Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lewis;
*Smiler skeivt*
*Kysser henne tilbake*
- Vi får vel håpe det ..
- Men jeg har mine tvil ..
*Lytter*
*Vender hodet mot krybba*
*Hører den svake pustingen*

Marion;
*Gisper svakt*
*Tar ham innover seg*
*Lar ham bestemme hvor det skal gå*

Zekiye;
- Hva har du tenkt å gjøre .. ?
*Smiler svakt for seg selv*
- Gå fra meg og barna ?

Therana:
*smiler lurt*
*ligger og lytter*
*hører sønnens rolig åndedrag, og Lewis bankende hjerte*
*sovner til en blanding av dem begge*

Ter:
*rett til himmels*
*vet veggene er tynne, bodd her, hørt ting før, men bryr seg ikke*
*presser seg hardere og hardere inn i henne*
*Stønner høyt*

Nicholas:
- Jeg forlater ikke barna..!!
*Ser kaldt på henne*
- Men du har forlatt den logiske verden!

Lewis;
*Gjør nett det samme*
*Drar dynen godt rundt henne før han flyter avsted*

Marion;
*Kjøres hardt*
*Skriker med når dem når målet*

Zekiye;
*svarer ham ikke*
- Du har aldri elsket meg eller barna .. !

Ter:
*siger ned over henne*
*puster tungt mot puta*
*prøver å ikke klemme henne helt flat, virkelig kjørt*
- Faen du er deilig
*biter henne ertende på halsen*

Nicholas:
- Jo det har jeg!!
- Det gjør jeg!!
- Men jeg forstår ikke hva du tenker med!!!

Marion;
*Smiler matt*
*Stønner*
- Du er ikke langt ifra du heller ..
*Hummrer hest*

Zekiye;
- Gå tilbake til Saybia ..
- Hun er singel nå .. !
- Det du har lengtet etter ..
*Alvorlig*

Will:
*nikker rolig*
*kjenner panikken sprer seg inni ham, men nekter å la det vises*
-Og de andre ..?

Lucy:
*ligget seg ned i en seng med Emilie*
*holder om henne og stryker henne over håret*
-Går det bra ..?
*smiler spakt ned mot henne*

Adrian:
*sender Carlos et rasende blikk*
*får Christine over i sofaen*
*blir sittende vedsiden av og vente på at hun skal våkne igjen*

Carlos:
*ser alle andre går for å legge seg*
*forsto det på Therana at hun ikke var interessert i å kontakte Abraxas igjen*
*forstår det ikke*
*syns hun var så nedbrutt for en stund siden etter å se ham igjen*
*drar uansett, uten henne*

Emilie;
*Nikker svakt*
- .. litt ..værtfall..

Christine;
*Helt stiv og støl etter lammelsen*
*Har nesten litt melkesyre fordi hun prøvde og bryte seg ut av våden*
*Blir liggende med ansiktet trykket ned i sofaputen*

Nicholas:
*treffer blikket hennes*
*iskald*
- OM, og jeg sier OM det var det jeg ønsket....
- Så har jeg valgt deg og Emma!!
- Unnskyld Zekiye !!!
- Hvor mange ganger må du høre det !?

Ter:
*gliser ned til henne*
*hører et fjernt plupp*
*vet de får bli der til Carlos kommer tilbake*
*kysser henne svett og fult av gugge*

Thobias:
- Jeg tenkte de ikke ville bli skadet...
- det er meg hun går etter..
*ser fort opp på ham*
- Så jeg trodde...ikke det betydde noe...

Lucy:
*smiler varmt*
-Vi er trygg nå, vennen..
-De skal ikke få gjøre deg noe igjen
*kysser pannen hennes mykt*

Adrian:
*venter på at hun skal snu seg*
*så at lammelsen var gått over*
*sier ikke stort*

Will:
-Men du har Imogen sine unger med..
*ser alvorlig på ham*
*hever brynene sakte*
*ser ned på Frodo og Dream*
-Det er sent. Kom, la oss finne dere en seng.
*snur seg uten et ord og begynner å gå*
*hører de kommer etter*

Carlos:
*står med hjerte i halsen på kaien*
*tar bena fatt og småløper oppover*

Thobias:
- Ja.. mine unger...
*ser alvorlig på ham*
- Jeg er faren....
*går bortover med dem*
*sier ikke stort, men klemmer hardt om Synne*

Thea:
*sitter inne ved senga til Abraxas*
*gjesper svakt*
*skiftet til nattkjolen*
*vil ikke sove alene*

Zekiye;
- Til den gangen du mener det ..
*Drar dyna over seg*

Marion;
*Elsker å få slik behandling*
*Ligger bare der og nyter det hele*
- Åhh Ter .. min Ter ..

Emilie;
*Nikker stille*
*Krøpet helt opp til henne*
*Vil ikke dra fra henne igjen*

Christine;
*Må til slutt vende seg til ham*
*Ser opp på ham*

Nicholas:
*Ser kaldt ned på henne*
- Vil du at jeg skal gå fra deg, er det det?
*iskald*

Ter:
*lukker øynene tungt*
*hadde ikke sex med Marion, så for seg Enya*
*klemmer om henne, før han trekker seg rolig ut*

Zekiye;
- Du forstår ikke !!!!
*Setter seg opp og ser på ham*
- Jeg vil ha livet mitt tilbake !!
- Livet mitt slik det var !!!
*Savner jobben og selvstendigheten*

Marion;
*Aner nada*
*Sikker på at det blir dem to for bestandig*

Nicholas:
*Ser lenge på henne*
- Kiye... jeg tror ikke det bare er Alanya som har problemer med å tilvenne seg....
*sukker tungt*
- Du er ..en..Venster...
- Ting går ikke normalt for dere..

