Harry Potter Rollespillet 103 :O

Synne:
*lukker øynene og presser hodet bakover i puten*
*stønner lavt*
*naiv nok til å tro at dette vil hjelpe på deres problemer*
*men alltid vært i sengen de har minst problemer av alt*
*klemmer ham tett ned til seg og kysser ham hardt*

Abraxas:
*hahahaha, åå!*
*rynker pannen hardt når han ser nærmere*
-Bia ?

Thobias:
*ser det som et godt tegn*
*er tilgitt*
*klemmer seg hardt mot henne*
*leker med tunga hennes*
*stryker hånda mot underlivet hennes*

Saybia:
*stivner brått*
*snur seg etter stemmen*
- Abraxas...?
*reiser seg fort*

Synne:
*løfter seg etter hånden hans*
-Kom igjen ..
*hvisker lengtende*
*stryker hendene over nakken hans og oppover i håret*
*fletter fingrene inn i det og river svakt til*

Abraxas:
*smiler fort mot henne*
*går mot henne*
-Er dere her ..?

Thobias:
*flirer svakt ned til henne*
- Så ivrig asså?
*hvisker mot halsen hennes*
*river av henne det lille hun har*
*retter seg opp og presser seg hardt inn*

Saybia:
*småløper ned trappa*
*klemmer ham tett inntil seg*
- Hei....jeg trodde ikke jeg skulle se deg på en stund..
*slipper ham fort*
*smiler varmt,opp mot ham*
- Ja, vi er alle her...eller.. prøver iallefall..
*kommer brått på hvem han leter etter*
- Therana er ikke her...

Abraxas:
*smiler fort*
-Ikke? Vel, det var en overraskelse.
*napper røyken ut av fingrene på hennes og tar noen drag*
*gnir seg i tinningen*
*sukker*
-Hun hørte om oss..

Synne:
*smiler lurt opp mot ham*
*kjenner øynene glipper og stønnene truer*
*biter seg hardt i leppa*
*klynker spakt*

Saybia:
*hever øyenbryne lurt*
- Hm, sugen hva?
*mister gliset*
- Å.....
*ikke helt gått opp for henne*
- Vel..
*Ser forsiktig opp på ham*
- Jeg tror ikke det var hele...grunnen..
- Lewis har jo hatt seg med Imogen..

Thobias:
*en underlig tvil om hun faker*
*rynker pannen mellom rykningene*
*stønner svakt*

Abraxas:
*hever et bryn*
-Mm, jo, det kan jo ha noe med å gjøre at hun fikk barn med en annen mann..
*iskald*
*lener seg mot veggen*
-Faens dritt.

Synne:
*faker da overhodet ikke*
*i ekstase over at han i det hele tatt rører ved henne*
*savnet ham*

Saybia:
*biter seg forsiktig i lippa*
- Du hadde 50 prosent kjangs....
*klemmer ham om skulderen*
*betrakter ham i lyset fra det kalde lyset fra gatelampa*

Thobias:
*men sier ingenting*
*bare nyter det som kommer*
*hører knirkingen sammen med stønnene deres*

Abraxas:
-Og nå vil hun ikke se meg igjen ?!
*ser over på Saybia*
*må innrømme at han er frustrert og irritert over hele situasjonen*
-Burde jeg finne henne? Snakke med henne?

Saybia:
- Jeg vet virkelig ikke om det er så mye vits i....
*ser forsiktig opp på ham*
*smiler sårt*
- Et barn er... det knytter en veldig sammen...
" De så lykkelige ut.. "

Ter:
*ser Noah forsvinner ut av soverommet*
*kunne høre han kranglet med Enya*
*benytter kjangsen og lurer seg inn til henne*

Abraxas:
*lytter til hva hun sier*
*sukker tungt*
-Men da vil hun tro jeg ikke kjempet for henne.
-Og skjelle meg ut for det i tillegg ..
*tar nok et drag før han leverer den tilbake*
-Vet du hvor de er?

Synne:
*ligger sliten i armene hans etterpå*
*stryker fingrene over brystkassen hans*
*ikke riktig sikker på hva hun burde si*

Saybia:
*knuer hardt om røyken*
- De skulle til hans leilighet...
- Aner ikke hvor det er da men...
*knipser gløden ned på bakken*
*kveler den med skoen*
- Du...ikke dra...
*tar hånda hans*
- Du kommer bare til å såre deg selv.

