Harry Potter Rollespillet 103 :O

Jonathan;
*Reiser seg*
*Rynker pannen*
- Ikke mer vann igjen ??
*Ser fra den ene til den andre*

Emilie;
*Går målrettet mot døra mot gangen*

Lucy:
-Jeg prøvde..
*tar hånden hans*
-Jeg vet ikke hva det er med henne
*stille*

Jonathan;
- Jeg skal ta en prat med henne ..
- Fikk du dusjet ?
*Ser på henne*
- Nei okey ..
*Smiler kort*
- Skal du dusje mens jeg går tilbake, eller blir du med ?

Emilie;
*På god tur allerede*

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei, Adrian ..
- Vi vil ikke klare det ..

Lucy:
*ser seg fort over skulderen*
*liker ikke tanken på å være alene der inne*
-Jeg blir med ..

Adrian:
-Ikke si det!
*ser ned på datteren i armene hennes*
*lukker øynene tungt*
-Jeg er sterkere enn du tror.
*ser opp på Christine igjen*

Jonathan;
*Nikker*
- Vi får bare prøve på nytt senere*
*Åpner døren for henne*
*Ser Emilie nede i gangen, i armene på Xander*
*Kjenner hjertet stanser*
*Holder Lucy igjen*

Emilie;
*Hikster sårt*
- Pappa .. !

Christine;
*Svarer ham ikke*
*Rister bare svakt på hodet*
- Før henne i sikkerhet ..
*Rekker ham datteren*

Lucy:
*stivner totalt*
*stirrer på Xander med Emilie i armene*
*kjenner hjertet banker fortere sammen med pusten*
-Herregud ..
*klarer ikke si noe*

Adrian:
*tar imot Isabell men går ikke
-Jeg forlater deg ikke her!
*bestemt i sin sak*
-Christine, vi kan klare dette!

Xander;
*Holder et godt grep om henne*
*Smiler skeivt*
- Tiden er kommet .. !

Jonathan;
*Raser*
- Slipp henne .. !!!
*Tar et steg frem*

Xander;
*Hummrer godt*
- Synd du ikke kunne holde kjeft Lucy .. !!
- Kanskje du ville ha fått sett henne lengre !

Emilie;
*Livredd*
- Pappa !!!
*Får en hånd over munnen*

Xander;
*Smiler ondt*
- Hun drar.

Christine;
*Skal til å svare*
*Men hører stemmer utenfor*
- Adrian ... du må passe på henne !!

Lucy:
*kjenner tårene svir bak øyekrokene*
*og skyldfølelsen vokser seg stor i magen*
*kommer frem fra bak ryggen på Jonathan*
-Slipp henne!
-Hun er bare et barn!

Adrian:
*hører også stemmene*
*kan kun holde dem unna en liten stund*
*prøver å tenke ut noe annet men vet hun har rett*
*pakker Isabell bedre inn i teppet*
-Jeg kommer tilbake og henter deg.
*stryker henne fort over kinnet*
*forsvinner ut døren like fort*

Jonathan;
*Holder henne igjen*
- Slipp henne.
*Freser*

Emilie;
*Prøver alle mulige metoder for å komme seg løs*
*Men kommer ingen vei*

Xander;
*Fnyser*
- Vi ses.
*Snur seg og går nedover gangen*
*Immiverer*

Christine;
*Legger hodet tilbake*
*Kjenner hjertet hamre*

Lucy:
*skriker når han snur seg*
*river seg løs fra Jonathans grep og spurter etter*
*runder hjørnet og ser de er borte*
*blir stående målløs, kjenner tårene triller*
*synker ned på gulvet*
*hikser inn i hendene*

Adrian:
*går fort, nesten løper nedover gangen*
*vet hvor farens kontor er, og vet det er nedover mange lange ganger*
*sliter om han går seg bort*
*gjort det mange ganger*
*klemmer om Isabell som begynner å klynke*
*forstår henne godt*
-Ssj ..
*ser seg fort rundt*

Jonathan;
*Løper etter*
- Lucy !!!
*Runder hjørnet han og*
*Blir bare stående og se etter dem*
*Svelger hardt*
*Kjenner tårene presse på*
- Jenta mi ..

Christine;
*Ber for det beste*

IM; brb, strøm xD

Lucy:
*gråter hjelpesløst*
*kan ikke la vær å tenke på alt hun kunne gjort*
*kunne holdt kjeft, kunne gjort så mye*
*gjemmer ansiktet i hendene*

Jonathan;
*Synker ned på kne ved Lucy*
*Legger armene om henne*
*Lukker øynene mens tårene triller*
*Kunne ikke ha gjort så mye*

Lucy:
*gjør det bare verre at han gråter*
*snur seg og klemmer seg hardt inntil ham*
*gjør så vondt, så vondt*

Jonathan;
*Mistet sin kjæreste datter til djevlene selv*
*Og bare sto der, kunne ikke gjøre en eneste ting*
*Ville gått i døden for henne om han bare kunne*
*Presser leppene sammen*
- Jeg skal finne, jeg skal finne henne ...

Lucy:
*ser trist opp på den knuste mannen*
-Unnskyld, Jonathan..
*svelger hardt*
*tørker tårene hans men ser de bare renner på nytt og på nytt*
*gir opp*
*legger hodet inn i halsgropen hans*
*hikser*

Jonathan;
*Hikster selv*
*Rister på hodet*
- Det er ikke din feil .. aldri vært det heller ..
- Det var min feil fra begynnelsen av .. !
- Vi skulle vært mer forsiktig ...

Lucy:
*hikser lavt*
*aner ikke hva hun skal si eller gjøre*
*ingenting som kan gjøre det bra igjen*
*klemmer seg hardt inntil ham*

Jonathan;
*Føler verdens skal knuses igjen*
*Først ved Lucy, og nå ved datteren*
*Har ikke lengre ord som kan trøste og bare si at alt vil bli bra igjen*

Lucy:
*klamrer seg til ham*
*hvisker*
-Vi finner henne ..
*ikke sikker på om det er meningen å overbevise ham eller trøste dem begge*

Jonathan;
*Nikker bestemt*
- Jeg vet vi vil ..
*Svelger gråten*
- Hun er ikke langt unna .. vi er flere enn dem .. !!

Lucy:
*kjenner hjertet hopper over et hakk*
-Vet du hvor hun er..?
*hvisker ennå, skjønt det ikke er behov for det*

Jonathan;
- Jeg har mine mistanker ..
*Stille*
*Lukkede øyne*
- Et sted farligere for kvinner enn menn ..
*Ser på henne*

Lucy:
*rynker svakt på pannen*
*forstår ikke*
-Hvor ..?

Jonathan;
- I østlandene ..
- I en annen verden
- En mer ..
*Rynker pannen tenkende*
- Horribel og teknologisk verden.
- Alltid et skritt foran de vanlige magiske.