Harry Potter Rollespillet 104 haha

Delia:
*mørkt, mørkt, mørkt*
*kjenner bare en veldig sterk smerte i hodeskallen*
*setter seg forvirret opp*
-Den jenta ..
*freser irritert*

Sencario:
*ser fort på henne*
*lukker øynene*
- M..

Sally:
*smiler fort opp til ham*
*lukker øynene*
*klemmer om ham*

Nicholas:
*ser kaldt på henne*
- Jeg vet ikke...
- Du har da nok av kontroll ellers?

Therana:
*reiser seg sakte opp*
- M....?
*går inn til dem*

Will:
-La oss gå opp..
-De klarer dette alene.
*smiler varmt, ivertfall så godt han kan*
*går oppover med henne*

Larissa:
-Du må slutte å tenke så mye.
*setter seg over på stollenet*
*kysser pannen hans fort*

Sencario:
- Det er tydeligvis ingen andre som har gjør det...
*lukker øynene*
- Jeg er så lei av å være jaget.
*ser opp på Larissa*
- Jeg..
*sukker tungt*

Sally:
*går fort etter ham*
*smiler tilbake*

Larissa:
-Du klarer deg fint.
*smiler forsiktig*
*føler seg pill råtten når hun ser hvordan han har det, når hun like fullt klarer å smile og le*
-Det kommer til å ordne seg..!

Delia:
*ikke sjans til å finne igjen Christine*
*innser hun har gått seg bort*
*forsvinner tilbake for å få tak i Sina*
*antar hun vet hvor de bor*

Zekiye;
*Hummrer lett*
- Leker vi med skjebnen, Nick .. ?
- Hum ?
*Drar klørne lett over ryggen hans*
- Du vet at du bør si det ganske så straks ..
- Jo fortere du leverer dem til meg, jo fortere kan du finne hore søstera mi ..
*Bøyer seg frem til øret hans*
- Ikke sant .. ?

Christine;
*Finner ham på soverommet*
- Adrian ??
*Setter Isabell ned på gulvet*
- Adrian, du må våkne !

Sencario:
*sier ikke et ord til*
*fått nok*
- M...

Nicholas:
*kjenner huden skriker i kontakt med neglene hennes*
*stønner svakt*
*lukker øynene tungt*
*svarer ikke*

Therana:
*kommer inn til sønnen*
- Hva er det...?
*Ser fort opp på ham*

Adrian:
*myser mot det skarpe lyset*
*sperrer opp øynene når han ser hvem det er*
-Christine, min mor ..!!!
*setter seg øyeblikkelig opp*

Larissa:
*kysser tinningen hans*
-Slapp av ..
*smiler fort*
-Få deg litt søvn.

Sencario:
*merker brått noe i sidesynet*
*stykker til ved synet*
*faller livløs sammen i stolen*

Ter:
*tar et langt skritt inn i rommet*
*smiler svakt mot Larissa*
*holder armen ut mot henne*
- Kom.

Zekiye;
*Kysser ham mykt på halsen*
- Du svikter meg aldri .. hva ?
*Smiler lurt*
*Finner veien til beltet hans*

Lewis;
- Han er litt .. varm ?
*Ser på henne*
- Kanskje han har feber ?

Christine;
*Hever det ene øyenbrynet*
- Du sier det ikke ..
- Vi må bort .. NÅ !

Nicholas:
*hever hodet over henne*
- Greit....
*lukker øynene rasende*
- Du vet hvor....
*skubber henne fort bort*
*styrter ut døra*

Therana:
*biter seg hardt i lippa*
- Det... går sikkert over...
*Ser fort bort*

Larissa:
*ser Sencario siger sammen*
*snur seg og blir møtt av Ters øyne*
*trekker hånden automatisk bakover og tar et grep om staven*
*freser mot ham*
-Hvordan våger du ..?

