Harry Potter Rollespillet 104 haha

Enya:
*vet det ikke er helt greit*
*lukker øynene*
*men lar seg nyte den lille falske følelsen*

Noah:
*klarer ikke skjelle henne ut*
*ikke nå*
*holder henne inntil seg for en liten stund før han slipper*
-Når får du dra ?

Zekiye;
- Man kan ikke bryte et ubrytlighets løfte ..
*Truende undertone*

Jonathan;
- død ..
*Holder hodet i hendene*
*Hulker sårt*
- De er død !!!!

Synne:
*setter seg ned ved ham*
-Hva..? Hva snakker du om?

Jonathan;
- Myrdet ..
- Rett foran meg !!
*Hikster*
*Ser opp på Synne igjen*
- Jeg kunne ikke røre meg ..
- Ikke gjøre en ting !!

Synne:
*blekner totalt*
*legger hånden sin over hans og klemmer hardt til*
-Når ..?
*spak i stemmen*

Nicholas:
*skuler svakt på henne*
- Ja....
*kald*
*hever øyenbryne*
*trekker hånda sakte tilbake*

Enya:
*sukker tungt*
- Jeg er ikke sikker... snart...
- Synes de snakket om det..

Noah:
*nikker rolig*
-Fint .. flott.
*trekker hendene gjennom håret*
*tar et skritt tilbake*
*vet ikke hvor han skal dra, men vil ikke bli heller*

Enya:
*skjønner at det er fare på ferde*
- Noah... er du... ok?
*stille*

Noah:
-Nei ..
*ser lenge på henne*
*har grusomt lyst til å skjelle henne ut*
*men ser hun ikke kan klare det*
-Jeg burde gå.
*snur seg og går mot døra*

Enya:
*rynker pannen svakt, uforståelig*
*kjenner en snikende følelse i brystet*
*lyst til å stanse ham, vite om han virkelig mener det*
*kjenner det i lufta*
- Ok...

Noah:
*smiler fort mot henne over skulderen*
-Vi, ehm .. ses.
*svelger hardt*
*går ut døren*

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg har ikke sovet .. spist ..
- Eller gjort noe i det hele tatt .. !
*Åpner hendene sine*
*Ser fremdeles blodet som er på dem*
*Dog det aldri har hendt*

Zekiye;
*Gjemmer ansiktet i hendene sine*
*Rekker ham ikke uansett*
- Bare få meg ut er du snill ..
- Jeg må få se barna.

Synne:
*griper hendene hans og klemmer dem hardt, hardt*
*helt sprukken og tørr i munnen*
-Det er ikke sant ..
-Når, Jonathan?
*hvisker*
-Jeg fikk et brev fra henne for noen dager siden, når hendte dette ...?!

Jonathan;
*Rister på hodet*
*Rynker pannen*
- To uker siden ..

Nicholas:
*holder blikket hennes en stund*
*lukker øynene*
- Hva gjorde du for å være her?

Enya:
*Ser lengtende etter ham*
*vil stanse ham, forklare, men vet han har tatt sin beslutning*

Kristy:
*ligger grublende*
" Vi drar til Frankrike"

Zekiye;
*Legger hodet inntil veggen*
- Jeg tro til Fern ..
*Sukker*
- Tydeligvis ikke så populært ..
- Magiminister .. Hvem hadde trodd ??!

Nicholas:
*rynker pannen hardt*
- Hvem er Fern?
*stirrer på henne*

Therana:
*matet og lagt sønnen*
*stryker dyna forsiktig over ham*
*ser fort på klokka*
*biter seg hardt i lippa*
*sukker tungt*
*forstår ikke hvor han er*

Lewis;
*Kommer dinglende hjem*
*Hatt en fantastisk kveld*
*Tjent mer enn alle årene sine til sammen*
*Lever livet*
*Slenger nøklene fra seg*

Zekiye;
*Hever det ene øyenbrynet til ham*
*Svarer ham ikke*
*Vender hodet unna*

Therana:
*stykker til*
- Lewis...?
*tenner det siste lyset*
*smiler smått, fornøyd med resultatet*
- Lu...?
*går ut i stua*
*rynker pannen svakt*
- Unnskyld at jeg ikke sa hvor jeg dro... det bare...
*stanser litt opp*

Nicholas:
*kald*
- Virkelig?
- Fern?
- Har du samarbeidet med HAM!?

Lewis;
*Legger armene rundt henne*
*Kysser henne før hun får sagt mer*
- Du er tilgitt ..

Zekiye;
- Ser det slikt ut Nicholas ??!!
*Slår ut med armene*
- Ser det virkelig slikt ut !!!?
- FERN stengte meg inne, FERN er roten til alt !!!

Therana:
*møter lippene hans*
*vet ikke om det er svette eller alkohol hun kjenner*
*smiler forsiktig opp til ham*
- Gud, jeg begynte å bli virkelig urolig
*klemmer om ham*
*holder seg tett inntil ham*

Nicholas:
- Det kunne jeg fortalt deg for evigheter siden!!
*freser*
- Min kjære fetter er...... syk..forskrudd....gal...idiotisk......en fullstendig jævel!

Lewis;
*Har en fin blanding*
*Glad for å være hjemme*
*Helt utslitt etter kveldens fest*
- Ta det med ro, ingenting kan skje her ..
*Smiler skeivt*

Zekiye;
- Og deler samme blod som deg !!!
- Han var ikke slik før.
*Alvorlig*
- Før du trakk meg unna.

Therana:
*biter kjeven sammen*
*rynker pannen*
- Hvor har du vært....?
*Ser med rynket panne opp på ham*

Nicholas:
*Ser kaldt på henne*
- Virkelig.
- Jeg går nå...
*hører vaktene begynner å bli urolige*

Lewis;
- Ehm, konsert, vet du
*Smiler*
- Vi hadde åpning i natt !
- Dessuten ..
*Stryker hånden varsomt over kinnet hennes*
- Så var ikke du her

Zekiye;
- Og gjøre hva Nic ??!
- Du har med å få meg ut her ifra !!
- Ellers vil du virkelig få kjenne det når jeg kommer ut ... !