Harry Potter Rollespillet 103 :O

Therana:
- En tung dag !?
- Tror du ikke ALLE hadde en tung dag!?
*brøler mot ham*
- Og det var ikke første gangen
*iskald*
- Tror du ikke jeg følger med...?
*kjenner tårene er i ferd med å true seg frem*
- Hvordan skal jeg kunne stole på deg!?
- Hvordan skal vi noensinne ha kontakt...?
- Du har ødelagt alt Xas.....
*løper de siste trappetrinnene opp mot døra*

Ter:
*presser kroppen hennes ned mot senga*
*klarer ikke holde seg borte*
*hører hun tigger og ber, men kan ikke innfri ønskene hennes*

Abraxas:
-Lewis lå med Imogen.
*iskald*
*klarer det ikke når hun begynner å brøle og gråte*
-Men ham har du tenkt å tilgi?

Noah:
*sitter utenfor med hodet i hendene*
*hatt deres første ordentlige krangel*
*skjønner han bør gå inn og unnskylde hvis ikke hun har tenkt å gjøre det først*
*reiser seg tungt og går inn i leiligheten igjen*

Therana:
*holder hendene på dørklinka*
*kjenner den smeller*
*ser kaldt ned på ham*
- Lewis har et alvorlig alkohol problem, i likhet med Imogen..
- Hva er ditt?

Enya:
*kjenner vekten hans over seg*
*ber om at han må gå, komme seg ut før Noah kommer*
*men får ikke si et ord, kyss og lipper overalt*

Abraxas:
*ser på henne med skarpt hevede øyebryn*
-Et alvorlig alkoholproblem?
-Og han vil du ha rundt ungen din?
*sukker tungt og irritert*
*trekker hendene over ansiktet*
-Faen, Therana, jeg kom ikke hit for å krangle.
-Jeg har jo savnet deg for helvete!
-Jeg ventet på deg, og alt jeg får er en kald skulder!

Noah:
*hører svake stønn fra rommet på vei innover*
*rynker pannen hardt*
*legger hånden på dørhåndtaket og presser det ned*
-Enya ?

Therana:
*stenger ute det siste han sa*
*orker bare ikke å tilgi ham*
*klarer det ikke*
- Lewis har faen meg sluttet å drikke pågrunn av barnet!!
- Vet du hvor mye det kreves?!
- Han kom til Syria!!!!!
- Han var der under fødselen!!!
- Han fikk meg bort fra det helvettes stedet!!!
*hikser sårt*
*ikke hele sannheten, men føler hun må forsvare ham*
- Mens du har gått rundt og knullet Saybia!!
- Hva hadde du forventet!?

Ter:
*stønner svakt mot lippene hennes*
*flettet hånda si i hennes*
*stryker bort håret hennes konstant*
*hører hun maler som en kattunge*
*hører Noah før han ser ham*
*snur blikket forskrekket mot ham*

Abraxas:
*slår armene ut i luften*
-Jeg ville kommet om jeg kunne !!!
-Det vet du jeg ville!
-Tror du han dro frivillig?!
-Han ble tatt dit av din far!!

Noah:
*ser lenge på dem*
*uttrykksløs*
-Tenkte jeg det ikke.
-Har du flere ekser jeg må vite om?
*hever brynene kaldt før han snur seg og går*

Enya:
*kjenner et slør forsvinner*
*rynker pannen hardt mot Noah*
- Men...
*snur seg mot Ter, som hun trodde og hørte som Noah*
*stirrer rasende, forskrekket og såret på exen*

Ter:
*holder henne ennå under haka*
- Jeg måtte kjenne lippene dine mot mine igjen..
*hvisker*
*kjenner hun river seg løs fra grepet hans og styrter etter Noah*

Therana:
- DET HAR INGENTING Å BETY!!!!!!!!!!!!
*skriker mot ham*
*kjenner tårene renner nå*
- Theodin trenger faren sin....og jeg trenger ham

Noah:
*slenger døren igjen etter seg*
*kjenner raseriet brenner i ham*
*akter ikke å se på henne igjen*
*fyker nedover gaten*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Jeg ba deg ikke heller om å velge mellom ham og meg.
-Jeg kom for å unnskylde meg, klarer du ikke stå stille og høre på for en gangs skyld ?!
*sukker irritert*
-Nå drar jeg.
*klemmer om staven, snur seg og går fort vekk*

Enya:
*totalt forvirret der hun løper etter ham*
*fikk ham inn igjen, snakket seg ut av krangelen, klinte*
*for å finne ut at det hele var en tragisk spøk*
- NOAH!!!
*løper etter ham, der han for litt siden, løp etter henne*

Therana:
*ser han klemmer hardt om staven*
*snur blikket bort, vil ikke la ham se alle tårene han forutsaker*
*hikser stille mot hendene*
*merker lynene blitser til som aldri før*
*ser rasende opp*
*men ser ikke tordenvær, men en journalist*
*stivner*

Noah:
*nekter å høre på henne*
*nok nå*
*raser nedover*

Abraxas:
*immiverer før han får sett det*
*skal nok være glad til*

Therana:
*skyter inn i leiligheten*
" Hva faen gjør en journalist her?! "
*banner lavt*
*synker ned inntil veggen*
*kan se blinkingen fra kamera hans lyse inn vinduene*
*forstår ikke hva som foregår*

