Harry Potter Rollespillet 104 haha

Saybia:
- Xas....
*sukker tungt*
*blir dratt med mot de mye dynene*
*lukker øynene*
*føler seg billig der hun faller over ham*

Abraxas:
*legger ikke merke til nølingen*
*opptatt med å pleie sine lyster*

Saybia:
*pleier dem så godt hun kan*
*hører Larissas stemme i hodet under hele akten*
*legger seg surt ned ved siden av ham etter en stund*

Abraxas:
*svett, klam og veldig fOrnøyd*
*legger seg tungt over på magen*
*smiler lurt ned mot henne*
-Faen, så bra vi er.

Saybia:
*ligger og ser opp på det barnslig fornøyde ansiktet hans*
*lukker øynene hardt*
- Xas...
*hvisker*
*åpner øynene forsiktig*
- Jeg vet ikke helt....ennå...

Abraxas:
*ser lenge på henne, pÅ ansiktet hennes*
-Hva ?
*setter seg helt opp i sengen*
*alvorlig brått+

Saybia:
*stille der hun ligger*
*sukker tungt*
- Moren din er veldig overtalende.....
*Ser bort*

Abraxas:
*rister sakte på hodet*
-Fæn, du kan ikke mene dette.
-Mamma har ingenting med oss å gjøre ..!
*fanger hendene hennes i sine*
*klemmer hardt om dem og smiler oppmuntrende*
-vi er sammen om dette !

Saybia:
*lukker øynene*
*kjenner irritasjonen brenner*
- Når har jeg sagt til deg at vi ... er seriøse ..?
- Jeg ... jeg mener jeg vil, men....
*sukker tungt*
*legger hodet på skakke*
- Dette kan fort gå feil.

Abraxas:
-Om det er det du tror, så greit! Fra nÅ av kan vi ta det sakte og rolig om du vil!
-Er det barna du er redd for, så tror jeg at jeg kan få dem på godfot!
*holder seg alvorlig og skjuler redselen*
*skal virkelig ta en alvorsprat med moren*
-Saybia, jeg vil ikke miste deg ..
*holder blikket hennes*

Saybia:
*Ser fort opp på ham*
*smiler svakt*
- Fra når gikk vi egentlig fra knullevenner til ... kjærester?
*rynker pannen svakt*
*men klarer ikke holde smilet borte*

Abraxas:
*litt mer lettet når han ser smilet*
-Ikke si du ikke vil det
*smiler svakt*

Saybia:
- Det bare...
- La oss ta litt tid...
*lukker øynene*
*sukker tungt*

Abraxas:
-Hva innebærer det ?
*hever brynene*
-Ingen sex? Vente til alt dett e med skilsmissen er over?
*klemmer om hendene hennes*
-Jeg bryr meg ikke, jeg vil bare være med deg ..

Jonathan;
*Blir stående å se etter dem*
*Smiler trist*
*Setter igang i hovedetasjen*
*Plukker bare med seg det viktigste*

Lewis;
*Smiler svakt*
*Klemmer dem hardt begge to*
*Lukker øynene*

Christine;
*Banker på hos moren*
*Har akkurat hørt det*
*Vil ikke tro det selv*

Lucy:
*stapper plagg etter plagg ned i en koffert*
*antagelig mer enn nødvendig, men er stresset og har mistet all kontroll for nå*
*legger også ned morens gamle smykkeskrin*
-Synne ?!
-Emilie, er du ferdig ..?!

Larissa:
*ser virkelig sliten ut*
-Christine ?
*smiler svakt*
*trekker seg unna døråpningen*
*lar henne komme inn*
-Er det noe galt?

Emilie;
*Stappet kofferten sin med dukkene sine*
*Mener hun har det viktigste nå*
- Mhm

Jonathan;
*Roper nedenifra*
*Har pakket det nødvendigste*

Christine;
*Rister på hodet*
*Smiler svakt*
- Går det bra med deg .. ?

