Harry Potter Rollespillet 104 haha

Lucy:
*ser lenge etter henne*
*sukker svakt*
-Værsåsnill, Emilie, kom tilbake!
*går fort etter*

Enya:
- Har du ikke sett henne!?
- Vet du hvor hun kan være?!
*desperat*
- La meg få dem hjem..!!
*klemmer om armen hennes igjen*

Therana:
- Vi må komme oss ut..!!!!
*styrter mot døra*
*prøver forjeves å rive den opp*
- De kommer til å drepe oss!!!
*hyler bak til Lewis*

Adjek:
*hos "mor" og forklarer den nye situasjonen*

Saybia:
*holder om minstedatteren*
- Jeg kan ikke dra fra ungene Abraxas
*møter gråtende blikket hans*
- Jeg kan ikke

Abraxas:
-Men du kan dra med ham ..?!
*legger hendene på armene hennes*
*trekker henne fort rundt hjørnet før Leon kommer*
-Jeg kan ta vare på dere ..
-Vi kan dra langt bort, du trenger ikke ham..!

Delia:
*en blanding mellom løper og hopper nedover gangen*
*men blir alvorlig når hun trer inn til Mor*
*neier dypt og holder blikket lavt*
*skjelver i stemmen av glede*
-Therana, hennes halvdel og barnet er her, Mor.
-Ters datter.

IM: opp 0610 i morgen, natta !

Saybia:
*lukker øynene hardt*
- Værsåsnill...!!
- Slipp meg Xas..!!
*hikser sårt*
- Du kan ikke overtale meg nå
*hvisker*
- Jeg har bestemt meg. Jeg velger barn.

Adjek:
*griper konas hånd*
*klarer knapt holde gliset borte*
*ser stolt opp mot "mor" *

Emilie;
*Får nedover gata*
*Sukker irritert*
*Ser etter den*

Christine;
- Nei !!
- Jeg vet ikke hvor hun er, så slipp !!
*Nesten på gråten*
*Ser over skulderen*

Lewis;
*Rynker pannen*
- Hvaa ?

Abraxas:
*slipper henne sakte og tar et skritt bort*
*svelger hardt*
-Greit ..

Delia:
*knuger om hånden hans*
*kjenner hvor nervøs stemningen er*
*biter seg i leppa for å ikke begynne å le hemningsløst igjen*
*lenge siden hun har vært så spent*

Lucy:
-Emilie !!
*går fortere mot henne*
-Kom tilbake hit!

Saybia:
*klemmer hardt om Maria*
- Xas...
*hvisker*
- Du fortjener bedre.
*hører Leons kommer*
*trekker seg bort fra Abraxas, gråtende, og går nedover mot enden av eiendommen*
*kjenner brorens blikk på seg, men blir ikke stanset*

IM: IMS! Vil du spille "mor " (:?

Enya:
*holder ennå tak*
- Hva er det som skjer!?
*legger hendene om ansiktet hennes*
- Christine?!

Therana:
*får ikke opp døra*
*hører ingenting av Lewis, sin egen og sønnens gråt i ørene*
*løper mot vinduet*

Mor; (fordi eg, og alle, har glemt det egentlige navnet*
*Nikker kort*
- La oss håpe dere ikke roter det til igjen.
- For hvis jeg ikke tar så rimelig feil, så er det noe som ikke går helt etter planen deres ??
*Ser fra den ene til den andre*
- Har jeg rett ?!
- Hvor befinner, Christine, Adrian og Isabell seg ??
- Og vår lenge savnede Therana og sønn ??
*Ser hardt på dem begge*
- En feil til, og jeg kan love dere at dere aldri skal få muligheten til å gjøre det igjen.
*Alvorlig*

Christine;
- SLIPP MEG .. !!!
*Slår henne ifra seg*
*Klarer ikke alle hendene, innesperrelse, frykten*
*Kjenner tårene presser mer og mer på*

Lewis;
*Står og vugger på sønnen*
*Vet ikke helt hva han skal finne på*
- Ana ..
*Hvisker*
- Ana, det nytter ikke ..
*Ser hun går fra dør til vindu, og tilbake*

Emilie;
*Ser ballen stanser ved en kvinne*
*Stanser straks*
*Svelger*

IM: Meyhamina ?

