Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*klarer ikke holde tilbake latteren denne gangen*
*ser Emilie blir med enn sur nok*
*skubber Jonathan tilbake*
-Ser ut til at du blir her!

Emilie;
- Dere er så teite .. !!!
- TEITE !!
*Sur*

Jonathan;
*Kan også bli sint*
*Alvorlig sint*
- Emilie, inn i dusjen nå.
*Peker*

Lucy:
*tar, nok en gang, Emilies hånd*
-Vi jenter kan gå inn vi.
*smiler spakt*
*ser fort mot Jonathan*
*trekker stille på skuldrene*
*går inn i dusjene med henne*

Jonathan
*Sukker oppgitt*
- Skal jeg sitte her og vente ?

Emilie;
*Går med Lucy*

Lucy:
*smiler til ham over skulderen*
-Tar ikke så lang tid!
*syns selv det er et mirakel at Emilie i det hele tatt ble med*

Adrian:
*allerede på vei mot Christines rom*
*vet ikke om hun er sterk nok men kan ikke vente til alle har fått vite at datteren er borte*

Jonathan;
*Setter seg ned og venter imens*
*Legger hodet i hendene og gjesper*
*Fått lite søvn*

Emilie;
*Har mer på lageret*
*Kommer inn i dusj garderoben*
*Ser de er alene*
*Men liker det fremdeles ikke*
*Setter seg ned*
*Spenner av seg skoene*

Christine;
*Sover fremdeles*
*Samler opp styrke*

Lucy:
*liker seg heller ikke der inne*
*skotter seg gang på gang over skulderen*
-La oss gjøre dette kvikt, hva?
*legger fra seg genseren bortenfor dusjen*

Adrian:
*runder hjørnet og ser det står en mann utenfor*
*klemmer seg inntil veggen igjen*
*lukker øynene*
*burde visst det*
*ser fort ned på Isabell*
*biter seg hardt i leppa*

Emilie;
*Ser bare snurt opp på henne*
*Skal gjøres i sitt eget tempo*
*Vil ikke kle særlig av seg heller*

Christine;
*Vrir seg i søvne*
*Drømmer*

Lucy:
*ferdig før hun har begynt*
*ser strengt på henne med et hevet bryn*
-Hva venter du på?

Adrian:
*går nedover gangen med Isabell i armene*
*ser vakten ikke har lagt merke til dem ennå*
*hever en hånd sakte, diskrè*
*ser han snur hodet og skal til å rope da han smeller i bakken*
*fort inn døra*

Emilie;
*Sitter med klærne på*
*Holder rundt knærne sine*
*Ser bare mot dusj rekka*
- Jeg vil ikke.

Christine;
*Våkner ved lyden av et høyt dunk utenfor*
*Ser Adrian og datteren i armene*
*Ser bare uforstående på ham*
- Er det .. ?

Lucy:
*trekker sine egne klær på igjen*
*setter seg på huk foran henne*
-Hva er det for noe?
*hever brynene svakt*

Adrian:
*går stille mot henne*
*smiler varmt ned mot barnet*
-Vi har ikke god tid.
*ser fort opp på Christine*
-Tok du med deg posen med pulveret tilbake?

Emilie;
*Klarer ikke å sette ord på det*
*Rister bare på hodet*
*Prøver å skyve henne unna*

Christine;
- Åhh Adrian ...
*Biter seg i leppa*
*Fikk alt fratatt når hun kom tilbake*

Lucy:
*går ikke vekk så lett*
-Hmm .. du?
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*

Adrian:
*kjenner hjertet synker som en sten i magen*
*setter seg ned på sengekanten*
-Så nyt øyeblikket så lenge det varer..
-De kommer sikkert snart.
*kan ikke fatte hva han har gjort*
*går opp for ham at han har ødelagt mer enn han har ordnet*

Emilie;
- Nei ..
*Mumler*
*Presser knærne inntil haka*
*Ser bare på dusjene*
*Minnes tilbake til skoledusjene*

Christine;
*Ser på datteren i armene han*
- Hva mener du ..
- Du må vel ha mer ?
*Ser bedende opp på ham*

Lucy:
*ser lenge på henne*
*stryker henne over kinnet*
*hater å se henne slik*
*gjort det mang en gang*
*stivner brått til*
*kommer på Xander og alle de andre lumske piratene*
-Har noen gjort deg noe, Emilie?

