Harry Potter Rollespillet 104 haha

Jonathan;
*Sukker stille*
*Ser etter dem*
*Synes Emilie og Lucy brukte lang tid*
*Roper nok en gang på dem*

Emilie;
- Du sover med døra åpen .. !
*Prøver og holde dukkene igjen i kofferten*
- Du er voksen !

Christine;
*Smiler svakt*
- Nei er du på styr .. !
- Andrian han .. han er fantastisk !
*Ser opp på moren*
- Jeg elsker ham like mye som at dagen er lang !
*Men oppdaget at moren ikke synes det samme*
*Sukker*
*Setter seg ned igjen*
- Hvorfor kan du ikke bare godta det .. ?
- Han reddet meg .. !

Lewis;
- Bare si hva du vil ha ..
*Hvisker*
- Jeg skal skaffe det til deg.

Abraxas:
*sukker tungt*
*ser lenge på henne*
-Hva vil du da?
*hever brynene svakt*

Lucy:
*ser lenge på henne*
*biter kjeven hardt sammen*
*skjønner ikke hvorfor hun prøver, vet at Emilie er sta helt inn til benet*
-Greit ..
-Men ikke kom og syt om du har glemt noe.
-Skyndt deg.
*tar med seg kofferten og går mot trappen*

Larissa:
*smiler svakt når hun snakker*
*reiser seg sakte*
-Jeg bare liker det ikke ..
-Hvordan kan du vite at det ikke hele er et spill?
-For å få Isabell tilbake ..?

Emilie;
- Neida !
*Løper strålende ned*
*Fikk viljen sin, som alltid*

Christine;
*Hever det ene øyenbrynet spørrende*
- Hva .. ?
- Du har jo sett ham !
- Han er villig til å gjøre hva som helst for meg og Isabell
- Ikke engang HAN vil tilbake !
*Peker på døren*
- Han risikerte livet for meg .. for oss.

Lucy:
*smiler fort mot Jonathan*
*sniker hånden sin inn i hans*
- Emilie har med seg hele dukkesamlingen ..
*himler med øynene, men klarer ikke holde tilbake fliret*
*så trett at det meste blir morsomt*

Larissa:
*presser leppene hardt sammen*
-Jeg håper du har rett, Christine.
*ingen som er bra nok for hennes barn*

Jonathan;
*Hever det ene øyenbrynet*
- Og hva har du tenkt å kle deg med ?

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg har kler på meg jeg !

Jonathan;
*Ser fra Emilie, til Lucy og tilbake*
- Emilie ..
*Setter seg på kne foran henne*
- Du vet .. vi skal ikke tilbake hit.
- Noen andre blir nok å flytte inn hit ..

Emilie;
*Rynker pannen*
- Nehei !
*Ser opp på Lucy og tilbake*
- Hvorfor ?!

Jonathan;
- Derfor.
*Reiser seg*
- Vi er klar til å dra.
*Ser på Lucy*

Christine;
- Mamma ..
*Stiller seg foran henne*
*Smiler svakt*
- Du har vært gjennom mye ..
- Alt fra umulige barn, til en tøff oppvekst
*Klemmer henne*
- Men vi er voksne nå.
- Vi vet hva vi gjør. Jeg vet hva jeg gjør.

Lucy:
*smiler varmt mot Jonathan*
-Vi finner vel noe .. der..
*ser fort mot Synne*
*smiler fort*
-Klar ?
*får Frodos hånd i sin*
*vet Emilie ikke har vært med på immivering før*
-Dette kan nok bli litt ubehagelig.

Larissa:
*smiler fort mot henne*
-Jeg vet det.
-Men det er ikke lett, spesielt ikke når ...
*lukker munnen fort*
*vil ikke si noe ufint om Adrian*
*stryker henne fort over håret*
-Dere er fremdeles mine små barn i mine øyne.
-Du vil skjønne det snart du også.

Jonathan;
*Nikker kort*
*Tenker ikke mer over det*
*Selv en stund siden han har vært med på det*
*Har brukt bilen og føttene flittig*
*Alltid kommet seg rundt*
*Til og med i piratland og langtvekkistan*

Emilie;
*Tar farens hånd*
*Har tingene sine i den andre*

Christine;
*Smiler svakt*
- Dine .. voksne, barn.
*Ler lett*
*Ser på henne*
- Adrian ville aldri ha skadet en flue.
- Jeg håper du en dag vil se det.
- Forhåpentligvis lenge før den dagen jeg går opp gulvet, med ham.

