pappa etter de hendelsene*
- Han har ei kone....iallefall så ligger han med ei...
*Ser fort opp på broren*
*vet så lite om faren*

Thobias:
*Ser fort opp og treffer det sure blikket hennes*
*rynker pannen*
*går sakte etter henne*
- Alt i orden...?
*kikker inn til ungene*

Saybia:
*går langsomt tilbake mot rommet*
*håper Leon sover, og ikke merker at hun kommer*
*må mate ungene*
*føler seg helt hjelpeløs nær ham*

Christine;
*Holder ham godt igjen*
*Vil så absolutt ikke være der alene*
*Enda redd selv om Delia ikke kommer seg så langt*
*Svelger*
- Jeg ville se hvordan det gikk med deg ..
"Og be om unnskyldning .."

Jonathan;
- Xander .. ?
*Rynker pannen*
- Har han vært her ??
*Kjenner det går kaldt nedover ryggen*

Carlos:
-Hm.
*ikke interessert i å høre om han heller*
*syns ikke han har gjort spesielt stor nytte*

Synne:
-Fint.
*kort*
*setter seg ned med Dream på fanget*
*stryker henne gjennom håret*
*lar henne dille med dukken sin*

Delia:
-Vel, du ser jo det.
*iskald*
*holder hendene i hverandre*
-Føles det bedre nå?
*forstår ikke hvordan sønnen våger å ta henne med hit*
*ser ikke på ham*

Lucy:
-Han .. han..
*klarer ikke si det*
*gråter bare ennå verre*
*klemmer seg hardt inntil ham*
-Unnskyld!
*forstår nå at Xander aldri kommer til å gi seg*

Christine;
*Ser ned i gulvet, og så opp igjen*
*Skal til å si noe, men tar seg i det*
- Jeg beklager ..
*Snur seg og går for døren*
- jeg skulle aldri ha kommet ..

Jonathan;
*Biter kjeven sammen*
*Ser puslebrikkene faller på plass*
*Klemmer henne bare hardere inntil seg*
- Hvorfor har du ikke sagt noe .. ??

Therana:
*går nedover gangene*
*kan ikke se henne*
*biter seg hardt i lippa*
- Jeg aner ikke hvor det ble av henne... så Adrian åsså forsvant hun...
*stille*

Thobias:
*rynker pannen*
*hever øyenbryne*
- Synne....`?

Saybia:
*går rolig inn på rommet*
*lukker døra forsiktig bak seg*
*myser inn i mørket*
*sniker seg innover*

Delia:
-Du har rett, det burde du ikke.
*ser nå på Adrian*
*kjølig*
-Kan du ta henne med tilbake hvor hun kom fra, er du snill.
*har ikke noe å si til Christine*

Lucy:
-Han sa ..
*hikser*
-at det ville beskytte Emilie..!
*tør ikke se opp på ham*
*redd han er sint*
-At vi skulle få beholde henne..

Carlos:
-Adrian?
*rynker pannen*
*ser fort ned på henne*
-Hvem er det?

Synne:
*ser fort på Frodo og forsikrer seg om at han ikke hører*
*ser på ham igjen*
*iskald*
-Jeg vet at du lå med Saybia.

Jonathan;
*Lukker øynene*
*Gremmes*
- .. åhh Lucy ..
*Kveler et hikst selv*
- Jeg skulle ønske jeg så tegnene tidligere ..

Christine;
*Står avventende i døra*
*Kjenner gråten er nær*
*Så utrolig redd*
*Hadde en ting på hjertet*
*Var å høre fra henne hvor datteren er*
*Hører Adrian nok en gang spør*
*Lukker øynene*

Lucy:
*rister hardt på hodet*
*ser vått opp på ham*
-Det er ikke din feil..
*hikser svakt*
-Jeg er så lei meg.. jeg forstår ikke hva som gikk av meg!

Adrian:
*får intet svar*
*biter kjeven hardt sammen*
-Mor, værsåsnill.
-La henne få barnet og dra!
-Det er jo det du vil..?
*får avvergelse på avvergelse*
*kan ikke presse henne heller*
*trekker seg unna med et sukk*
-Da får vi finne henne selv.
*snur seg og går ut døren med Christine*

Therana:
- Min fremtidige ektemann om de får det som de vil!!!
*freser*
*går nedover*
*nødt til å finne henne*

Thobias:
*stirrer på henne*
- Hæ...!?
*strekker ut hendene*
- Hva...?!
*fatter ingenting*

Saybia:
*går inn til ungene*
*ser de sover søtt alle sammen*
*smiler svakt*
*antar hun er litt tidelig ute*
*går inn til det mørke soverommet igjen*

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Det er min feil ..
- Det er min feil at vi i det hele tatt er her ..
*Tørker bort tårene hennes, forjeves*

Christine;
*Kjenner tårene presser på*
*Ikke forventet noe annet*
*Gjør det ikke bedre at Adjek kommer imot dem*
*Vil helst bare synke ned i et stort hull*

Carlos:
*rynker pannen hardt*
-Jasså ..
-Så du har møtt ham altså?
*ser seg rundt hver hjørne*

Synne:
-Ikke prøv å lure deg unna!
*freser lavt*
*lar Dream gå for å leke*
*reiser seg*
-Jeg så hun gikk nedover mot badehuset!

