Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*overrasket over hvor lommekjent hun virker*
-Vet du hvor pappa er, Emilie ..?
*holder hardt om hånden hennes*
-Jeg vet at det.. han..
*biter seg hardt i leppa*
-Det er ikke pappa som leter etter meg nå, er det?

Adrian:
*ser ned på henne*
-Det der nytter ikke
*synker ned i farens kontorstol*
*sukker tungt og gnir seg i tinningen*

Emilie;
- Joo ..
*Drar på den*
*Sier ikke mer*
*Åpner den ene døren etter den andre*

Christine;
*Brenner seg bare på fingrene*
*Kjenner tårene presser på*
- Vi må hente henne Adrian .. vi må !!!
*Livredd for hva Adjek kan finne på*

Therana:
*våkner til etter fødselen*
*ser en kvinne står lent over henne med et glass vann*
*drikker det glupsk*
- Hvor er det..?
*slenger glasset ned på teppet*
*ser en matt og blek Lewis ved siden av seg, men et lite barn i armene*
*blir sittende, bare studerer dem*
*kjenner tårene renner*
- Theodin

Lewis;
*Ser opp på Therana*
*Smiler svakt*
- Det er fint ...
*Ser ned på sønnen igjen*

Jakob:
*klemmer fort om Synne*
*skynder seg ut til Alanya*
- Anya...
*ser trist på henne*
- Hvor skal de nå dra....?

Adjek:
*på sporet*

Nicholas:
*kommer ned med ungene*
*skjønner de bør komme seg bort hvis han vil beholde ekteskapet*
*takker fort for seg*
- Kiye?
- Skal vi dra da?

Therana:
*ser med varme øyne ned på den lille sønnen*
*prøver ikke stanse tårene og følelsene som velter opp i henne*
- Han er så nydelig
*bøyer seg ned, til tross for at hun er fullstendig utmattet*
*kysser pannen hans*
- Theodin

Zekiye;
*Nikker kort*
- Ja ..
*Hjelper datteren på med skoene*
*Får samlet de få tingene de hadde med seg*

Christine;
*Står i full krangel med Adrian*
*Kommer seg ikke løs fra ham*
*Klarer ikke se det som skjer*

Lewis;
- Skal du holde ham .. ?
*Ser opp på henne*

Nicholas:
*nikker fort*
*vugger på sønnen*
*kremter svakt*
*så kaotisk at de knapt vil merke at de forsvinner*
- Så.... Alanya...
- hun virket ikke...dere virket ikke som dere var venner?
*Ser fort på kona*

Adjek:
*kommer susende, intetanende om personene inne på rommet*
*freser mot dem*
- Ser man det....

Therana:
*nikker fort, kjærlig mot Lewis*
*vet at hun ikke står alene*
*hadde ikke hatt ham ved sin side hvis han ikke ville*
*får den lille sønnen løftet opp i armene*
- Åå...
*klemmer ham inntil seg*
*hører han begynner å gråte*
*fører munnen hans mot brystet sitt*
- Så rart....

Zekiye;
- Jeg tror nok ikke jeg skal kommentere det ..
*Forlater huset og går nedover veien til deres eget*
- Hun prøver fremdeles å fornekte hvor hun kommer fra.
*Alvorlig*
- Dro fra familien med Jacob for gudene vite hvor mange år siden ..

Christine;
*Ser Adjek kommer inn*
*Sender et blikk til Adrian*
- Han vil ikke fortelle meg hvor hun er ..

Lewis;
- Hva mener du .. ?
*Setter seg bedre til rette*

Lucy:
*hører nølingen hennes*
*kun det hun trenger*
-Nei, det er det ikke
*hikser lavt*
*trekker hendene fortvilt gjennom håret*
-Åånei ..

Adrian:
*ser fort opp når døren går opp*
*ser kaldt og hardt på faren*
-Hva har du sagt til henne?

