Harry Potter Rollespillet 103 :O

Abraxas:
*sier ja takk og værsågod*

Lucy:
*Får ikke svar*
*rynker pannen svakt*
-La oss gå inn ..
*legger hånden på hennes*
*begynner å gå med henne*

Enya:
*føler seg som tiåring igjen*
*gikk hånd i hånd med faren nedover diagonallen*
*klemmer hardt, trofast, om hånda hans*
*livredd*
- Hvorfor ser de sånn på oss?
*hvisker opp mot ham*

Saybia:
*ligger i armene hans*
*vet at Therana vil bli glemt*
*men har en skrekkelig følelse av å bli brukt*

Lucy:
*lukker døren bak dem*
*sukker svakt*
*ser på Enya igjen*
*kan ikke se filmen som snurrer bak øynene hennes*
-Er du sikker på alt er bra?

Abraxas:
*klemmer godt om henne og kysser pannen hennes*
*hører hun er stille og kan nesten se hjernen hennes jobbe*
-Er du ok?
*smiler svakt ned mot henne*

Enya:
*Ser faren snur seg mot henne*
*hører stemmen hans så klar som dagen*
- Fordi de vil drepe oss....
*blir brutalt dratt tilbake til virkeligheten*
*stivner til ved ansiktet til Lucy*
- Vi blir jaget
*hvisker*

Saybia:
*Ser fort opp på ham*
*smiler undrende*
- Hva mente du egentlig med det spørsmålet ditt?

Lucy:
-Enya, jeg tror kanskje du er litt forvirret.
*usikker på om hun slo hodet*
-Skal jeg hente Noah?

Abraxas:
*holder det svake smilet*
*stryker henne over håret*
-Jeg mente at kanskje så ..
*flirer svakt*
*er ikke flink på dette*
-Kanskje det er håp for oss, Saybia.

Enya:
*kjenner hjertet stanser*
- NOAH!!!!!
*river seg løs, løper ut igjen*
*nødt til å finna ham*
*før desperantene gjør det*

Saybia:
*rynker pannen hardt*
-Javel?
*trenger en videre forklaring*

Lucy:
*ser måpende etter henne*
-ENYA !!

Abraxas:
*sukker tungt*
*setter seg opp i sengen*
-Var spørsmålet så vanskelig?
*legger hendene hennes i sine*
-Tror du dette .. oss..vi..kan bli noe seriøst?

Enya:
*stanser ikke denne gangen*
*Løper i den retningen Noah forsvant*
*skriker navnet hans*
*kjenner lungene river i brystet etter luft*
*men klarer ikke stanse bena*

Saybia:
*ser forundret på ham*
*klarer ikke undergrave følelsene som blusser opp*
- Kanskje.
- Men du spurte på et veldig dumt tidspunkt..
*slipper ham*
*krøller dyna rundt seg*

Noah:
*allerede forsent*
*ligger omgitt av desperanter*
*tomme øyne stirrende opp mot himmelen*

Abraxas:
*setter seg inntil hodelenet*
*nikker sakte*
-Beklager.

Enya:
*styrter nedover bakken*
*hever staven*
*men får ikke en lyd ut*
*hikser sårt*
- FORSVINN!!
- NOAH!!!

Saybia:
*lukker øynene hardt*
*føler seg faktisk dypt såret*
- Rett etter at Therana har dumpet deg... og hun har et barn.
*snur seg alvorlig mot ham*
- Er det ideen om meg, eller ideen om å ha en kvinne og barn som frister?
*ikke sint, ikke engang spydig*
*vil bare vite*

Noah:
*ingen respons*
*kjenner all glede og lykke suges ut av ham*

Abraxas:
*rynker pannen*
-Jeg er overrasket over at du i det hele tatt tenker slik.
*setter seg nærmere henne*
-Det er deg. Kun deg.
-Therana har ikke noe med dette å gjøre.

Enya:
" Ta deg sammen!!!"
" Redd ham!!!"
*hikser*
*lukker øynene*
*prøver å feste minnene om bryllupet deres*
*nyheten om at hun skulle føde barnet hans*
- Expecto Patronum!!!!
*skriker mot de mørke skapningene*

Saybia:
- Virkelig?
*tror ham ikke et sekund*
*setter seg opp*
- Hvorfor dro du da til henne?
*nå alvorlig kald*

Noah:
*merker noe skinnende og lyst mot øynene*
*og at de mørke store skapningene blåses bort*
*kan brått trekke pusten igjen*
*gisper etter den*

Abraxas:
*hører tonen hennes*
-Jeg ventet på henne fordi jeg trodde jeg og henne hadde en sjanse!
-Men kom an, hun har nettopp født en annens manns barn og jeg lå med deg.. det kommer aldri til å bli meg og Therana, for det er deg!!
*like alvorlig*
*griper hendene hennes nok en gang, og lar henne ikke rive dem ut igjen*
-Jeg får deg ikke av tankene.

