Harry Potter Rollespillet 109

Therana:
*hikser stille*
*klarer å stilne gråten til slutt*
- Det er bare vondt å se Xas overalt...
*hvisker*

Noah:
*rynker pannen svakt*
*litt overrasket*
-Mm .. jeg vet akkurat hvordan du har det.

Therana:
*Ser rart opp på ham*
- Gjør du vel ikke..
*flirer svakt*
*men er ikke sikker*

Noah:
-Hva vet vel du om det?
*ler lett*
-Hvordan tror du det var for meg å se din mor her hver dag?

Lucy:
*ser lenge, såret på Synne*
-Gå ut.
*hadde trodd at iallefall hun ville forstå*
*ser hun skal til å protestere*
-Kom deg ut.

Therana:
- Men... er ikke dere sammen igjen nå da?
*rynker pannen*
*smiler forsiktig*

Noah:
-Nå så .. jeg tror det.
*flirer lavt*
-Det er et mirakel at hun tok meg tilbake i det hele tatt.

Therana:
- Egentlig ikke..
- Du er... ja...
*smiler svakt, rødt*
- Ett bra kupp

Noah:
*et blanding av et smil og et flir ned mot henne*
-Ja, jeg er vel kanskje det.
*holder rundt stedatteren*
-Hva skal du gjøre nå?

Synne:
*ser hardt på moren en siste gang før hun går ut døren*
*kan ikke tro hun skal få en liten søster eller bror*
*for uvirkelig*

Therana:
*stille*
- Jeg må vel finne Lewis... men..
*biter seg hardt i lippa*
- Jeg er redd Ter har satt opp en felle eller noe slik...
*ser fort opp på ham*
- Han... han er .. virkelig...syk...

Enya:
*sitter nede i oppholdsrommet*
*trett og sliten*
*drar hånda igjennom håret*
*mye å tenke på*
- Så vi skal være trygge...
*Ser fort over på søsteren*

Saybia:
*nikker stille*
*lukker øynene sakte*
*ser fort etter Leon*
*bøyer seg frem mot søsteren*
- Ikke døm meg, værsåsnill...!
*bedende*
*hvisker så Leon ikke hører det*

Noah:
-Ja, det merket jeg gitt ..
*sukker svakt*
*stryker henne over håret*
-Så lenge dere ikke har planer om å dra herfra, så skal jeg og Enya hjelpe deg.

Leon:
*sitter og halvsover litt bortenfra dem*
*fryktelig trett etter en søvnløs natt*

Therana:
- Jeg tror ikke jeg kan dra herfra...
*stille*
*klemmer seg inntil Noah*
- De er helt....syke..
- Du skal se hva Christine har blitt

Enya:
- Vil du virkelig gå tilbake til ham?!
- Abraxas.. jeg trodde det var dere to?!
*liker IKKE at Leon er tilbake*
- Herregud...

Saybia:
*Ser såret på Enya*
*reiser seg og traver ut av oppholdsrommet*

Noah:
-Du får ikke lov til det heller, skjønner du.
*smiler svakt*
-Ja .. de er det.
*alvorlig igjen*

Abraxas:
*på vei inn akkurat når hun er på vei ut*
*krasjer rett i henne*
*smiler forsiktig og trekker seg bort*
-Beklager.

Therana:
*klemmer seg inntil ham*
- Christine er gift med Adrians far.... Adjek... han som var rundt her og jaktet på oss...
*skjelver svakt*
- Han..... er ikke snill med henne.
*lukker øynene*
- Og når jeg var med Adrian.... han tenkte jo bare på Christine, men Draconizene ville jo ikke at han skulle det, så de... presset oss sammen..
*føler seg trygg hos Noah*
*vet at han ikke dømmer*
- Og hun sto utenfor å så på det... hun ble helt... loco...

Saybia:
*Ser fort opp på ham*
*vet ikke om hun skal smile eller ei*
*bare går fort nedover*
*klarer å holde tårene lenge nok til at han ikke ser henne*

Noah:
*sitter stille og lytter*
*kan ikke helt sette seg inn i hva de har vært gjennom*
-Har du fortalt dette til Sencario og Larissa?

Abraxas:
*ser det er noe galt*
*snur seg og ser etter henne*
-Saybia ?
*ser hun bare fortsetter nedover*
*skal til å gå etter da han ser Leon i sofaen*
*går fort inn i oppholdsrommet*

Therana:
- Nei....
*hvisker stille*
- For de vil vite hva som har skjedd med datteren deres.. men hun er ikke der lengre..
- Hun lot....
*klarer ikke helt fortelle det uten tårer og gråt i stemmen*
- ham bare... strøm...og...

Saybia:
*går raskt ut og nedover gangene*
*aner ikke hvor hun er eller hvor hun skal*
*lar tårene renne*

Lewis;
*Skal til å svare*
*Men ser Emma istedenfor*
*Rynker pannen*
- Ehm .. nic ?
*Nikker mot datteren hans*

Christine;
*Sover trygt med sin kjære ved sin side*
*Drømmer om deres fremtid sammen*

Luénia;
*Utslitt*
*Trenger å hvile ut*

IM; SYNNE <3 Love the comment .. !! Lucy kan klikke ??! Elsker den nye siden av ho <3
IM2; brb, butikken og kjøpe fredags youghurt .. !

Nicholas:
*snur på flekken*
- Emma!!!
*løper mot henne og kaster henne i armene sine*
- Emma mi!!!
*klemmer henne hardt inntil seg*
- Å... Emma!
*på gråten*

Emma;
*Ler hjertelig*
- Pappa .. !
*Henger seg rundt halsen på ham*
*Veldig god med ham*

Noah:
*trist i blikket*
-Noe sånt gjør mye med en ..
*trekker stille på skuldrene*
-Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe

Adrian:
*livredd de ikke skal få noen fremtid*
*får ikke sove lenge før han våkner igjen*
*våkner til beskjeden om at moren er død*
*sitter og stirrer lenge inn i veggen*
*klarer ikke ta det innover seg*

Christine;
*Vil juble av glede*
*Men både ser og vet at det ikke passer seg*
*Vet så alt for lite om Delia*
*Annet enn at hun og Delia ikke gikk så godt overens*
- Adrian ... ?
- Prat til meg ?

Adrian:
*viker ikke blikket*
-Min mor..
-Hun var ikke helt god, men hun var likevel min mor ..
*legger hodet i hendene*

Christine;
- Hun har hatt det tøft ..
*Kjenner det er mye å ta innover seg*
*Først Adjek, og nå Delia*
*Synes selv det er grusomt*
*Klarer ikke å forestille seg hvordan det er for Adrian*
*Presser leppene sammen*
- Jeg beklager ..
*Klarer såpass å reise seg at hun får lagt armene godt rundt ham*
*Vet at det hjelper lite med ord nå*

Adrian:
*kunne ike brydd seg mindre om faren*
*lik han vet Christine er sjeleglad dem begge er borte*
-Takk ..
*graver hodet inn mot håret hennes*

Delia:
*blir dratt lenger og lenger bort fra lyset og gleden*
*kjenner smerten stikker over hele henne*
*skriker og ynker seg*
*så skuffet og sint over at det ikke funket*

Christine;
*Kysser ham forsiktig*
- Jeg skal alltid være her for deg ..
- Jeg elsker deg .. husk det ..
*Hvisker stille*
*Hører barnegråten igjen*
*Kjenner det vrir seg innvendig*
*Prøver å ignorere det for Adrians skyld*

Adrian:
*hører det også*
*stille en lang stund*
*skyver moren unna tankene*
-Vi må komme oss bort, Christine ..