Lucy:
-Frankrike ..
*smiler fort til de andre*
*ser seg en siste gang rundt i huset*
*trist å dra herfra*
*får på en eller annen måte hold Frodo og Jonathans hånd, kofferten og tryllestaven*
*immiverer derfra*

Larissa:
*mykere i blikket*
-Er det så seriøst ..?
*setter seg ned med henne*
-Mener du dette?
*holder hånden hennes i sin*
-Det er klart jeg vil støtte deg om det er det dere vil.

Jonathan;
*Lukker øynene*
*Konsentrerer seg*
*Kjenner det fremdeles ikke er like behagelig*

Emilie;
*Aldri vært med på noe så skrekkelig før*
*Ble virkelig dårlig*

Jonathan;
*Humrer lett*
*Hjelper datteren*

Christine;
*Setter seg ned hun også*
- Mer enn noe annet i verden !
- Jeg elsker ham .. mer enn selve livet
- Jeg ville dødd for ham.
*Alvorlig*

Lucy:
-Er det ikke du som så gjerne vil begynne på Galtvort og bli magisk, Emilie?
*smiler lurt mot henne*
-Da innebærer det dette.
*hjelper Synne med Dream*
*heiser barnebarnet opp på armen*
*ser fort over på Jonathan*
*hever brynene fort, spørrende*

Larissa:
*smiler svakt*
*stryker henne over hånden*
*sukker svakt*
-Greit. Jeg skal ikke si et ord til om ham.
*vet hvordan hun har det*
*selv vært akkurat der*

Emilie;
*Ser snurt på henne*
*Bestemt seg der og da*
*Aldri mer immivering*

Jonathan;
*Tar Emilie's ting sammen med sine*
- En jeg gikk på skole med ..
*Nikker mot et litt nyere hus*
- Han reiser verden rundt. Bor over alt ..
- Rikmanns sønn
- Jeg overtalte ham til å la oss låne det til vi finner vårt eget

Christine;
*Smiler varmt*
*Klemmer hånden hennes tilbake*
- Takk ..
*Henger seg rundt halsen hennes*
- Jeg ville aldri ha gjort dette om jeg ikke var sikker.

Lucy:
-Det var hyggelig av ham.
*smiler fort tilbake mot ektemannen*
*går mot inngangsdøren*
*hører de andre kommer etter*
*kjenner på dørhåndtaket*
*ingen overraskelse at det er låst*
-Nøkkel, Jonathan?

Larissa:
*klemmer henne godt inntil seg*
-Det vet jeg.
*smiler varmt mot henne*
-Bare ikke Sina går henn og finner seg en.. jentene mine vokser så fort!
*sukker dramatisk*
*stryker henne fort over kinnet*

Jonathan;
*Blir stående og se litt*
- Ehm, ja ..
*Går foran dem alle*
*Ser seg rundt*
*Løfter på matta*
*Deretter krukka*
*Finner nøkkelen*
*Smiler triumferende*
- Ha ha !
*Låser opp og slipper skokken inn*
*Skuer utover*
*Lukker døren som sistemann*

Christine;
*Ler lett*
- Åhh mamma ..
*Kysser hånden hennes*
- Det skal gå bra

Synne:
*blir stående og se seg rundt*
*kjenner hun nesten er på gråten*
*plutselig alene med to barn som bor hos moren og stefaren*
*kremter svakt og går lenger inn mens hun slår på lysene*
-Koselig ..

Lucy:
*snur seg mot Jonathan*
*smiler varmt mot ham*
-Vi kommer til å klare oss, hva ?
*hipser på Dream*

Larissa:
-Jeg vet det.
*smiler mot henne*
*klemmer henne igjen*
-Så .. har han fridd ennå?
*tvinger frem et interessert smil som funker faktisk!*

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg tror vi kan være trygg her
*Ser seg rundt*
- Han har ikke vært her på år og dag
- Tviler på at han blir å komme med det første
*Ser på henne*
- Isåfall så må han ha lært seg fransk !
*Ler*
*Går lengre inn*
- Når det gjelder det andre ..
- Så tror jeg at det står av
- De kommer ikke hit.