Synne:
*kommer gående ned trappen*
*et barn i hver hånd*
-Hvor skal vi?
*hever brynene mot Jonathan*

Lucy:
*står i døråpningen og ser inn til Emilie*
*smiler svakt*
*trer sakte inn*
-Går det bra med deg ..?
*ser alle dukkene*
*sukker svakt*
-Ingen klær?

Larissa:
*sukker tungt*
-Ja ... Ja, det går fint.
-Kom inn ..!
-Pappa er .. Et eller annet sted.
-Hvor er Adrian og Isabelle?

Jonathan;
*Snur seg mot dem*
- Frankrike
*Sier det med en bestemt tone*
- Jeg tror det vil bli best
- Flere muligheter til å gå i skjul om det skulle dukke opp noe

Emilie;
- Joo .. ?
*Ser ned på seg selv*
*Tatt en ekstra genser over genseren*
*Samt et skjørt over buksa*
*Smiler prøvende opp til henne*

Christine;
*Nikker kort*
- De sover
*Trer lengre inn*
- Kranglet dere ista .. ?
*Ser opp på moren*

Synne:
*nikker*
-Akkurat ..
*slipper Frodo og Dreams hender, men ser de blir ved henne likevel*
*stille*
*vet det kommer til å ta lang tid før barna blir noe i nærheten av trygg igjen*
-Hva nøyaktig er det dere løper fra?
*rynker pannen svakt*

Lucy:
*smiler oppgitt*
-Tullejente.
*går mot kofferten og tar ut av dukke etter dukke*
-Velg to du kan ha med, også pakker vi skikkelig hva?

Larissa:
*rister sakte på hodet*
*rynker pannen*
-Nei.
-Hvor tar du det fra?

Jonathan;
- Alt og ingenting antar jeg
*Smiler skeivt*
- Min fortid ..

Emilie;
*Ser hva hun gjør*
- Neineinei !
*Presser dukkene tilbake*
- De kan ikke være her !

Christine;
*Nikker kort nok en gang*
- Alt bra mellom deg og pappa ?
*Setter seg på stol lenet*

Synne:
*hever brynene svakt*
-Jasså ?
*legger vekten over på den andre foten*
-Kan du si noe mer nøyaktig ..?
-Jeg liker å vite hva jeg flykter fra.

Lucy:
*sukker tungt*
-Men Emilie, du har et uendelig antall dukker, du trenger ikke alle!
-Du leker ikke med dem lenger engang.
*ser alvorlig på henne*
-To er mer enn nok.

Larissa:
-Alt er fint ..
*ser med rynket panne opp på henne*
*smiler svakt*
-Hvorfor skulle det ikke være det?

Jonathan;
*Sukker stille*
- Synne .. ikke nå ..
*Prøver å fikle med noe annet*

Emilie;
- Joda !!
*Prøver nok en gang og presse dem i igjen*
*Sta som et esel*

Christine;
*Trekker på skuldrene*
*Smiler svakt*
- Beklager at jeg forstyrte*
*Reiser seg igjen og går mot døren*

Synne:
*ser lenge på ham*
-Neivel ...
*egentlig aldri kommet helt overens*
*savner Oliver grårig*
*tar Frodo og Dreams hender igjen*
*går ut mot stuen og setter seg*

Lucy:
-Dette er tåpelig.
*tar utav dukkene mens Emilie tar de oppi igjen*
-Emilie, du trenger ikke disse lenger ..!
-Du er stor jente nå, er du ikke ?

Larissa:
-Christine, for all del, kom nå inn !
*holder henne igjen*
*lukter ugler i mosen*
-Er det noe?
-Er det Adrian?
*håper hun er gått lei ham*

Saybia:
- Dette blir bare litt mye..
*trekker hendene tilbake*
*lukker øynene hardt*
*kjenner redselen truer igjen*

Therana:
*klemmer og klemmer*