Enya:
*hikser sårt*
- Noah..!!
*har ikke kjangs å ta ham igjen*
*mistet alt*

Abraxas:
*henger utenfor Saybias dør*
*banker hardt på*

Noah:
*forstår ikke hva han gjør galt, som gjør at hun må være utro hele jævla tiden*
*aldri gjort noe slik mot henne*
*ville aldri gjort det heller*

Saybia:
*fått Imogen til å sove , til slutt*
*verre enn barna til sammen*
*ser fort inn til dem før hun lukker døra på gløtt*
*hører hamringen fra gangen*
*smiler svakt, likevel trist*
" Jeg visste det..."
*går og åpner*

Enya:
*gjort det en eneste gang, hennes største feilgrep...på guttefronten*
*står alene, skrikende etter ham*
*kjenner brått en iskald følelse, klarer ikke bli glad igjen*
*merker knapt desperatene som samler seg rundt henne*

Abraxas:
*ser på henne med slitne øyne*
-Du hadde rett.
*ser fort innover*
*hører svake snorkelyder*
-En natt før jeg drar tilbake ?

Noah:
*allerede borte*

Saybia:
*smiler trist opp mot ham*
- Du...
*stryker ham over kinnet og legger hånda bak nakken hans*
*trekker ham ned til seg, bort fra døra*
- Så lenge du vil..
*hvisker*
*klemmer ham hardt*

Enya:
*snur seg sakte*
*setter i et skrik*
*men for sent*
*kjenner noe treffer henne*
*faller hardt i bakken*
*ser de svarte munnene åpnes i det hun svimer av*

Abraxas:
*ser ned på henne og smiler svakt*
*legger armene tett om henne*
-Takk, Bia.
*vet ikke hva han skulle gjort uten henne innimellom*
*kysser henne fort*
-Hvem er her?

Lucy:
*ute og trekker frisk luft når hun ser de svarte skikkelsene*
*stivner til*
*fomler etter staven sin, men kommer på at Carlos tok den*
*løper inn og napper fort en som ligger på stuebordet*
"Jonathan, Jonathan, Jonathan ..!!"
-Forvento vergum !!
*ser skytsvergen plopper frem og løper mot Enya på bakken*

Saybia:
*ventet på kysset*
*kjenner rødmen og ilingen brer seg igjennom kroppen*
- Ungene...og Imogen...
*sukker tungt*
- Thobias tok ungene fra henne... bokstavelig talt, og sa ikke hvorfor..!!
*Ser opp på ham*
- Hun er helt sønderknust
*stryker hånda over lippene hans*

Enya:
*ligger svimeslått på den iskalde bakken*
*åpner øynene sakte*
*hører noen rope, langt langt borte i enden av tunellen*

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Stakkars ..
*bryr seg om søsteren tross alt, bare lenge siden de har snakket*
*klemmer hardt om henne*
-Kan jeg spørre deg om noe ..?
*stryker henne over kinnet, trekker håret bort fra kinnet hennes*

Lucy:
*kneler ned ved henne*
*rister i den avsvimede kroppen*
-Enya !!
*svelger hardt*
*forstår ikke hvorfor hun gikk ut alene*

Saybia:
- Selvfølgelig...
*Ser fort opp på ham*
*kjenner pusten hans mot kinnet*
*visste han kom*
*kjenner selvtilfredsheten sprer seg*

Enya:
*brått dratt tilbake til virkeligheten*
- Sattan!!!
*setter seg opp*
*hikser smått*
*føler de er der, rett rundt hjørne*

Abraxas:
*smiler spakt ned mot henne*
*Vet ikke helt hvordan han skal formulere seg så blir stående stille en liten stund*
-Tror du det kan bli oss en gang?

Lucy:
*ser med nyvet panne på henne*
-De er borte.
-Går det bra med deg?
*rynker pannen hardt*

Saybia:
*stivner til*
*hever øyenbryne skyhøyt*
- Frir du til meg eller...?
*flirer svakt*
*men legger hånda bak nakken hans, kysser ham intenst*
*lar ham tolke svaret som han vil*

Enya:
*skjelver uavbrutt*
*hikser*
*rister på hodet*

Abraxas:
*flirer tilbake*
-Vel, ikke akkurat.
*kysser henne hett igjen og stryker hånden nedover låret hennes*
*gliser bredt mellom kyssene*

Lucy:
-Du burde ikke gå ut alene, spesielt ikke her.
*hjelper henne opp på bena igjen*
*ser forskende ned på henne*

Christine;
*Raskt oppe når hun ser døren går opp*
*Strekker armene mot ham*
- Adrian .. !

Adrian:
*fort borte hos henne*
*smiler varmt*
-Jeg sa vi ville klare det ...!

Saybia:
*forstår ikke helt denne overasskende vendingen*
*men lar ham få kjenne seg veien til paradise*

Enya:
*skjelver, hiksende*
*føler alle husene skal kaste seg mot henne*
*bakken vrenger seg og laget et stup ned til helvette*
*livredd*