Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Lucàs:
*titter opp blant putene*
-Ja, vakre?
*snakker midt i et gjesp*

Luénia;
- Jeg tror det skjer ..
*Ser ned mellom bena sine*
*Svelger hardt*

Lucàs:
-Så fint .. fint..
*skal til å synke tilbake igjen i senga*
*spretter øyeblikkelig opp igjen*
-Du .. hva ?!
*løper bort til henne*
*ser den lille dammen på gulvet*
-Ja, det skjer definitivt.
*kjenner nervene tar over*
*prøver å holde hodet kaldt*
-Vi må til sykestua. Klarer du det?
*kaster kappen sin over seg*

Luénia;
- Ja jeg .. tror det ..
*Klynker*
- Fort værtfall !
*Puster tungt*

Lucas:
*tar henne under armen*
*ber en stille bønn om at ingenting må skje før de er fremme*
*halvveis bærer henne nedover*
*hører hun ynker og bærer seg hele veien*
-Gjør det fryktelig vondt, kjære ?

Luénia;
- Jeg vet ikke, synes du ??!
*Klemmer hånden hans*
*Ualvelig vondt*

Lucas:
*tar hintet og holder kjeft resten av veien*
*dytter opp dørene til sykestua*
*ser de det inne snur seg automatisk*
*får ikke følge med kona bak forhenget mens de gjør henne klar*
*minst like nervøs som henne*

Luénia;
*Har store problemer med å holde seg på bena*
*Kommer med mange lyder*
- Lucás !!

Lucas (klarer dessverre ikke å lage sånn kul strek over a'en på min iPhone):
*ser han kan få komme bort*
*griper øyeblikkelig hånda hennes*
-Du klarer deg fint ..!!
*stryker henne over pannen*
*utrolig stresset selv*

Luénia;
- Ikke gå fra meg .. !
*Klynker*
*Forstår de må gå igang med fødselen*
*presser seg utslitt*

Lucas:
-Aldri
*stryker henne nok en gang over pannen*
-Dette klarer du fint ..!
*biter kjeven hardt sammen*
*glad han står på denne siden av midjen hennes*
*høres ikke spesielt hyggelig ut å føde*
*men ser jordmødrene tar det hele ned fatning*

Luénia;
*Hatt dem klar en stund*
*Viste dette skulle komme*
*Presser en siste gang*
*Skriker slik at det jomer vegg imellom*

Lucas:
*nesten så han skvetter selv*
-Sånn ja ... Så flink du er
*bøyer seg ned og kysser henne i håret*
-Det er over.
*følger spent med mens kvinnene kutter navlestrengen og vasker barnet*
-Drt et ute ..!
*stråler ned mot henne*
-Vi er blitt foreldre.

Luénia;
*Gråter lykkelig*
*Helt skutt*
*Gikk heldigvis fort*
- Hva ble det ??!
*Ser fra Lukás over til jordmødrene*

Lucás:
-En pike ..
*klarer ikke holde smilet borte*
*synker ned på huk foran sengen til kona*
*kysser hendene hennes*
-Vi har fått ei lita jente ..!
*ser fra øyekroken at de kommer bort med barnet*
*reiser seg igjen så Luénia kan få henne i armene*

Luénia;
*Får den lille jenta i armene sine*
*Stråler av lykke*
- Hei du .. lille ..
*Kjenner tårene triller fremdeles*
*Ser på de små hendene hennes*

Lucás:
*drar krakken bort mot sengen hennes*
*smiler varmt og strålende opp mot Luénia*
-Hei
*stryker fingrene over det lille kinnet*
-Hei...

Luénia;
*Smiler varmt, men trett*

IM; Må gå, SHOPPA BORT LØNNÅ MED MAMMA <3

Lucás:
*hilser varmt på den nye verdensborgeren*
-Hun er så nydelig ..
*må innrømme at de har gjort en fryktelig god jobb*

IM: hahaha, kos deg!

Ter:
*holder talen til endes*
*synker nedbrutt ned i stolen*
*klarer ikke helt gi slipp på datterens umåtelig frekke avbrudd*
*forlater salen fort*
*skal finne henne*
*skal vise henne*

IM: EG O HAR FÅTT LØNN I DAG !

IM: mens eg tjenar 500 kr på å sitte på ræva, drikke brus og stemple ark

Adrian:
*kjenner han blir ørlite nervøs på Therana sine egne når han ser Ter gå*
*antar det er henne han er ute etter*
*blir overført på en samtale om bryllupet med ei slektning*
*svarer bare kort og mut*

Christine;
*Bes opp til dans av Adjek*
*Sender Adrian et kort blikk før hun godtar invitasjonen*
*Lenge siden hun har danset*
*Gjorde det sist med Adrian*

Adrian:
*følger henne med blikket hele over dansegulvet*
*reiser seg når sangen er ferdig, går sakte over gulvet og ber henne høflig opp*
-Får jeg?

Christine;
*Ser fra Adjek til Adrian*
*Himler kort på øynene*
*Men godtar*

Luénia;
*Nikker*
- Helt perfekt ..
*Ser opp på hm*
*Smiler varmt*
*Kysser ham mykt*

Adrian:
*tar henne i armene og svever avgårde*
*alltid vært en kløpper på å danse*
-Han er snill med deg ..?

Lucas:
-Lik deg.
*stryker kona mykt over kinnet*
*overrasket over hvor fort alt gikk*
*var forberedt på å bli lenge*