Christine;
*Biter seg i leppa*
*Rister svakt på hodet*
*Smiler svakt*
- Men jeg tror ikke det blir så lenge til .. !
*Krysser fingrene dag som natt*

Synne:
*slipper Frodo, og ser han går videre innover*
*snur seg og ser mot dem*
-Hvem er "de"?
*hever brynene skyhøyt*
-Hva rømmer dere fra ..?!

Larissa:
*ser hvor oppspilt hun er*
*smiler varmt*
-Hvis det er slik du sier det, skjer det vel snart.
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*

Jonathan;
*Ser fra Synne til Lucy*
*Vet de ikke kan holde det hemmelig*
- Det spiller vel egentlig ingen stor rolle .. ?

Emilie;
*Løper innover med Frodo*
*Drar koffereten sin med seg*

Christine;
*Smiler varmt*
- Jeg har din velsignelse ?

Lucy:
*setter Dream ned og ser henne løpe avgårde etter de to andre*
*smiler svakt før hun ser opp på Synne igjen*
*skotter fort på Jonathan*
-Det er .. Draconizene.
*sukker svakt*
*ser på ansiktsuttrykket hennes at hun vet hvem det er*

Synne:
*rynker pannen hardt*
*setter seg ned på armlenet til sofaen*
-Hva har hendt..?

Larissa:
-Trengte du spørre?
*kysser pannen hennes*
-Selvfølgelig.

Jonathan;
*Drar en hånd gjennom håret*
- Emilie hendte ..
*Sukker stille*
*Ser etter henne*

Christine;
*Stråler*
- Jeg skal gå å fortelle ham det med det samme
*Reiser seg*
*Smiler*
*Klemmer henne en siste gang*
- Vi sees i morgen ?

Synne:
*ser lenge på dem*
-Er hun ..
-Er hun en av dem?
*svelger hardt*
*vet de ikke har nubbis hvis Draconizene har tenkt å ta henne tilbake*

Larissa:
*reiser seg og følger henne mot døra*
-Det gjør vi ..
-Jeg er så glad i deg.
*smiler mykt mot henne*

Jonathan;
*Kjenner det sliter på ham*
*Alle minnene*
*Emilie, kjærlighet og lykke*
*Emilie's mor*
- Nei !
*Bestemt*
- Hun er ikke en av dem.
*Setter seg ned med hodet i hendene*

Christine;
- Jeg er glad i deg og ..
*Kniper hånden hennes*
*Før hun slipper henne forsiktig og går tilbake til Adrian og Isabell*

Lucy:
*stryker Jonathan over skulderen*
-Kjære ..
*kysser kinnet hans*
*svelger tungt*
*ser han er litt på kanten*
*ser fort opp på Synne, ser hun reiser seg og trekker på skuldrene*
*smiler fort mot henne når hun trekker seg tilbake*

Adrian:
*ligger på rygg med Isabell støttet til bena sine*
*blir aldri lei av å se på henne*
*flirer svakt når hun får tak om fingeren hans*

Jonathan;
- Jeg er ikke hundre prosent sikker ..
*Ser opp på henne*
- Jeg vet ikke om de vil finne henne.
*Presser leppene sammen*
*Lar blikket falle*
- Jeg vet ingenting lengre ..

Christine;
*Åpner døren forsiktig og går rolig inn*
*Ser dem er våkne*
*Smiler varmt*
- Det er på natten dere har bestemt dere for å være våkne, hvaa ?
*Setter seg forsiktig på sengekanten*

Lucy:
-De finner henne ikke ..!
*setter seg ned på huk foran ham*
*holder hendene sine på kinnene hans*
-Det kommer til å ordne seg!
*smiler optimistisk mot ham*

Adrian:
*flirer mot henne*
-Døgnrytme ?
-Aldri hørt om.
*setter seg opp og smiler svakt mot henne*
-Hva sa din mor?

Jonathan;
- De har klart det før ..
- Ingenting stanser dem for å gjøre det igjen .. ?
*Legger hendene sine over hennes*

Christine;
*Stryker datteren over hodet*
- Vi har hennes velsignelse
*Smiler*
- Jeg fortalte henne det som var .. at hun ikke hadde annet valg