Harry Potter Rollespillet 104 haha

Christine;
- Nei. Jeg drar.
*Trekker seg unna*
- Jeg er lei av å rømme.
*Sender søsteren et kort blikk før hun tar turen mot døren*

Jonathan;
*Ser over skulderen på henne*
*Ser datteren sover tungt*
*Nikker kort*
- Går det bra ?
*Legger en kjærlig hånd over kinnet hennes*

Sina:
-Christine!
*går fort etter henne*
*legger en hånd på skulderen hennes*
*stiller seg mellom henne og døra*
*hever brynene*
-Du kan ikke mene dette!

Lucy:
*legger hånden over hans*
-Ja ..
*smiler varmt*
-Det går fint.

Christine;
- Jo, Sina, jeg mener det.
*Alvorlig*
- Vi vet alle dette ikke nytter !
- Du er tydeligvis for seig siden du aldri tar det til deg ..
*Trekker staven sin frem*
- Gå til sides ..

Jonathan;
- Klar .. ?
*Smiler svakt*
*Kysser hånden hennes*

Larissa:
*ser Sina trer vekk*
-Og hvor har du tenkt å dra?
*hever brynene svakt*
-Du har ingen penger, ingen til å ta vare på dere!
-Dra med oss heller, Chris, det er mye bedre!

Lucy:
-Ja ..
-La meg bare kle meg om.
*smiler fort*
*slipper ham og går for å finne den eneste kjolen hun fikk med seg i hastverket*

Christine;
*Tenkt en liten stund på det*
*Men kjenner det er enda værre å si det*
- Syria ..
*Ser ned på datteren*

Jonathan;
*Håper hun vil bruke det han fant i byen*
*Går rolig etter henne*
*Smiler svakt, men lurt når han ser henne der inne*

Larissa:
*reagerer ikke med å bli sjokkert, heller sint*
-Du hva ?!
-Du drar ikke dit, hører du!!
*legger hendene på armene hennes*
*dødsalvorlig*

Lucy:
*ser en stund på posene før hun åpner dem*
*trekker opp kjolen fra sine drømmer*
*snur seg måpende med den på armen*
-Hva ..?

Christine;
- Hva vil du jeg skal gjøre ??!!
- Flykte resten av livet ??!
- Aldri kunne gi Isabell en skikkelig oppvekst !!
*Fyrer opp*
- Drar jeg dit frivillig så vil jeg i det minste kunne få se henne !!
- Selv fostre henne opp, og gi henne alt hun trenger !
*Biter kjeven sammen*
- Jeg unner ingen, ingen å leve i redsel og frykt for å bli frarøvet et barn.

Jonathan;
- Er den for stor .. ?
*Smiler skeivt, men lurt*

Larissa:
-Virkelig?
*kald*
*viser ikke hvor redd hun egentlig er*
*setter på seg masken med en gang*
-For det er det du vil gjøre med meg om du drar.

Lucy:
*kaster seg om halsen på ham*
*kysser ham lenge*
-Åh .. du er fantastisk!
*sjekker størrelsen fort*
-Det vil jeg tro
*stråler opp mot ham*
-Jeg skal gå og bytte med det samme.
*stryker ham over kinnet og går fort mot badet*

Christine;
*Svarer henne ikke*
- Si hade mamma.
*Ser opp på henne*
- For det er ingen annen løsning ..

Jonathan;
*Smiler varmt*
*Ser etter henne*
*Går rolig inn og samler sammen posene*
*Setter skoene på gulvet utenfor bad døren*

Larissa:
*rister sakte på hodet*
*slipper henne ikke*
*kommer ikke til å gjøre det heller*
-Du er datteren min, Christine.
-Du får ikke gjøre dette, det bestemmer jeg!

Sina:
*ser på dem med tårer i øynene*
*vet ærlig talt ikke hva hun skal si*
*ser ned på Isabell for å ikke vise at hun er lei seg*

Lucy:
*kommer ut igjen med kjolen på*
-Nå?
*snurrer rundt og ser forventningsfullt på ham*

Christine;
- Datteren din har blitt voksen.
- Hun kan selv ta sine egne valg.
*Alvorlig*
- Du forstår det ikke ..
- Så slipp meg.
*Hever staven igjen*
*Nesten litt truende denne gangen*

Jonathan;
*Snur seg*
*Får nesten hakeslep*
- Wow ..
*Stirrer vel og lenge på henne*

Sencario:
*HEYHEY!*
*noen som ahr kommet hjem?*
*kommer inn i rommet*
- Christine..!!
*løper mot henne for å fange henne i armene sine*

Therana:
*hikser lydløst inntil brystkassen hans*
*hører en dør går opp*
*Ser " Mors " skygge*
*stivner totalt*
*gjenkjenner henne*

Adjek:
*run run! *
*fun fun!*
*gun gun!*

Christine;
*På vei ut igjen også*
- Dere vil høre fra meg ..
*Går ut derifra*
*Drar til Syria*

Meyhamina;
*Stiller seg i døren*
- Therana .

Sencario:
*Ja....*
*ser forvirret etter datteren*
*Snur seg mot Larissa*
- Hva var det for noe!?

Therana:
*tviholder om sønnen*
*kjenner hjertet pumper panisk*
*svimler smått, men må holde seg årvåken*
*vet ikke når monsteret kan angripe*

Lewis;
- Du rører henne ikke !!
*Holder armene om Therana og sønnen*
*Ser advarende på Meyhamina*

Meyhamina;
*Blåser ham bare av*
- Du er nødt til å bli med meg.
*Nikker kort ut mot gangen*

Lucy:
*ser mot ham med et lurt blikk*
*tar nok et snurr rundt*
*legger armene rundt nakken hans*
-Hvordan vet du akkurat hva jeg vil ha?

