Harry Potter Rollespillet 109

Christine;
*Lukker øynene*
*Ihåp om at Adrian også vil gå å hvile*
*Vet at det ikke har vært så enkelt for ham heller*
*Ser bare mer og mer bak masken hans*

Jonathan;
*Fant skurkene da de planla planene sine*
*Legger armene i kryss*
*Tar en alvorsprat med dem*
*Sender deretter Frodo ned til Synne*
*Nødt til nok en gang å prente det inn i datteren at slik er slik.

Emilie;
*Tar det ikke pent*
*Ender opp gråtende i farens armer*
*Bedende om tilgivelse*
*Må innse slaget som tapt*
*Får ikke lov til å nærme seg Lucy med det første*

Emma;
*Endte opp med å lure seg ut til faren*
*Savner ham hun også*

Nicholas:
*prøver å overtale Lewis til å prøve igjen*
*synes det er viktig at han ikke gir opp*

Enya:
*ser kaldt på ham*
- Nei si det...?
*hever øyenbryne svakt*

Saybia:
- Værsåsnill...
*hvisker*
*Ser fra den ene til den andre*
- Det må jo være ham... han er jo syk...

Ter:
*får noen til å komme og hjelpe*
*men ser det er for sent*

Adrian:
*sovner med ansiktet ned i dyna hennes*
*slipper ikke hånda hennes*

Lucy:
*endelig fått sovet*
*ligger gjemt under dyner og puter for å gjøre det helt mørkt*
*får ellers ikke sove*

Synne:
*får barna inn til seg*
*ørlite forvirret*
-Hva foregår ..?
*stryker Frodo over håret*
*hever brynene til den tynne unnskyldningen hans*
-Jasså?
*kjenner munnen glir sakte opp når hun hører hva han sier*

Leon:
-Han kan komme hit ..?
*ser fra den ene til den andre*
-Om han har en eller annen syk plan .. så mangler han tross alt to barn.
-Og etter hva jeg vet så er de her?

Enya:
- Han har ikke vært her....
- Men det betyr jo ikke at han ikke finner ut av hvordan han kommer hit..
*stille*
- Jeg er nødt til å snakke med Lukas. Kanskje han vet råd...
*Ser på de andre*
*ser Saybias mørke blikk*
- Han er broren din...
*traver nedover*

Delia:
*ligger med blodig, åpen mage og åpen munn*
*øynene lukket *
*kjenner ikke hendene på henne idet de løfter henne opp og ut av rommet*

Leon:
*ser etter henne*
*sukker tungt*
-Vel .. det er verdt et forsøk?

Lukás:
*ennå ikke helt på godfot med Luénia*
*tatt med seg datteren ut mens kona sover litt*

Ter:
*innser hvordan dette går*
*kommer seg fort bort der fra*
*vil ikke være innblandet i dette også*

Saybia:
*ser lenge etter søsteren*
- Mm..
*Ser Noah står beskyttende foran døra*
- Kom...
*går fort bort med Leon*

Enya:
*vet ikke hvor hun skal gå*
*men følger etter de vakreste gangene*
*håper hun finner frem*

Leon:
*stille i det de går for å sette seg*
*føler seg ganske så pystet som ikke gjør noe med det selv*
*bare sender Enya avgårde*

Lukás:
*hører skritt komme nedover mot dem*
*lurer på hvem i alle dager det kan være, i og med at det er de kongeliges del av palasset*
*nesten aldri noen andre her*
-Hallo ?!

Saybia:
*vet søsteren ordner opp når hun først sier det*
*Siger ned inntil ham*
*vet ikke hva hun skal si til ham*
*gått så lenge og bare ønsket å holde ham langt borte, brått så veldig nære*

Therana:
*skriker til*
*setter seg stivt opp i senga*
*hører Theodin skriker til med*
*ser seg forvirret rundt*
" Bare en drøm.... det var en drøm.. "

Enya:
*stanser brått*
*hører på tonen i stemmen at hun ikke skal være her*
*kremter svakt*
- Hallo....?
*går mot stemmen*

Noah:
*hører skriket*
*skynder seg opp til Therana*
-Hva er det ?!
*ser de begge to er like hel*

Lukás:
*ser Enya dukker opp langt borte i gangen*
*går rolig mot henne*
-Hva gjør du her?
*stokker seg frem på engelsk*

Therana:
*stykker til i det døra blir revet opp*
-Wæææ.... Unnskyld..!
*skjelver*
- Jeg... drømte...
*Svelger hardt*

Enya:
*vet ikke om hun skal neie eller ei*
*gjør det for sikkerhetsskyld*
" Han vet ikke hvem jeg er.. "
- Jeg beklager deres høyhet... Jeg er Enya, datter av Alèyna.
*Ser fort på ham*

Noah:
*nikker stille*
*usikker på om han skal bli eller gå*
-Trenger du noe?

