Harry Potter Rollespillet 104 haha

Imogen:
*lukker døra forsiktig bak seg*
*rynker pannen forsiktig*
*stryker håret prøvende bak øret*
- Hey...
*antar han trodde hun var moren*

Noah:
*ser opp med rynket panne*
*forventet Enya, ser datteren hennes*
*likevel ikke interessert i å snakke*
*fortsetter å spise uten et ord*
*men har tydelige problemer med å få maten i munnen*

Imogen:
*tar noen bestemte skritt mot ham*
- Hørte du var her....
*vet ikke helt hva hun skal si til Noah*
*alltid gått sånn greit overens, men aldri fått kontakt som Therana*
*kremter svakt*
- Ville bare... se etter..

Noah:
*har en følelse av at Enya sendte henne*
*ser fort opp på stedatteren*
-Jaha ?
*kjølig*

Imogen:
*Ser fort på ham*
- Har jeg gjort deg noe?
*hever øyenbryne*
*kjenner tolmodigheten renner ut*

Noah:
*legger skjeen fra seg*
*ser tungt opp på henne*
-Hvorfor er du her?

Imogen:
- For å se etter deg...
*frustert i stemmen*
- Hva tror du...?!
*snur seg trassig bort fra ham*
*slenger håret over skulderen*
*marsjerer mot vinduet og stirrer ut over Londons gater*

Noah:
-Ba Enya deg om å komme?
*skyver matbrettet unna*

Imogen:
- Nei....
- Hun er for opptatt med å brøle mot alt og alle..
*lukker øynene*
*legger hodet mot det kalde, harde glasset*
*ser tunge skyer legger seg tungt over hovedstaden*

Noah:
*vet ikke hva han skal si til det*
*ikke sikker på hvordan han skal tolke det*
-Så hvordan fant du ut av at jeg var her?

Synne:
*går nedover for å finne Thobias igjen*
*endelig fått Dream rolig*
*føler de må skvære opp*
*håper bare han ikke har dratt ennå*

Imogen:
- Et av hennes anfall...
*lukker øynene*
*snur seg forsiktig mot ham*
- At du orker å bo med det beistet...

Thea:
*sitter tett inntil Thobias*
*hviler hodet på skulderen hans*
*smiler forsiktig, trist*

Thobias:
- Vi har bare hverandre nå...
*famler med hånda hennes*
*kjenner tårene brenner bort før de når øynene*

Thea:
- Slapp av...
*hvisker stille*
- Jeg skal passe på deg..
*et varmt smil opp til ham*

Noah:
*sier ikke noe til det*
*vender hodet bort*
-Hun kysset Ter
*presser det ut*
*må få det ut, si det til noen*

Synne:
*hører dem fra bak døren*
*lener seg mot murveggen og lukker øynene*
*kan vente*

Imogen:
*ser dumt på ham*
- Å...
- Og du er overassket?
*siger ned på senga hans*
- Hvor lenge har dere vært sammen nå?
- Begynner vel å gå lei..
*ser surt bort*

Thea:
*legger armene rundt halsen hans*
*stryker hånda igjennom det mørkebrune håret hans*
*musestille*

Sally:
*fått ungene i seng*
*ikke en vanskelig oppgave*
*går rolig ut, nyter de siste solstrålene for dagen*

Noah:
-Jeg antar det ..
*kald*
-Ter og William.. har de en magnet på henne eller hva er det ..?!
*frustrert!*

Synne:
*ser dem gjennom dørsprekken*
*kjenner tårene svir i øynene*
*vet det ikke er lett for hverken ham eller henne*
*snur seg og går stille tilbake*
*lar dem være i fred*

Will:
*går ved henne*
-Takk .. igjen.
*smiler fort*
-Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg, Sally.

Imogen:
- Vel.. mamma er vel lik mormor I guess...
*himler med øynene*
- Eller regelrett bitch som morfar..
*ser fort på ham*
- Men for all del, hun var utro med Will når hun var sammen med Ter da...
- William er komplett idiot.... det er Ter du må passe deg for...
*alvorlig*
- Sorry mate, moren min er ei hore.

Sally:
- Fått brent stuing til kvelds..
*blunker fort mot ham*
*går rolig bortover stranda*

Noah:
*trekker hendene over ansiktet*
-Hvorfor giftet jeg meg?
*stønner*
-Jeg er en svak, svak mann.

Will:
-Jeg mener det ..!
-Ungene elsker deg.
*smiler varmt*

Imogen:
*Smiler forsiktig ned til ham*
- Er vi ikke alle det?
*ser ned på knærne sine*
- Sorry Noah...
*oppriktig*
- Jeg skulle ønske ting var annerledes for deg og mamma..

Sally:
*smiler fort, ser like fort bort*
- De er skjønne...

Noah:
-Det var visst ikke det.
-Bare en annen mann i rekken hennes.
*kjølig*
*ser ut vinduet og blir stille*
-Kan du få henne hit?

Will:
-Ja ..
*sukker*
-De er det..
*blir stille og lytte til bølgeskvulpene*

Imogen:
*ser fort på ham*
- Hva skal du gjøre...?
*nymfe i pannen*
- Slå opp?

Sally:
*biter seg hardt i lippa*
- Will.. du det...
*ser fort på ham*
*smiler svakt*
- Det som skjedde....

Noah:
*gnir seg i øyekroken og trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke.
-Men vi må snakke .. antar jeg?
*ser fort på henne*

Will:
*ser fort på henne, smiler svakt*
*tror han vet hva hun vil si*
*venter*

Imogen:
- Ja...
- Tror hu dreper Marion nå, og bruker klørna hennes til å ta live av Ter...
- Hun tror det er han som har tukla med hodet ditt...
*flirer morsk*
- Hun ser det virkelig ikke..

Sally:
- Jeg...det ble feil...beklager...
*knytter hendene bak ryggen*
- Totalt feil..

Noah:
-Jeg vet det.
*sukker svakt*
*hørte henne og healeren ute i gangen*
-Men jeg må snakke med henne likevel.

Lilly:
*banker på dørkarmen*
*smiler fort inn til dem*
-Medisinen din.

Will:
*nikker kort*
-Nei, ikke beklag deg.
*smiler fort mot henne*
-Jeg forstår.
*legger fort en hånd på armen hennes*
-Du har vært en svært støttende venn.

Imogen:
*Ser fort på Lilly*
*holder seg rolig når hun kommer inn*
*rynker pannen*
- Lilly..?
*kjenner henne igjen*

Sally:
" Venn.... "
*smiler tappert*
- Takk...

Lilly:
*ser Noah tar tablettene sine*
*ser fort på den unge kvinnen*
*hever et bryn spørrende*
-Unnskyld ..?

Will:
*smiler innbitt*
-Jo ..
*går stille videre*

Christine;
*Leger datteren ned i vugga igjen*
*Svarer ham ikke*
- Du er som dem ..
*Snur seg og går ut*

Zekiye;
*Hatt sine tak den siste uka*
*Et mord og mindre angrep*
*Strammet enda mer inn*
*Både når det gjelder mat og lenker*
*Dehydrert og utmattet*
*Men gir seg ikke for sin kamp*