Abraxas:
*ser lenge etter henne*
*kan ikke forstå hva hun mener med det*
*syns han hadde skutt gullfuglen med henne*
*føler seg uendelig tom når hun drar med Leon*
*står og ser dem immivere*

Delia:
*biter seg hardt i leppa*
-Christine er her .. Jeg fant henne
*skal ikke la noen ta fra henne det*
-Therana, Lewis og barnet er også her, Mor.
*svært oppildnet rundt dette*

Lucy:
*småløper etter henne*
-Emilie, kom hit med en eneste ..
*ser hun har stoppet*
*sakker farten hun også og går bort til dem*
*kjenner ikke igjen kvinnen, så smiler fort og unnskylder Emilie*

Meyhamina;
- Sørg for at dem blir her.
- Som sagt, dere vil ikke være her om dem også forsvinner.
*Sender dem ut*

Emilie;
*Ser damen plukker opp ballen og kaster den til henne*
*Men klarer ikke ta imot*
*Blir bare stående å se på henne*
*Som at hun skulle kjenne henne*

Delia:
*kjenner at stoltheten har forsvunne*
*livredd!*
*sender Adjek et fort blikk*
*fyker avgårde for å se til dem*

Lucy:
*plukker selv opp ballen*
-Emilie .. det er uhøflig å stirre.
*legger hånden på armen hennes*
-Kom.
*skal ha henne med videre*

Adjek:
*trodde dette virkelig ikke var mulig*
*går trassig ut med Delia*
*skuler fort på henne*
- Vi får samle dem... holde dem innesperret..
- Hvorfor skal vi alltid..
*freser*
- Åhr.. forbannet.

Enya:
*stirrer forskrekket på henne*
- Christine..
*slipper henne fort*
- Det er meg... tante Enya...
*prøver å roe henne ned*

Therana:
*hikser*
*må ut!!!*
- Så hjelp meg da..!!!
- Ikke bare....
*siger ned mot vinduet*

Saybia:
*immiverer bort med ungene til Cuba*
*for feig til å bli igjen*

Christine;
- Nei .. !!
*Slår henne nok en gang fra seg og løper*

IM; så kan du bruka henna når eg drar xD

Delia:
*får med seg Adjek avgårde*
*river opp døren til Christine*
*hjertet i halsen når hun ser hun ikke er der*
*gjennomsøker hele rommet febrilsk før hun oppdager at vinduet er åpent*
*stikker hodet ut og speider etter henne*
*svelger hardt for å få bort klumpen i halsen*

Abraxas:
*presser leppene sammen*
- Mm ..
*snur seg for å gå inn*
*ser morens triste blikk på seg*
*smiler fort og går inn igjen*

Adjek:
- Helvette..!!!!
*løper febrilsk nedover mot Therana og Lewis sitt rom*
*ser livet henge på små tilfeldigheter*

Saybia:
*ankommer varme Cuba*
*klemmer hardt om ungene*
- Så.... nå...
*ser fort på Leon*
*kjenner den gamle masken av frykt er enkel å tre på*
- Da...går vi da..

Sencario:
*blir sittende ved Larissa*
*Ser Nicholas går inn etter Abraxas*

Nicolas:
- Hey...!!!
*går kjapt etter ham*
- Hva faen skjede?!
- Hvorfor drar hun med ham?!

Delia:
*løper selv ut*
*må finne henne før noen andre gjør det*
*eller ennå verre..at hun skulle komme seg bort*

Leon:
*skotter fort mot henne*
-Ja ..
*sukker uhørlig*
*holder om de barna han kan*

Abraxas:
-Med Leon ..
*biter kjeven hardt sammen*
-For barnas skyld.
*forstår det ennå ikke*
*kunne da tatt vare på dem han*

Larissa:
*knuger om ektemannens hender*
-Han lammet deg, og deretter meg ..
*beveger rolig på de nye fingrene*
-Hvorfor?

Enya:
*Ser ikke noe annet valg enn å lamme Christine*
*nødt til å få henne bort derfra*
*gjemt henne foreløbig i buskene*
*nødt til å finne dem*

Nathalie:
*stirrer på det nye landet*
*klenger seg inntil Leon*
- V....Hvor er vi...?