Ter:
*legger seg tungt ved siden Marion*
*smiler klomsett ned mot henne*
*lukker øynene tungt*

Therana:
*får noen timers søvn før hun hører Theodin begynner å gi lyd fra seg*
*sukker tungt*

Zekiye;
*Freser*
- Hva sier du nå ??!
- Jeg har akseptert hvem jeg er .. !!
*Rister på hodet*
- noe du tydeligvis ALDRI blir å gjøre !

Nicholas:
- Kiye, du har ikke kontroll!!
- Ting har forandret seg siden du var liten og mørkets herre styrte!
- Folk HATER dere!!! Fordi dere er Venstere!!
- Du har ingen kontroll lenger....tro meg...
*stille*
*ser fort over på aftenprofeten*
*Ser Ferns ansikt på forsiden med tittelen magiminister*

Marion;
*Stryker ham på kjærlig på brystet*
*Ser opp på ham*
- Du forlater meg aldri .. ?

Lewis:
*Godt sovehjerte, som sagt*

Zekiye;
- Folk hater oss ikke !!
- De vil bare ikke innse at det er til det beste for dem !!
*Kommet seg opp av senga*
- Det samme gjelder deg !!
- Du klarer ikke se at vi er mer suksessrike enn hva du og gompe familien din er !!!!
*Fikk sagt det nå*
*Biter kjeven sammen*

Ter:
*rynker pannen svakt*
*Ser ned på henne*
- Selvfølgelig ikke...
*stryker henne over brystene*

Therana:
*løfter Lewis opp i armene*
*vugger ham rolig,før hun ammer ham*
*virkelig utslitt der hun sitter*
*studerer Lewis ansikt i mørket*
*vet ikke om hun vil tro at Abraxas lå med Saybia*
*ikke overassket om det skjedde, har skjedd før når hun dro*
*lukker øynene hardt*
*presser tårene tilbake*
- Hysj lille venn....
*vugger på sønnen*
- Mamma passer på...og pappa og...
*ser undrende på Lewis*
*hørt at barnefødsler gjør underverker på noen*
*håper det er tilfelle*

Nicholas:
*stivner til*
- Javel.
*iskald*
- Datteren din har en grums til far.
*hever øyenbryne*

Marion;
*Smiler varmt*
- Jeg elsker deg ..
*Strekker seg opp og kysser ham*

Lewis;
*Snur seg i søvne*

Zekiye;
*Ville normalt sett ha angret*
*Men ikke i dette tilfellet*
*Mente hvert eneste ord*
*Vender hodet unna*

Ter:
*smiler lurt ned til henne*
- Elsker deg og Marion mi..
*klemmer om henne*
*lukker øynene*
*passe trett og fornøyd*

Therana:
*vet virkelig ikke hva hun skal tro*
*så mange tanker og følelser i sving*
*vugger på Theodin til han sovner*

Nicholas:
- Om det er slik det skal være......
*snur seg bort fra henne*
*smeller igjen døra*

Marion;
*Sovner søtt i armene hans*
*Fått det hun trengte for dagen*
*Mangler bare et barn*

Lewis;
*Legger armene om Therana når hun legger seg ned*
*Trekker henne inntil seg*

Zekiye;
- Hva har du tenkte å gjøre nå Nic .. ?
*Skuler*

Ter:
*noe som har ødelagt voldsomt for dem*
*vet utmerket godt at han kan få barn*
*pumpet Enyas mage opp mer enn en gang*
*klemmer forsiktig om henne*
*en del eldre , men trodde ikke det skulle utgjøre noe forskjell*

Therana:
*smiler svakt*
*merker at han sover*
*men spør likevel*
- Lu...du drar ikke...sant?

Nicholas:
*forlate henne*
*finner ungene*

Marion;
*Er i sin beste alder*
*Tror det er Ters feil*
*Men har ikke sagt noe*

Lewis;
*Rister svakt på hodet*
*Drar håret hennes unna*
- Nei .. det skal jeg ikke ..

Zekiye;
*Synker ned på senga*
*Stirrer ut i rommet*
- Det var dette du ville .. ikke sant ?
- Det var det ?!!!!!!

Ter:
*prøvd å forklare henne det, at han har barn*
*men ble alltid kuttet av*
*men har nå iallefall bevis nå da*

Therana:
*kjenner tårene pipler frem*
- Jeg elsker deg...
*hvisker inntil halsen hans*
*kjenner hvor avhengig hun er av ham*

Nicholas:
*plukker opp ungene*
*klemmer dem inntil seg*
- Med en dødsetter som deg, er ikke halvblods trygge lengre
*iskald*
*går mot døra*

Marion;
*Liker det ikke noe spesielt*
*Ville være den første*
*Likesom Ter var hennes første*

Lewis;
*Klemmer henne forsiktig tilbake*
- Jeg er glad i deg og ..

Zekiye;
*Fikk det som hun ville*
*Blir å angre til hjerterota rives ut*