Alanya:
*hipser på sønnen*
-Vel, de kan ikke bli her!
*ser fortvilt på ham*
-De er i fare, hørte du det?
-Og om de er her .. da kommer de etter oss også!
*sukker tungt og presser leppene sammen*
-Jakob... værsåsnill..

Adjek:
- Vil han ikke ?
*Ser hardt på sønnen*
- Kom igjen... hvor er hun?
*iskald*

Jakob:
- De er familie Alanya...
*innbitt*
- Jeg... nei.. de må bli!
- Hva med alle ungene da ?!

Nicholas:
" Kjempe familie"
*sier ikke mer*
*går nedover ved hennes side, armene om sønnen*

Therana:
- Han spiser....
*smiler svakt*
*ser fort på ham*
- Bare du som har suglet over dem før...
*rødmer svakt*
*mistet all frykt for ham*

Emilie;
*Stanser plutselig opp*
*Ser fra den ene siden til den andre*
- Hvor er det du skal .. ?
*Ser opp på henne*

Christine;
*Trekker seg bort til Adjek*
*Ønsker ikke å stå ved Adrian*
- Han sier at de ikke er på øya lengre.
*Presser leppene sammen*

Zekiye;
*Skyver døra opp når de endelig er fremme*
*Svelger*
*Går forsiktig inn*
*Ser noen har vært der før dem*

Lewis;
*Himmler svakt med øyene*
- Jojo ..

Adrian:
*trekker på skuldrene og sier som sant er*
-Jeg vet ikke.
*antar faren allerede har vært på Piratøya*
*så tror nok at de har kommet seg bort*
*ser Christine flytter seg*
-Jeg forteller sannheten! Jeg vet ikke!

Alanya:
-De er ikke familie!
*snur seg og raser inn på barnerommet*
*pakker gutten inn i dynen*
-Jeg tok avstand fra dem for lenge siden, jeg trodde vi var enig om dette!
*freser lavt mot ham over skulderen*

Lucy:
*trekker på skuldrene*
-Er det mulig å komme seg bort herfra?
*ser seg stadig over skulderen*

Christine;
- Han lyver ..
*Stille*
*Svelger*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Du må spørre vår Mor.
*Biter seg i leppa*

Adjek:
*hever øyenbryne*
- Virkelig...
*legger armen rundt kona*
- Er du fullstendig hjerteløs Adrian?
*freser*
- Ta et barn fra sin mor!!!

Nicholas:
*ser de mørke skyggene ved vinduene*
- Har det vært brann her?
*følger kjapt etter henne*
*stivner*

Therana:
*ser ned på den pittelitte sønnen*
*med Draconiz hår, men like robust som farens*
*hennes lure smil , munn, og Lewis sine øyne*
*nynner rolig på en vuggevise*
*kan ikke huske hvem som sang den, men nynner likevel*

Jakob:
- Vel, min familie er der..!!!
- Synne er der!!
- Alanya, hør på deg selv for guds skyld!!!!
- De har barn!!!
- Vil du virkelig være med på å sørge for at de dør?!
*kjenner sinnet bygger seg opp*
- Vi må ta vare på dem!!

Adrian:
*biter kjeven sammen*
*lei av å diskutere med en vegg*
*legger armene sakte i kors over brystkassen*
-Modent, Adjek.
-Å snu henne mot meg..
*hever et bryn*

Lucy:
*rynker pannen hardt*
-Mor ?
*forstår ikke hva som har skjedd med henne*
*ingenting dratstisk, kan ikke sette fingeren på det, men er noe*

Alanya:
*kysser sønnens panne mens han raser mot henne*
*pakker dynen tett om ham*
*river ektemannen med seg ut og lukker døren*
-Og utsette deg selv, din kone og din sønn i samme fare ?!
-Vil du virkelig det, Jakob? Er du egoistisk nok til det?!