Leon:
*sover da ennå*
*men ikke alene*

Lucy:
*hikser inntil ham*
-Nei .. det er ikke din feil.
*lukker øynene*
*kjenner tårene triller fremdeles*
*Har så vondt*

Adrian:
*biter kjeven sammen når han ser faren*
*knytter nevene sammen*
*store mørke pupiller og blekere enn vanlig etter tiden hos Meyhama*

Jonathan;
*Lukker bare øynene*
*Klemmer henne forsiktig*
*Skal ta igjen, gi ham smerte*

Emilie;
*Gløtter på døra*
*Tårevåt hun og*
*Både hørt og sett alt som har hendt*

Christine;
*Vender ansiktet inn mot Adrian*
*Vil ikke se, høre eller treffe Adjek*

Lucy:
-Jeg er så lei meg..
*har ikke annet å si*
*presser leppene sammen*
*hikser lavt ennå*

Adrian:
*legger en hånd varsomt mot ryggen hennes*
*ser kaldt mot faren*
-Hva vil du?

Adjek:
*Ser lunefult mot dem hele gjengen*
*rynker pannen hardt*
- Ja....?
*Ser fra den ene til den andre*
- Hva blir det til...?
*freser svakt*

Saybia:
*stivner brått til*
*måper*
*hever øyenbryne høyt*
" Åjaha.... "
*egentlig en god nyhet, men kjenner likevel forbløffelse*
*fnyser svakt*

Therana:
- Ja dessverre....
- Han var ombord på båten...
*ser fort på broren*
- Han som dro meg med i vogna....

Adrian:
-Hvor er hun, far?
*trett av hele gjemmeleken*

Leon:
*glipper med øynene*
*merker det er noen i rommet*
*setter seg opp og myser mot skikkelsen*
-Saybia..?
*gjesper stort*
-Er du tilbake allerede?
*snur seg mot silhuetten av datteren*
*trekker dynen bedre om henne*

Carlos:
-Ah..
*sukker svakt*
*stryker henne fort over armen*
-Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre.

Jonathan;
*Tilgir henne for alt i verden*
*Skulle gjort det samme for å beholde jentene sine*
*Kysser pannen hennes forsiktig*
- Ikke tenk på det .. ikke tenk på det ..
*Ser EMilie i øyekroken*
*Sukker stille*
- Gå å legg deg Emilie ..jeg kommer inn til deg ..
*Nikker mot døra*

Emilie;
*Hikster*
*Rister på hodet*
- Hva har skjedd med Lucy ??!
*Ser på en sammenkrøpede kvinnen i farens fang*

Christine;
*Biter seg i leppa*
*Våger såvidt å se på ham*

Saybia:
*ser ned på elstedatteren*
*sukker lettet ut*
*rynker pannen svakt*
- Allerede...?
*ser mot vinduet*
- Jo, jeg er tilbake...
" Faen. "

Adjek:
*snur seg sakte mot sønnen*
- Du har ennå ikke forstått reglene .... har du?
*iskald*
- Hm... har du Adrian?
*går truende mot ham*

Therana:
- Din tid kommer vel den og..
*ser fort på ham*
*lyst til å skrike etter Christine*
*men tørr ikke*

Christine;
*Stiller seg i forsvars possisjon for Adrian*
*Skylder ham såpass*
- Det er mine ord ..
*Ser opp på Adjek*
*Retter seg opp*

Lucy:
*gjemmer hodet inn mot ektemannen*
*for tårevåt og oppskaket for å se på Emilie nå*
*føler seg forferdelig i forhold til henne også*

Leon:
*nikker stille*
*legger seg ned i sengen igjen*
-Hmm..
*gjesper stort*
*legger seg ned på siden*

Adrian:
-Hva skal du gjøre?
-Sende meg tilbake til rommet?
*kald*
*hard i ansiktet*
*ikke redd for straffmetodene hans*
*mistet virkning for lenge siden*
*legger hånden på Christines skulder*
-Ikke gjør dette.

Carlos:
-Det gjør vel det..
*sukker svakt*
*ser ned på henne*
*rynker pannen*
*strekker ut fingrene og løfter opp smykket hun bærer*
-Nytt?

Adjek:
- Vil du bli sendt ut av palasset gutt...?
*skjønner det er sønnen som står bak*
*freser rasende mot ham*
- Det skal bli lett nok det ser du..

Saybia:
*blir stille*
- Jeg var hos Abraxas......
*klemmer hendene mot hverandre*

Therana:
- Hm...?
*rynker pannen*
*hadde helt glemt ut smykket*
*stanser litt etter litt*
*kjenner tårene samler seg igjen, enn om hun trodde hun ikke kunne gråte mer*
- Abraxas...

Adrian:
*holder blikket hans*
-Fint. Gjør det.
-Tror du jeg bryr meg om dere og denne håpløse idèen om masseprodusering?

Leon:
*fort oppe igjen*
-Hva sa du?
*tror han hørte feil*

Carlos:
*slipper det igjen*
-Åh ..
*trodde hun hadde fått det av Draconizene*
*klemmer om hånden hennes*
-Beklager, Ana.

Jonathan;
*Setter en mer alvorlig tone på*
- Nå, med en gang.
*Holder godt om Lucy*

Emilie;
*Hikster sårt*
*Ikke annet valg enn å snu igjen*

Christine;
*Holdes tilbake*
*Svelger hardt*
*Ser ned i gulvet igjen*