Adrian:
-Det er på fars kontor ..
*legger Isabell rolig over i armene hennes*
*ser stille på henne*
-Men du er for svak til å gå så langt og Isabell ..
-Faen, hva tenkte jeg på ..?!

Emilie;
*Svarer ikke*
*Kniper bare øynene igjen*
- Gå bort .. !

Christine;
- Du gjorde bare det jeg sa du skulle gjøre ..
*Smiler forsiktig*
*Ser ned til datteren*
- Men det er en vei.
*Svelger*
*Stryker datteren forsiktig over kinnet*

Lucy:
*kjenner panikken gror seg større*
-Har noen gjort deg noe, Emilie?
*livredd for at de har rørt henne*

Adrian:
*ser ingen vei ut av dette*
*føler seg passe idiot*
-Hva ?
*snur seg mot dem*

Emilie;
- Slutt .. !!
*Kjenner tårene presse på*
*Skyver henne unna*

Christine;
- Du må ta henne med til mamma ..
*Ser opp på ham også ned igjen*
- Dem vil ta henne med hjem igjen ..

Lucy:
-Men Emilie ..!
*kjenner tårene presser på hos henne også*
*tenker det verste*
-Fortell meg hva som har hendt!

Adrian:
*ser lenge på henne før han rister på hodet*
*avkrefter det med en gang*
-Det må finnes en annen vei.
*reiser seg og presser leppene hardt sammen*
*går over rommet*
-Om jeg hadde kommet meg dit .. tilbake igjen med det .. og dere kunne ventet her.
-Men..
*ser fort mot døren*
-De vil komme. Snart.
*gnir seg over kjaken*

Emilie;
*Rister fortvilet på hodet*
- Nei .. !
- Det er bare teit !!

Christine;
- Adrian .. det er en ordre ..!
- Vi må får henne i sikkerhet !
*Ser etter ham*

Lucy:
-Ingenting er teit nok til at du ikke kan si det til meg.
*stryker henne over kinnet nok en gang*
-Emilie?
*prøver å møte blikket henes*

Adrian:
*snur seg mot henne*
-Og hva har du tenkt at vi skal gjøre?
*alvorlig*

Emilie;
*Dyttet mot kanten av stupet*
*Dytter Lucy videre, bokstavelig talt*
*Vil virkelig ikke si noe til henne*

Christine;
*Smiler trist*
- Du blir med henne ..
- Jeg finner en løsning.

Lucy:
*ser hun nekter*
*lukker øynene tungt*
-Jeg kan jo ikke tvinge deg.
*reiser seg sakte*
-Om du ikke har tenkt å dusje, kan du bli med tilbake.
*ikke et forslag*
*strengere tone enn før*

Adrian:
*rystet over at hun i det hele tatt sier det*
-Kommer ikke til å skje!
*svelger hardt og ser mot døren*
-Klarer du å stå?
*vet han ber om mye her, men må få dem bort*
*er bevist at hun ikke er trygg her*

Emilie;
*Med på den*
*Vil bare komme seg fortest mulig unna*
*Reiser seg og går mot døra*

Christine;
- Adrian ..
*Er helt fastlåst der hun sitter*
*Ser opp på ham*
- Ikke tøy grensene ..

Lucy:
*lar henne gå*
*tar ikke engang hånden hennes*
-Jonathan ?

Adrian:
*ser det også selv*
*setter seg ned på sengekanten*
-Så bærer jeg deg!

IM: brb dusje!