Larissa:
*ser lenge, alvorlig på Sencario*
-Hun drar ..
*tynn i stemmen*
-Til Syria med Isabell.
*rett før hun er på gråten nå*

Delia:
*i ferd med å miste motet*
*ser håpløst på Adjek*
-Hva nå ..?
-Vi er dødsdømt.

Jonathan;
- Vel .. jeg har kjent deg i en god del år nå ..
*Kysser henne*
- Åsså er jeg veldig flink til å gjette ?
*Smiler lurt*

Christine;
*Tilbake i Syria*
- Jeg lar Isabell være her i Syria, på en betingelse
*Ser fra den ene til den andre*
- Jeg får selv passe på henne, oppdra henne og sjenne på henne.
- Ingen andre.

Sencario:
- Hva ?!
*forstår ingenting*
*kjenner temperaturen stiger*
- Hvorfor !?

Therana:
*livredd*
*hikser sårt inntil Lewis*
*nekter*

Adjek:
*Sier ingenting*
*leter videre*
*likblek*

Lucy:
*ler lett*
-Ja, en god blanding vil jeg tro.
*smiler lurt mot ham*
*slipper ham for å finne sko*
*ser seg fort over skulderen*
-Skal ikke du skifte?

Larissa:
*legger armene om seg selv*
*Synker ned i stolen*
*svelger hardt*
*klarer ikke å svare*

Delia:
*får brått Christine fremfor seg*
*ser Isabell og hører hva hun har å si*
*kjenner en enorm lettelse*
-Selvfølgelig.
*trer nærmere og legger en hånd på armen hennes*
-Selvfølgelig, Christine.
*smiler varmt*

Sencario:
- Hvorfor....?
*stirrer intenst ned på kona*
*forstår ingenting*
*alltid sistemann i slike situasjoner! *
*setter seg kjapt ned ved siden av henne*
*legger hendene på kinnene hennes*
- Hva har skjedd..?

Adjek:
*Står i bakgrunnen, lar Delia ta seg av godjattingen*
*vet Christine kommer til å få store problemer*
" Hun er ikke innfødt her... hun vil ikke forstå "
*hever øyenbrynene høyt*
*men har fått kona tilbake*
*har vel egentlig ingenting å klage på*

Sally:
*smiler stramt*
- Jeg vil helst ikke prate om det Will....
*blekner i ansiktet*
- Virkelig ikke...
*håper han tar hintet*
*for mye med den gamle eksen*

Larissa:
*nekter seg selv å gråte, gjør det alltid, men nære på nå*
-Hun ville ikke rømme mer..
*kjenner stemmen sprekker*
*lukker øynene og kjenner i samme øyeblikk at tårene renner*

Sina:
*legger en hånd over morens rygg*
*stryker henne sakte over*
*ser fort på faren*
*svelger hardt*

Delia:
*ser fort, glad og strålende over på Adjek*
*får i det minste beholde livet nå*
*fører Christine og Isabell med nedover gangen*

Will:
*legger det fra seg*
*stryker henne over kinnet istedet og legger seg ned igjen*

Sencario:
*stirrer inn i Larissas tårefulle øyne*
*klarer ikke oppfatte hva hun sier*
*kjenner datterens blikk på seg, men helt stiv*
*kjenner hjerte fryser*

Adjek:
*ser fort ned på Isabell*
*nikker fornøyd mot Christine*
- Vel vel...
*sier ikke mer, men følger etter konene inn i palasset*

Sally:
*kjenner musklene ikke klarer å slappe av*
*klarer ikke slappe av i armene hans, selv om det er Will*
- Jeg bare ser til ungene...
*smiler forsiktig, stivt*
*setter seg fort opp*
*forsvinner ut av rommet*

Larissa:
*sitter lenge med hendene foran ansiktet*
*prøver desperat å få bort tårene*
*når hun begynner å snakke igjen, er det med grumsete stemme*
-Hun ville ikke risikere at de tok Isabell..
*ser opp på Sencario igjen*
*ser håpløsheten hun føler i øynene hans*
-Så hun dro med henne.

Will:
*tar det ikke noe videre alvorlig*
*blir liggende*

Sencario:
*legger hodet ned i Larissas fang*
*kan ikke tro det*
*vil ikke tro det*
- Nei..
*snøfler seg på bena*
*kjenner desperate tårer siler ned ansiktet*
*går kjapt mot døra*
*holder tryllestaven parat*

Enya:
*hm*
*lusker rundt og prøver å finne Therana*
*så Christine kom med Isabell*
*nødt til å finne de andre før det er for sent*

Sally:
*går inn til Norwan*
*setter seg forsiktig ned ved siden av ham*
*stryker forsiktig over pannen hans*
*smiler svakt*
*lengter etter sin egen sønn*

Larissa:
*ser han går mot døren*
-Nei, Sencario, nei!
*løper etter ham og stiller seg foran døra*
-Du får ikke dra..
*stryker hendene over kinnene hans, klemmer om ansiktet hans*
*like skjelven i stemmen som i kroppen*
-De tar deg også.

Norwan:
*får ikke sove stakkars*
*ble vekket av de rare lydene fra faren og Sallys rom*
*ser opp på Sally når hun kommer inn*
*smiler svakt*
-Er det morgen?
*setter seg håpefullt opp i sengen*