Harry Potter Rollespillet 103 :O

Christine;
*Prøver å samle seg i morens favn*
*Men har store problemer*
- Dem var grusom mot meg ...
*Ser tårevått opp på moren*

Marion;
*Smiler skeivt*

Lewis;
- Kom .. la oss gå ..
*Stille*

Larissa:
*skjærer i henne å høre henne slik*
*trykker henne mot seg og stryker henne mykt over håret*
-De kan ikke gjøre deg noe her ..
-Dere er trygg nå, både du og Isabell..

Christine;
*Nikker*
*Svelger gråten*
- Ja ..

Larissa:
*ser Sina ser bekymret ut*
*smiler fort og trist mot henne*
-Såså...
*vet det vil ta tid før Christine vil bli helt ok igjen*
*vogger henne forsiktig*

Christine;
- Kan jeg få holde henne ... ?
*Ser bedende opp på moren*

Larissa:
*nikker stille*
-Klart..
*ser fort opp på Adrian*
*ser han hørte det og kommer nærmere*
*passer på at barnebarnet blir lagt ordentlig ned i armene til datteren*

Christine;
*Tar forsiktig imot datteren*
*Smiler vagt*
- Hei du ..

Larissa:
*stryker Christine over skulderen*
*glad for å se at mor og datter har knyttet bånd*
*ser opp på Adrian og sender ham et kaldt blikk*
*har ikke blitt mer populær hos henne*

Adrian:
*smiler fornøyd mot Christine og Isabell*
*ser Larissa ikke er helt fornøyd ennå*
*Hever brynene sammen med hendene*
*trekker seg unna slik hun ber om*

Christine;
*Legger ikke stort merke til det*
*Smiler bare ned til datteren*
- Du har jo blitt så stor .. !
*Stryker en finger varsomt over nesen hennes*

Larissa:
-Ser ut som hun har savnet deg like mye ..
*kysser datterens panne*
-Hun ligner deg så veldig da du var så liten.

Christine;
*Nikker stille*
- Jeg hører du sier så ..
*Smiler skeivt*
- Er du trøtt .. hum ?
*Ser datteren gjesper stort*
*Ler lett*
- Lenge siden hun fikk mat .. ?
*Ser opp på moren*

Larissa:
-Mm ..
*ser fort på klokken*
-Det er nok det.

Christine;
- Litt mat først kanskje ..
*Smiler skeivt ned til datteren*
- Vil du .. ?
*Ymter til moren*

Larissa:
-Jeg vet ikke hva hun har fått i seg .. der, men her har det gått mest i flaske.
*stryker Christine over håret*
*ser forskende ned på henne*
-Du vil ikke gi ammingen en ny sjanse?

Christine;
*Ser ned på datterens trette ansikt*
*Biter seg i leppa*
- Jeg vet ikke ..
*Gruet seg*
*Gikk ikke så bra sist hun kan huske*

Larissa:
-Jeg kan følge deg inn et sted du kan være alene?
*er ikke behagelig i en stor menneskemengde, vet da det selv*

Christine;
*Kveler et hikst*
*Nikker raskt*
- Greit ..

Larissa:
*hjelper henne opp på bena*
*legger en arm om henne og fører henne inn den første døra hun ser*
-Vil du være alene ?

Christine;
*Ser seg rundt i rommet*
*Biter seg i leppa*
- Ja ..

Larissa:
-Okei ...
-Jeg står rett utenfor.
*smiler fort*
*lukker døren stille bak seg*

Christine;
*Setter seg rolig ned på sengekanten*
*Prøver å smile*
*Men feiler totalt*
*Kjenner tårene triller når døren lukkes*
- Vær snill med meg nå .. lille ..
*Bretter forsiktig opp*
- Så får du litt mat ...
*Hikster*

Larissa:
*lytter til døra*
*hører såvidt den svake hiksingen*
*presser leppene hardt sammen*
*klemmer hardt om hendene sine*
*blir stående, ventende*

Christine;
*Prøver fortvilet*
*Men får henne ikke til å ta til brystet*
*Hører hun er urolig og*
*Gjør det ikke noe enklere for seg selv*
- Hysj .. hysj .. vær så snill ..
*Hikster sårt*
- Bella mi .. vær så snill

Larissa:
*ville egentlig ikke bryte inn*
*håpte at hun ville klare det*
*men hører godt fra begynnelsen at det ikke går*
*åpner døren og trer inn*
-Vennen .. du stresser for mye.
*setter seg ned ved henne*
-Ssj .. slapp av. Stresser du, stresser du henne også.

Christine;
*Gråtkvalt*
- Jeg klarer det ikke ... !
*Klarer ikke en gang stanse sine egne tårer*
- Hun vil ikke !