Harry Potter Rollespillet 104 haha

Leon:
*blir sittende inne hos dem*
*lytter til alt de har å fortelle*
*noe som ikke er skjønt lite*
*flirer*

Larissa:
*rister på hodet*
-Han er på Øya ..
-Det er ganske isolert.
*føler seg ikke fullstendig trygg hvor de er *

Saybia:
*sittende stille på utstilling*
*merker klokken går og ungene blir sure*
*vet hva som snart kommer*

Sencario:
- Han kan muligens vite noe...
- Men jeg tror aldri Enya har vært i Syria før...
*grublende*
- Vi må finne dem...

Ter:
*går spankulerende forbi Delia*
*ser hvor stresset hun er*
*selvfølgelig den som har gjemt bort Adrian og ungen*

Leon:
*går ut og ser til Saybia*
-Leggetid for barna ..?
*hipser på Helena som ikke vil slippe*

Larissa:
-Hvordan, Sencario ?!
*ser fortvilt opp på ham*
-Det er umulig!

Delia:
*vet lite om at i dette øyeblikket løper Adrian rundt og leter etter Christine*
*gjør nett det samme*

Saybia:
*nikker kort*
- Det er vel langt på natt i Frankrike nå....
*ser ned på de sovende tvillingene*
*kysser pannene deres mykt*

Sencario:
- Vi vet hvor øya er..!
- Gjør vi ikke...?
*ser fra den ene til den andre*
- Thobias vet hvor den er..!
- Han er på mungo!

Leon:
-Mm ..
*ser fort ned på tvillingene*
-La meg ta dem.
*går mot sofaen og rekker ut armene*

Larissa:
-Thobias får ikke komme nær denne familien igjen.
*ser iskaldt opp på ham*
-Dessuten, så tror jeg ikke Will kan hjelpe oss med å komme til Syria.

Saybia:
- Bare si hvor du skal ha dem du....
*kjenner panikken bryter ut*
*kald i stemmen og blikket*

Kristy:
*blir stille, sitter tenkende*
- Det er vår eneste mulighet?
*ser fort på Sencario*

Leon:
-Greit
*hever hendene og trekker seg tilbake*
*kan ikke hindre den irriterte minen*
-Hovedsoverommet, barnas er allerede fullt.

Larissa:
-Cario ..
-Nei.
*rister tvert på hodet*
*vil ikke ha Thobias nær seg, og vil ikke tilbake til Øya*

Saybia:
*løfter tvillingene forsiktig opp*
*skal ikke vise Leon at hun sliter*
*får dem til slutt, ennå sovende i armene*
*går fort forbi ham og mot enden av leiligheten hvor hun ennå ikke har vært*

Sencario:
*ser grublende ut i luften*
- Det er bare å spørre Thobias...
- Han kan kanskje fortelle det.....
*Ser ned på Larissa*

Leon:
*ser etter henne*
*drar hendene gjennom håret og synker ned i sofaen*
*gikk fra singel og deprimert til familiefar og deprimert på 0,0*
*overtar fjernkontrollen*

Larissa:
*biter kjeven hardt sammen*
*vet han vet hva hun mener om Thobias*
*hadde helst sett at han satt i Azkaban enn på Mungo*

Saybia:
*hører den sprukne stemmen til fra Tven*
*klarer ikke henge med på sammenhengen*
*ser seg fort over skulderen før hun går inn på rommet*
*vet ikke hvordan de skal forholde seg til hverandre*

Kristy:
*ser fort på Larissa*
- Jeg kan dra.....?
*ser Larissa ikke vil*

Leon:
*kjenner øynene begynner å glippe mer og mer igjen*
*halvsovnet foran TVn når hun kommer inn igjen*

Larissa:
*melder seg helt ut av diskusjonen*
*vil ikke ha mer snakk om det*

Saybia:
*lukker døra inn til ungene forsiktig igjen*
*kjenner hendene gir seg av med skjelvingen*
*tar noen få bestemte skritt mot ham*
- Ungene de....
*rynker pannen*
*ser fort mot Tven*
*snikende skritt tilbake for ikke å vekke ham*
*skal la ham sove der om han så meget vil*

Sencario:
*vet Larissa dreper ham om han gjør dette*
*men hater å bli sittende og gjøre ingenting!*

Larissa:
*hater det også, men mener det ikke er noe spesielt de kan gjøre for å redde dem*
*setter bare seg selv i klisteret også*
*reiser seg og går fort ut av rommet i protest*

Saybia:
*lukker døra inn til hovedsoverommet*
*legger hendene over ansiktet*
*trodde først tårer ville komme, men sitter bare stirrende ut i lufta*
*borer neglene inn i låret*
" Hva er det jeg driver med !? "

Sencario:
*ser etter Larissa*
*sukker tungt*
*vet han har klart det nå*
- Jeg drar....
*går den motsatte veien enn Larissa*

Will:
*ligger vedsidenav Sally i senga*
*stryker henne over armen*
-Nå vet du om alle mine tidligere kjærester..
-Hva med dine?

Larissa:
*overhodet ikke blid, nei*

Sally:
*flirer opp til ham*
-Som om du får vite det..!!
*hviler hodet mot skulderen hans*
*stryker ham over brystkassen*

Will:
-Er det så ille?
*flirer lavt*
*må snakke lavt i og med at barna ligger vegg i vegg*
-Fortell meg.

Sally:
- Det har ikke vært så mange... egentlig...
*smiler svakt*
- Jeg er ganske kresen...
*blunker lurt*

Will:
-Kresen.
*fnyser*
-Hadde du vært kresen hadde du ikke lagt dine øyne på meg.
*smiler lurt og rister på hodet*
-Kom igjen ..!

Sally:
- Vel det er ikke så mye å si...
- Vel... det var vel kanskje en...
*smiler trist*

Will:
-Mhm ?
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*

Christine;
*Forlatt i en busk*
*Men ligger ikke der lenge*
*Kommer seg på bena så fort hun kan*
*Sørger for at ingen kan se henne*

Emilie;
*Blir stående og stirre*
- Mamma .. ?

Lewis;
*Synker ned ved henne*
*Legger armene godt om henne*

Adrian:
*sniker seg rundt i borgen*
*åpner dør på dør, ser det ikke er noen der*
*mumler*
-Christine, hvor er du ..
*biter kjeven hardt sammen*

Lucy:
*stivner til*
*flytter blikket sakte opp hun også*
*ser lenge på kvinnen, før hun trekker Emilie til seg*
*vet jo at hun er død*
-Kom, Em ..

Christine;
*Nødt å komme seg over med båten*
*Men var så svimeslått når hun reiste sist*
*Husker ikke hvor de kom fra*
- Adrian ..
*Kjenner tårene presser på*

Mor;
*Fått snusen i at Adrian er tilbake*
*Hørte det av veggene*
*Skal ikke la ham slippe unna med det første*
*Går sammen med sine faste vakter nedover gaten*
*Rolig, stille*

Emilie;
- Men ..
*Strekker hånden sin ut etter henne*
*Men blir halt med den andre veien*
*Forvirret*

Adrian:
*syns han hører skritt bak seg*
*usikker på om han bare er paranoid eller om det virkelig er noen der*
*begynner iallefall å gå fortere*
*huker hetten over ansiktet og runner hjørnet*
*på vei ut*

Lucy:
-Du kan ikke bare gå bort til fremmede kvinner og spørre om de er moren din, Emilie.
*vil innerst inne at hun skal være død*
*at hun aldri vil komme igjen*
*vet at Jonathan vil velge henne*