Christine;
*Står der som en nikkedukke*

Zekiye;
*Ser oppover veggene*
- Trø varsomt ..
*Går rolig over gulvet*
*Ser noen virkelig har kost seg*
- Det er ikke mulig ..
*Fikk alt sendt over til seg etter at hun dro*
- Flere år med verk ..
*Ser stien mot kontoret*
*Rister stille på hodet*

Lewis;
*Ser opp når døren åpnes*
*Rask med å reise seg når han ser hvem det er*

Emilie;
- Skal du til henne .. ?
*Skjelver når hun tenker på det*

Lucy:
*har på følelsen av at hun ikke vil det*
*biter seg i leppen*
-Er det en annen måte?

Adjek:
-Å, men kjære deg, det har du helt og holdent klart selv
*kald*
*stryker Christine igjennom håret*
- Hvor er Isabell?!
*tar et skritt mot ham*
*brøler*

Jakob:
*blir stille*
- Når alt kommer til alt.....
*ser henne inn i øynene*
- Så teller ikke deres liv så mye mer enn de barna.
- De er mennesker de og.
*kald*
- Er du virkelig så egoistisk at du vil la dem bli tatt og drept?

Nicholas:
*gir katta i arbeidet hennes*
*Ser alle bildene, alle minnene er borte*
*klemmer hardere om sønnen*

Ter:
*kommer inn døra sammen med Carlos*
*Stanser opp ved synet av barnebarnet*
*setter opp et stort glis*
- Han er vidunderlig Therana..!!!

Emilie;
*Rister på hodet*
- Jeg tror ikke det ..

Christine;
*Svelger hardt*
*Står der rak som en pinne*
*Rikker seg ikke*
- Adrian vær klok ..
- Alt kommer til å bli bedre .. !
*Smiler tappert*

Adrian:
*står like bestemt, like støtt*
-Jeg vet ikke, har jeg sagt!
*flytter blikket over mot henne*
-Åh, tror du virkelig det?
*iskald*
-På hvilken måte da, Christine, hm?
-At han skal ha datteren vår? Det er absurd!

Alanya:
*ser innbitt på ham*
-Greit ..
*roligere, men like sta*
-De kan bli her.
-Men jeg tar med meg James og drar.
*snur seg og går fort mot soverommet*
*håret flagrende etter seg*

Christine;
- Hun er vår datter, Adrian
- Min og Adjeks.
*Ser på ham*

Zekiye;
*Kan ikke lengre måle minnene med arbeidet hun har drevet på med*
- Hvordan kunne dem ... ?
*Løfter på noen halvbrente bøker*
- Alle mine års arbeid !!

Lewis;
*Stiller seg et lite stykke unna*
*Ikke helt kommet over det som hendte*

Jakob:
*slår ut med armene*
- Alanya!!!!
*roper etter henne*
*kjenner raseriet øser i blodet hans*
- Alanya..!!!

Enya:
*kommer opp trappen*
*Ser søsteren forsvinner inn på et rom*
*skjønner hva som er på ferde*
- Ikke gjør det Jakob....
- Vi skal dra...

Adjek:
*står og nyter forestillingen*

Therana:
*Ser fort opp på faren*
*smiler svakt*
*men stanser brått*
*klemmer hardt om barnet*
- Skal du ta ham!?
*brennende i blikket*

Nicholas:
*kommer brått på hvorfor de dro*
*Ser uforstående opp på henne*
- Arbeid, Kiye?
*iskald i stemmen*
- Virkelig?!

Adrian:
-Flott, far.
*iskald*
-Men tror du virkelig det vil fungere?
-Du vil aldri finne henne.

Alanya:
*river ned en koffert og stapper plagg etter plagg ned i den*
*har diskutert det med ham, gang på gang*
*men trodde de var enige nå*

Lucy:
*svelger hardt*
-Det må det være ..
*lener seg inntil veggen*
*legger hodet i hendene*