Nicholas:
*får en rynke i pannen*
*drar hendene over ansiktet*
*sukker tungt*
*sier ingenting*
*men forstår valget bedre enn Abraxas*

Sencario:
- Det.... jeg vet ikke riktig hvorfor oss...
- Men Therana, Lewis og Theodin er nok ikke her lengre....
*ser alvorlig ned på kona*

Leon:
-Papàs hjemland, kjære ..
*smiler fort mot henne*
*brøyter seg gjennom mennesker overalt*
*passer på at Saybia og resten av ungene henger med*

Delia:
*begynner å bli nokså hysterisk*
*skjønner de ligger nokså tynt ann*
*rasende på seg selv for å si det så fort*
*burde passet bedre på*

Abraxas:
*presser leppene sammen*
-Faen ..
*drar hendene over ansiktet*

Larissa:
-Nei ..
*spak i stemmen*
-Herregud, stakkar Therana.

Saybia:
*ser døtrene klemmer seg inntil faren*
*følger rolig etter*
*kjenner månelyset mot nakken*
*gruer seg allerede til natten*

Nicholas:
*innser i det øyeblikket at døren er stengt*
*snur ryggen til Abraxas*
*vet virkelig ikke hva han skal gjøre nå*

Sencario:
- Ja...
*ser alvorlig ned på Ter*
*rynker pannen hardt*
- Helvette..!!!
*reiser seg i full høyde*
*Ser Kristy ligger der, lammet*
- Den forbann....!!!!!

Ter:
*tilbake i Syria!*
*tada *

Leon:
*låser opp døra og lar dem gå inn*
*skotter fort på Saybia*
-Jeg vet ærlig talt ikke hvordan vi skal få plass til alle oss.

Hanna:
*ser seg sakte rundt*
*ser lenge på foreldrene etterpå*
*vant til å leve i luksus, ikke vant til noe mindre enn slott*
*legger armene i kors*
-Skal vi bo her?

Abraxas:
-Vi får vel innse det.
*dumper ned i sofaen*
-Hun brukte oss begge.
*sier det med et lite flir, men mener det ikke*

Larissa:
*ser lenge på Kristy*
*synker ned ved henne*
-Faen ...
*svelger tungt*
-Kristy ...?!

Nathalie:
*skotter bort på moren*
*så på faren*
*flirer*
- Pappas underbukser..!!

Saybia:
*svarer ikke*
*lukker døra bak, og låser, med skjelven hånd*
*håper det ikke er stort nok for alle barna på et rom*
*livredd for hva nattemørket kan skjule*

Nicholas:
*klemmer hendene sammen*
*snur seg mot Abraxas*
*et svakt, men tilfredstillende smil*
- Hun gjorde nok det mate...
*tror ikke han er smart nok til å ta den*

Kristy:
*kjenner armene blir mindre numne*
*prøver å bevege hendene*
*møter Larissas blikk*
- Han forsvant for flere timer siden...
- Det går bra
*ser fort på sencario*
- Jeg har det ok...

Leon:
-La oss gå og se .
*smiler fort*
*følger dem gjennom den lange gangen mot kontoret hans*
*dytter døra opp og får vekk rotet med et svusj med tryllestaven*
-Går ikke dette fint, tror dere?

Abraxas:
*svarer heller ikke*
*legger seg ned i sofaen og gjesper stort*
*ser ikke vitsen med å klage mer over det*
*ser Nicholas tar det langt mer personlig enn ham*

Larissa:
*svelger hardt*
-Åh, nei ..
*tenker fort på Enya som dro dit*
*gnir seg i pannen*

Saybia:
*lar ungene dilte etter faren*
*Ser til og med Helli , sjanglende etter ham*
*siger ned på sofanen med Maria*
*skrur av Saybia*

Nicholas:
*vet han ikke ble brukt*
*skulle rømme, hadde nesten et barn sammen*
*går fort ut av stua*
*takler ikke å være nær Abraxas*

Sencario:
*stivner til*
*ser fort på de andre*
- Jeg aner ikke hvor det er....
*hviskende*

Leon:
Leon:
*fikser senger og styrer på*
*lar Saybia sitte i stuen om hun vil*
*vet de begge er usikker på hvordan de skal forholde seg rundt hverandre*

Abraxas:
*håpte han skulle gå ut ja*
*lukker øynene og håper han sovner snart*

Larissa:
*svelger hardt*
-Vi .. kan ikke gjøre mye, kan vi?
*klemmer hardt om hendene sine*

Saybia:
*har ikke tenkt så langt*
*hipster tvillingene opp på fanget*
*blir stille*
*forsvinner helt i seg selv*

Kristy:
*Ser fra den ene til den andre*
- William...?
- Kan han vite noe...?
*henger etter tråder*