Harry Potter Rollespillet 104 haha

Christine;
- Jeg kan jo alltids spørre far ... ?
*Smiler lurt*

Adrian:
*retter seg automatisk opp*
-Ikke tale om!
*ser det lure smilet*
*smalner øynene mot henne*
-Dust.

Christine;
*Ler*
*Reiser seg og plukker med seg datteren*
- Ditt valg !

Adrian:
-Ja, men, jeg vet jo ikke hvordan du vil ha det ?
*reiser seg med henne*
*vil ikke at de skal gå alene*
*kysser Isabells panne*
-Hvem skal du ut med?

Christine;
- Jeg har sagt hvordan vi kunne ha det
- Husker du ikke ?
*Ler lett*
*Går inn på badet*
- Jeg og Isabell

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Alene?
-Kan du ikke få med deg noen?
*henger seg til dørkarmen*

Christine;
- Vi møter sikkert noen i byen
*Smiler kort til ham*
- Tror du det kommer til å skje noe ??
*Flirer*
- Du sa det jo selv, vi er trygg !
*Drar på seg en kjole*

Adrian:
-Her, ja.
-Omringet av hele familien, det er mange mennesker her du kjenner!
-Men ..
*rister på hodet*
-Jeg liker det ikke.

Christine;
- okeyokey ..
*Ser på ham*
- Jeg spør mamma, hvis det hjelper ?

Adrian:
*går mot henne og trekker glidelåsen på kjolen helt opp*
*smiler skjevt mot henne i speilet*
-Det gjør det.

Christine;
*Smiler*
- Greit ..
*Snur seg rundt og kysser ham*
*Plukker datteren opp*
- Ordner du vognen til meg ?

Adrian:
-Klart.
*går for å finne barnevognen*
*tar en stund før han klarer å få den opp og funksjonell*
-Herregud, Christine, har ikke du tryllestav og sånt?!

Christine;
- Hvem trenger vel det når en har en superduper trollmann ?
*Smiler lurt*
- Og nei. Den ligger der du vet.
*Alvorlig*
*Legger datteren i vognen*

Adrian:
-Ah, det er derfor jeg må ta drittjobbene?
*flirer svakt*
*kysser dem begge fort*
-Kos dere.

Christine;
*Smiler*
- Det skal vi ..
*Går ut døren*

Adrian:
*ser en liten stund etter dem*
*smiler svakt og ber seg selv å slutte og være så paranoid*
*lukker døren*

Christine;
*Tar turen ned til foreldrene*
*Banker bestemt på*
*Venter på svar*
*Synes dem brukte forferdelig lang tid*

Larissa:
*kjefter hele veien på Sencario og Sina for å ikke åpne med en gang når de tross alt er nærmest døra*
*setter på seg et smil når hun ser hvem det er*
-Ute og går?

Christine;
- Ja, litt luft, og shopping
*Smiler*
- Hun kunne trengt noe nytt, det begynner å bli smått
- Såå .. har jeg også en .. nervøs samboer, eller skal jeg si ..
*Holder hånden opp og peker på fingen*
*Biter seg i leppa*
*Klarer ikke holde gliset unna*

Larissa:
*visste det ikke ville ta lang tid*
-Åh, Christine!
*legger armene om henne og klemmer henne hardt*
*forferdelig glad på hennes vegne, men også bekymret*

Sina:
*hører gledeshylet og kommer ut i gangen*
*ser Christine holder frem hånda*
-Oi !
*gjør store øyne og griper om den*
-Grattis!

Christine;
*Gliser fra øre til øre*
- Jeg trodde aldri han kom til å fri
- Men han overrasker meg stadig !!
*Smiler*

Sina:
*sukker tungt*
-Så heldig du er ..
*smiler opp mot søsteren*
*alltid sett opp til henne*
*setter seg på huk foran niesen*
*vinker mot henne og smiler bredt*

Larissa:
*skal snu seg for å rope på ektemannen*
-Sovnet .. ja, ingen overraskelse.
*himler med øynene mot Christine*
-Du får komme innom etterpå.

Christine;
- Det skal jeg gjøre
*Ler lett*
- Du får prøve å vekke ham imens .. !

Larissa:
-Det kan bli en utfordring.
-Begynner å tro han har narkolepsi.
*sukker tungt og flirer*
*smiler ned mot Isabell*

Sina:
*gliser mot Isabell og stryker henne over kinnet*
-Hvor skal dere?
*skotter fort opp på Christine*

Christine;
*Nikker mot ham*
- Ja .. det ligger vel i familien ?
*Hever et øyenbryn mot søsteren*
*Smiler lurt*
- Til byen