Lukás:
*nikker stille*
-Det vet jeg.
*smiler fort og stramt*
-Jeg lurte på hva du gjør her.

Therana:
*svelger hardt*
- Å ikke sove...
*biter seg usikker i lippa*
*trekker den gråtende Theodin inntil seg*
- Så... hysj..

Enya:
" Å...."
*svelger hardt*
- Vel, jeg.... har et veldig dumt spørsmål...
*kremter forsiktig*
- Det er .... en som er etter oss... og.. er vi trygge her?

Noah:
*hører henne ikke*
*går nærmere henne*
*setter seg forsiktig ned på sengekanten*
-Jeg kan ta ham om du vil sove?
-Jeg ser du trenger det.

Lukás:
*holder seg like alvorlig*
-Vet han om inngangen?

Therana:
*rister på hodet*
- Nei, jeg...
*svelger hardt*
*kjenner tårene truer igjen*
- Jeg... jeg føler meg så råtten
*gråter ned mot sønnen*
- Christine er et monster pga meg...
- Og Adrian stakkar.....
- Og Lewis!!

Enya:
- Jeg... tviler på det.
*svelger hardt*
*men er ikke sikker*

Noah:
*humper lenger inn på senga*
*legger armene om henne*
*sier ikke noe på en lang stund, bare lar henne gråte*
-Det er ikke din feil.

Lukás:
*smiler litt overgitt*
-Da er dere trygg.

Therana:
- Jo
*hikser vått mot skulderen hans*
- Alt er min feil...
- Det er min feil at Lewis er ute et sted hjelpeløs
- Det er min feil at Christine og Adrian hater hverandre nå
- .... til og med at Imogen er død
*så tynget av selvforakt*

Enya:
*studerer ansiktet hans*
*synes han, tross han er en alv, ligner svært mye på moren*
*og på henne selv*
*smiler fort*
- Tusen takk..
*nikker fort*
- Og gratulerer... hun er nydelig
*ser mot niesen*

Noah:
-Draconizene er oppsatt på arv.
*stryker henne over armen*
-De er monstrene her, ikke du.
-Tro ikke det et øyeblikk.

Lukás:
*smiler varmt*
-Takk.
*ser ned på datteren som nå har sovnet*
-Jeg håper dere trives her.
*ser opp på søsteren igjen*

Synne:
*river opp døren til morens rom*
-Er du gravid ?!
*stirrer forskrekket på henne idet hodet hennes dukker opp fra putene*
*ser hun åpner munnen*
-Du har barnebarn! Jeg er en voksen kvinne, hvordan kan du få barn nå?!

Therana:
" For sent...."
*hikser tørt inntil ham*
- Men... jeg er syk..
*lukker øynene*
- Jeg er jævla syk..

Enya:
*smiler svakt*
*nikker fort*
- Ting... går nesten som normalt... vi blir ikke forfulgt..ennå..
*prøver seg på et smil*
*kremter svakt*
*vet knapt hva hun skal gjøre eller si*

Noah:
*skotter ned på henne*
-Hva mener du ..?
*stryker henne over pannen*
-Føler du deg ikke bra?

Lukás:
*nikker kort*
-Bra.
-De har mistet sporet av dere.
*smiler fort*
*gjør tegn til at han skal begynne å gå videre*

Therana:
- Jo.... ikke sånn...
*lukker øynene*
*klemmer seg inntil ham*
- Bare.....
- Ingenting..

Enya:
*neier igjen*
*skynder seg tilbake der hun kom fra... eller... den retningen...kanskje? gått seg litt vill?*
*tusler nå bortover iallefall*
*får ikke ansiktet hans ut av tankene*
*smiler svakt*
*synes det var mye av ham i Lumen*

Noah:
*smiler forsiktig*
-Nei .. jeg forstår.
*lener hodet mot skulderen hennes*
*sukker svakt*

Therana:
*hikser svakt*
- Jeg har barn med en jeg knapt kjenner....eller stoler på...
- Og han jeg.... liker han...
*rister svakt på hodet*
*Ser bort*

Noah:
*retter seg opp igjen*
*rynker pannen svakt*
-Jeg trodde du elsket Lewis?

Therana:
- Jeg tror ikke jeg gjør det...
*stille*
*sukker tungt*
*Ser gråteferdig opp på ham*

Noah:
*holder rolig om henne*
*sier ikke noe til det*
*vugger henne bare rolig*