Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Therana:
*antar at han kjenner hvor stressa hun er*
- Jeg føler meg som en utstillingshest... og ei hore.. som har strippa for alle....
*går fort forbi noen eldre karer som følger dem litt for nøye med blikket*
- og enhver.... jeg ser ikke ut..
*lukker øynene hardt*
- Men...
*mildner i stemmen*
- Du var veldig deilig.
*trykker hånda hans*

Enya:
*vet at de blir sittende veldig lenge*
*men bryr seg ikke*
*sitter bare trygt i armene hans*

Sencario:
- Jeg vil bare ikke at du skal gå med alt inni deg...
*følger henne med blikket*
- Som en kruttønne.

Adrian:
*undertrykker et smil*
-Ja, det var ikke bare noe jeg innbilte meg altså?
*passer på at ingen ser det når han flirer*
*er ikke meningen man skal vise følelser offentlig, vertfall ikke glede*

Larissa:
*avviser ham totalt*
-Det går fint.
*dødsens alvorlig når hun sparker av seg sokkene*
*vet ikke hvorfor hun gidder å prøve, får ikke sove uansett*

Therana:
- Nei..
*tar et stjålent blikk opp på ham*
*flirer svakt*
*men blir blek når de trer inn i hallen*
*senker blikket umiddelbart*
*lar Adrian føre dem på plass*
*hører praten dør litt ut idet de kommer inn*

Sencario:
- Hvor var du egentlig...?
*ser rolig på henne*
*kjenner kona*
*vet det bygger opp mot storm*

Enya:
*sovner til slutt i armene hans*

Adrian:
*går likevel med hevet hode og ryggen rak*
*vet de skal spille skuespill*
*må bestå med glans uansett hvor vondt det gjør*
*setter seg ned vedsiden av faren*
*ser Christine i øyekroken vedsiden av ham på andre siden*

Larissa:
*lener seg tilbake mot sengegjerdet*
*lukker øynene*
*tar en stund før hun svarer*
-Utenfor .. dagligstuen.

Noah:
*følger henne opp på sitt rom før den tid*
*lar henne sove i sengen*

Therana:
*hever blikket sakte etter en stund*
*speider etter sønnen, men skjønner fort at han ikke er der*
*prøver å finne Marion*
*håper og tror at hun tar seg av Lewis*
*klam i hendene*
*føler Christines blikk brenner i tinningen*
*Ser faren nikker kort, vennlig til henne*
*senker blikket*
" De vet det..... alle vet det!!!! "

Sencario:
- Noen du traff...?
*ser fort på henne*
*kremter svakt*

Enya:
*sovnet til slutt, helt utslitt*

Adrian:
*holder om hånden hennes under bordet*
*skjønner hun er i ferd med å miste vettet totalt*
-Slapp av ..

Larissa:
*sender ham et iskaldt blikk*
-Hva er det med alle spørsmålene, Sencario?
*hever brynene skarpt*
-Stoler du ikke på meg?

Therana:
*presser alle følelsene tilbake*
*griper om kneet hans*
*klemmer så hardt at den ene neglen brekker*
*skjelver der hun sitter*
*forstår ikke hvordan han kan være så rolig*

Adjek:
*tar et langt blikk på Therana*
*hever øyenbryne svakt, arrogant*
*fnyser svakt*
*kremter fort til sønnen*
- Hold styr på henne.... herregud, hun gråter som et lite barn

Sencario:
- Jeg bare... vil holde samtalen i gang...
*trekker kort på skuldrene*
*sukker tungt*
- Er det så galt da...?

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen for å ikke brøle av smerte*
*knekker fingrene hennes en etter en bort fra kneet sitt*
-Hvordan kan du forvente noe annet?
*freser svakt tilbake*
*unngår å se på Christine*
*gjør for vondt nå*

Larissa:
*ser trassig bort*
-Det høres ut som et avhør.

Ter:
*ser rolig over på Adrian og Therana*
*ser hun ikke holder ut lengre*
*reiser seg rolig*
*prøver å lede oppmerksomheten på noe annet*
*holder en tale for.... et eller annet*

Sencario:
- Så ta det som et avhør da...
*snur seg bort fra henne*
*orker virkelig ikke dette mer*

Luénia;
*Sukker stille*
- Jeg er nok redd for det ..
*Smiler trist*
*Klemmer henne nok en gang*
- Beklager .. det var bedre at du .. ikke viste noe !