Adrian:
-Ja ..
*legger en hånd til hodet og stønner svakt*
-Faen, jeg skulle blitt med dere.
*reiser seg opp på de litt skjelvne bena*
*løfter opp Isabell i samme bevegelse*

Delia:
*får etter litt overtalelse fra hennes side vite turruten til boligene*
*lar Sina ligge igjen og er allerede på vei*

Zekiye;
*Smiler lurt*
*Er like bak ham*

Lewis;
*Ser fra sønnen til kona, og tilbake igjen*
*Ser tenkende på ham*
- Trenger han ikke noe ??
- Kanskje du burde ..
*Trekker på skuldrene*

Christine;
- Sina er fremdeles igjen i byen ..
*Ser på ham*
*Biter seg i leppa*

Adrian:
*ser sjokkert på henne*
-Du har ikke seriøst tenkt å gå tilbake ?
-Christine, hun er ute etter barnet vårt, ikke henne!
*fører henne med seg mot døren*

Christine;
- Hun sa hun kom til å gjøre det, Adrian !
- Jeg klarer det ikke uten deg ..
*Blir stående*
- Hun sa også at du var med på dette ....

Adrian:
*ser lenge på henne*
*forblir målløs en lang stund*
-Hva?
*isende kald*
-Hun sa hva?

Christine;
*Ler nervøst*
- Du elsker meg, ikke sant ?
- Du vil ikke at noe skal hende med verken Isabell eller meg ?
*Tar et skritt frem*

Adrian:
*smiler fort, stressa*
-Selvfølgelig elsker jeg deg, men vi har ikke tid til dette.
*åpner døra til morens elskverdige ansikt*
*mister munn og mæle*
-Mor.
*biter kjeven hardt sammen*

Christine;
- Nei ..
*Biter seg i leppa*
*Trer frem*
- Slå henne ut Adrian
- Slå henne slik at hun aldri kan komme tilbake .. !

Delia:
-Du ville aldri gjort det mot din mor, ville du Adrian?
*smiler spakt*
*løfter hånden og stryker ham over kinnet*
-Jeg har savnet deg så mye ..
*ser forferdet på ham når hånden blir slått bort*

Adrian:
-Ikke spill med meg.
*kjølig*
*legger armen rundt Christine og prøver å komme seg forbi henne*
*tror ikke moren er mye til motstander når hun ser såpass svak ut som hun gjør*

Christine;
*Får datteren over i sine armer igjen*
*Får Adrians arm rundt seg*
*Føler seg med ett mye tryggere*

Delia:
*må le av at de trodde det skulle bli så lett*
*stikker knivspissen inn i Christines rygg*
*ikke nok til å skade, men nok til at hun ser at svigerdatteren skyter rygg*
*sukker, som om hun kjeder seg*
*ser sønnen snur seg*
-Adrian. Kjære.
-Gi meg barnet.
-Du vet din far ..

Adrian:
*avbryter henne tvert*
-Han er ikke min far!
*ser moren øyeblikkelig ildner opp*

Delia:
-Han har oppdratt deg som sin egen!
*tar et tak om Christines arm og holder henne hardt igjen før hun får løpt*
-Gå inn igjen, så kan vi prate om dette.
*mykere i stemmen*
*vil ikke at noen skal høre dem eller se dem*

Christine;
*Rister på hodet*
- Adrian ... nei ...
*Hikster*
*Står som låst*
*Men nekter og gi seg*

Adrian:
*står liksom litt mellom barken og veden*
*ser moren er ganske ustabil og vet hvorfor hun gjør dette*
*legger en hånd bak ryggen til Christine*
-Mor..
-Det trenger ikke være slik.
-Forlat ham, han er et monster!

Delia:
-Ikke snakk slik om din far.
*iskald*
-Gå inn.
*er den med kniven, den med makten*
*vet Christine glemte igjen staven hos dem*
*har selv tatt vare på den selv om den er ubrukelig for henne*