Enya:
*stuper ned ved siden av Noah*
*griper hånda hans*
- Noah..!!
*klemmer hardt til*
- Kan du høre meg?
*hikser*
- Lever du?

Saybia:
*stirrer forundret på ham*
*rynker pannen svakt*
*vil så gjerne tro ham*
*så inderlig*
*klemmer om hendene hans*
*hvisker*
- Jeg tenker på deg og
*men stenger følelsene av*
*livredd for å åpne seg*

Noah:
*hører en svak stemme ved øret og hender over seg*
*klarer ikke reagere*
*har nok med å puste foreløbig*

Abraxas:
*smiler varmt mot henne*
*mer enn han håpet på*
-Hva sier du da..? Kanskje?

Enya:
*bøyer seg over ham*
*stryker ham over kinnet, kjenner hvor iskalde de er*
*hvisker*
- Jeg elsker deg.
- bare pust

Saybia:
*lukker øynene tungt*
- Kanskje.
*ser forsiktig på ham*
- Hva innebærer det?
- Piratøya?

Noah:
*ligger der i noe som føles som evigheter*
*forferdelige smerter inni seg, men klarer ikke snakke*
*ei heller å bevege seg*

Abraxas:
-Ikke forløbig.
*stryker tomlene over håndbaken hennes*
-Far er der nå og .. om Imogens barn er en sønn så er det ham, ikke meg.

Enya:
*stryker ham rolig over kinnene*
*men skjønner sakte men sikkert at noe er forferdelig galt*
- Noah?
*rynker pannen hardt*
*kom seg så fort etter desperantene*
- Vi må komme oss til sykestua
*Ser fort opp mot skolen*

Saybia:
*vil ikke dra før hun får tatt seg skikkelig av Brian*
*føler hun har bare forlatt ham i mange år*
*stryker ham over kinnet*
*kjenner muren siger forsiktig ned*
*smiler varmt mot ham*
*møter lippene hans igjen*

Noah:
*sperrer brått øynene opp*
*en hvit hinne over de ellers så mørke øynene*
*åpner munnen i et lydløst skrik*
*som om sjelen slites i to*

Abraxas:
*åpner munnen rolig*
*lar tungen gli inn mot hennes*
*legger armene om henne og trekker henne nok en gang mot seg*
*kjenner hjertene deres slår i samme tempo*
*fortere og fortere*

Enya:
*kjenner kroppen stivner av instinkt*
- Noah!?
*skriker*
*ser opp mot den mørke himmelen*
*kjenner kulden venner tilbake*

Saybia:
*klarer ikke styre seg rundt ham*
*kjenner hendene hans styrker nedover*
*smiler lurt mot ham*
*lar tunga leke mot hans*
*glemmer den farlige verden utenfor*

Noah:
*hviser usammenhengende med hes stemme*
*klemmer hardt, hardt om hånden hennes*
*som et mørkt slør foran øynene, kan ikke se noe*
*mildt sagt livredd*

Abraxas:
*skjønner de skal tilbake igjen i kosekroken*
*kysser henne hett*
*alltid likt kvinnene litt eldre*
*en av de mange tingene som trekker ham mot Saybia*
*stryker henne nedentil og trykker forsiktig en, to fingre inn*

Enya:
*griper om staven*
*nødt til å immiverer, fort!*
*nødt til å få ham med*
- Noah!!!
*skriker*

Saybia:
*stønner høyt*
*legger hodet tungt bakover mot armen hans*
*klemmer seg hardt rundt ham*

Noah:
*klamrer seg mot armen hennes*
*svelger hardt*
*skjelver over hele seg*

Abraxas:
*kjenner hun presser seg hardt ned*
*lurer en tredje finger inn*
*kysser henne i munnviken og nedover mot nakken hennes*

Enya:
*ankommer London*
*og sankt mongo*
*nødt til å skaffe ham hjelp*
- Noah?!
*smeller hardt ned på fortauet*
- Kan du høre meg!?
*klarer knapt røre ham pga skjelvingen*

Saybia:
*klemmer øynene sammen*
*klarer ikke holde tilbake stønnene som siger ut*
- Åh Xas..!
*hvisker*

Helena:
*står i døra med bamse under armen*
*stirrer inn på den fremmende mannen i senga*
*rynker pannen*
- Mamma...?

Noah:
*hører stemmen hennes godt nok gjennom susingen til å forstå at det er henne*
*kjenner ryggen verker etter slaget med asfalten*
*knasktørr i munnen, prøver å få spytt i munnen igjen*
*noe som virker umulig*
*helt hjelpesløs*

Abraxas:
*ser Helena over Saybias skulder*
*trekker fingrene sine helt ut*
*trekker dynen fort over dem*
-Bia ..
*flirer svakt*