Thobias:
*sier derfor ingenting*
*bare ligger og gliser*
*fornøyd*

Abraxas:
-London..
*klemmer om hånden hennes*
*smiler fort*
*vet hun mener det godt*
-Jeg vil høre det fra henne.
-Er det over så..er det over.
*trekker på skuldrene*

Synne:
*stryker en hånd over skulderen hans*
-Elsker du meg ..?
*ser skrått opp på ham*

Saybia:
*slipper hånda hans sakte*
- Javel...
- men jeg advarte deg...
*alvorlig*
*går sakte mot trappa igjen*
*håper på en sønderknust mann*

Thobias:
- Igjen?
*Ser ned på henne*
- Gi meg ti minutter da, så skal vi se om det er liv i´n...
*gliser*

Synne:
*flirer svakt og ser ned*
-Du hørte hva jeg sa..
*skotter opp på ham igjen*

Abraxas:
*ser etter henne*
*sukker svakt*
*hever staven igjen og immiverer*

Thobias:
*Ser alvorlig ned på henne*
- Selvfølgelig
*stryker henne under haka*
- Hvorfor tror du ikke jeg ikke gjør det?
*rynker pannen *

Therana:
*sitter og forundrer seg over det merkelige været*
*hører ikke torden*
*reiser seg opp*
*mumlende*
- Best jeg går inn....

Synne:
*smiler spakt*
-Ingenting .. glem det.
*legger hodet inntil halsgropen hans*
-Det har vært så mye som har skjedd i det siste ..
-Jeg trengte vel bare å høre det igjen.

Abraxas:
*løper nedover gaten*
*svelger hardt*
- Therana ?!!

Thobias:
*holder rynken i pannen*
*smiler svakt*
*klemmer hardt om henne*
*kysser nesetippen hennes*
- Jeg er her jeg...

Therana:
*stanser undrende*
" Xas...? "
*snur seg mot den mørke gata*
*kan se en skikkelse kommer løpende*

Synne:
*smiler varmt mot ham*
-Såå.. ti minutter hva?
*smiler lurt*
*legger armene om midjen hans*

Abraxas:
*ser hun står på trappen utenfor*
-Therana..
*anpusten*
*ser alvorlig på henne*

Thobias:
- Åja, er her om ti minutter også
*gliser ned til henne*
*klemmer hardt om henne*
- Hørtes ut som det har roet seg inne hos Thea og Carlos og
*flirer*

Therana:
*kjenner hjertet kjemper om å synke eller fly*
*holder hånda stivt fast på gelenderet*
*festet blikket på Abraxas*
- Ja...?

Synne:
-Hysj, de har ikke sett hverandre på lenge !
-Lov til å feire da.
*flirer mot ham*

Abraxas:
*innser brått hvor egoistisk han er om han gjør det han planlå om*
*å overbevise henne og dra henne bort fra Lewis og barn*
*akkurat som faren*
*blir stående hvor han er*
*smiler svakt*
-Jeg hørte om sønnen.. Gratulerer.

Thobias:
*gliser*
- Ja, det må det da være
*klemmer tett om henne*

Therana:
*ser forsiktig ned på ham*
*smiler forsiktig*
- Takk... Theodin er.. nydelig ..
*ser fort ned på de nakne bena sine*
*kjenner ikke kulden lengre*

Ter:
*presser lippene sine lengtende mot Enyas*
*klemmer den varme kroppen hennes mot sin*
*lar hånda stryke bort håret hennes*

Synne:
*kysser kinnet hans*
-Mm..
*lukker øynene og nyter å være i hans armer igjen*

Abraxas:
*smiler spakt*
-Det er godt å høre.
-Hør, jeg vet du har hørt om meg og Saybia, det er ingen hemmelighet.
-Jeg vil bare unnskylde meg før du går inn igjen.
-Du fortjener en moden mann til sønnen din, ikke en ennå vilter guttunge.

Therana:
*snur hodet bort*
*orker virkelig ikke høre mer om ham og Saybia*
*fnyser av unnskyldningene han kommer med*
- Å..
*kald*
- Så det gjør det ok at du ligger med tanta mi dagen etter at jeg forsvant ?!
- Er jeg virkelig ikke mer verdt enn det?!

Abraxas:
*ser tungt på henne*
-Jeg og Saybia er bare venner, og det var en tung dag for oss begge.
-Hun og Leon hadde problemer, du hadde forsvunnet..
*hører selv at det høres tynt og ynkelig ut*
-Jeg har ikke noe bedre å si enn at jeg angrer. Og jeg er svært lei for det, Ana.