Christine;
*Alvorlig, innesluttet og rasende*
*Så dem begge i aksjon, hørte hvert ord, som Adjek ville hun skulle høre*
*Sitter rak i ryggen og holder blikket for seg selv*

Adrian:
-Værsåsnill, Therana, ta deg sammen.
*ser hun sliter grådig*
-Dette er ikke lett for noen av oss, det vet du.
-Det tar ikke hele kvelden.

Larissa:
*ser han snur seg bort*
*svelger hardt og legger seg sakte ned i sengen*
*sier ikke noe mer om den saken*
*trekker dyna helt opp til nesen sin*

Amarisa:
*ser uforstående opp på henne*
*blunker fort bort tårene*
-Hva? Visste dere at han var i live hele tiden?

Luénia;
*Rister på hodet*
- Nei .. eller .. vi antok han lå døddrukken på et eller annen pirathavn !
- Det er ti år siden, jenta mi ..
- Vi antok at han aldri ble å komme tilbake.

Therana:
*ikke flink til å spille skuespill*
*kjenner tårene renner, uansett hvor mye hun ønsker at det skal slutte*
*Ser "mor" sitter nederst og holder øye med henne*
*blir for mye*
*reiser seg fort, småløper ut av salen*
*for ydmyket*

Amarisa:
*hvisker*
-Så han er faren min da..?
*vet ikke hva hun skal tro om det*
*ser ned på hendene sine, lenge*

Adrian:
-Theran..Therana.
*reiser seg halvveis opp han også*
-Therana..!
*ser hun løper ut*
*ser fort, unnskyldende på faren*
*ikke sikker på om han skal løpe etter eller bli*

Christine;
"Tilpass for henne"
*Hever hodet*
*Svelger hardt*

Luénia;
*Ser lenge på henne*
*Nikker til slutt*
- Han er nok det ..

Ter:
*kunne kanskje sluppet unna om Therana bare løp ut*
*ser rasende på Adrian*
*hever øyenbryne svakt*
*fortsetter talen sin*

Adjek:
*griper tak i sønnen*
*drar ham ned i stolen igjen*
*holder ham der*
*sender ham et håpløst blikk*
*fnyser svakt*
*følger med på hva Ter sier*
*rører ikke Christine*
*vil ikke ha samme leven med henne*

Amarisa:
*svelger tungt*
-Åh..
*plukker på neglen sin*
-Men..jeg skjønner ikke.
*ser oppriktig nysjerrig opp på tanten*
-Hvorfor ville mamma gifte seg med et menneske?

Adrian:
*setter seg ned igjen med et dump*
*stille og alvorlig*
*prøver forsiktig å møte Christines blikk*

Adjek:
*ser fort ned på Christine*
*smiler svakt, lurt*
*kysser fort tinningen hennes*
*holder armen tilfeldig rundt skuldrene hennes*
*nyter godt av dette*
*virkelig*

Therana:
*løper tilbake til kammerset*
*smeller igjen døra*
*men hører fort hun ikke er alene*

Christine;
*Holder blikket opp mot Ter*
*Kjenner Adrians blikk på seg*
*Men viker ikke*
*Ser ikke på ham*

Luénia;
- Du får nesten spørre ham .. ?
*Ser opp på Will*
*Nikker kort mot ham*
*Står ved Amarisas side*

Adrian:
*kjenner han blir fysisk kvalm av å se dem sammen*
*ser sakte bort og mot andre siden av bordet*

Amarisa:
*gjør store øyne opp mot tanten*
*snur seg og ser mot faren i døråpningen*
-Jeg sa jo at jeg ikke ville snakke med deg.
*kaldere enn anntatt*
*fryktelig såret over at han har latt henne bli her i så lang tid når han var i live hele tiden*
-La meg være i fred!
*slenger døra igjen etter seg når hun går inn på badet*

Luénia;
*Sukker stille*
*Trekker på skuldrene*
*Snur seg og trekker seg tilbake til sitt*

Will:
*lukker øynene skuffet*
-Luénia ..
*stopper henne før hun går*
-Prøv å snakk til henne..?

Luénia;
*Nikker kort*
*Hurter seg videre*

Amarisa:
*står og skrubber ansiktet rent til huden glinser rødt*
*snufser hardt*
*tørker tårene like hardt bort*
-Dumme dumming ..
*føler seg mer alene enn noen gang*

Luénia;
*Straks tilbake på værelset sitt*
*Utslitt av all trakkingen*
- Kjære .. ?