Harry Potter Rollespillet 109

Amarisa:
*klemmer hardt om henne og kniper øynene igjen*
-Unnskyld!
*håper William har gått*
*klarer ikke finne seg med tanken på at han er faren hennes*
*syns han ser så skummel ut*
-Kan vi gå hjem nå?
*hvisker mot øret hennes*

Luénia;
*Nikker*
- Selvfølgelig ..
*Kysser pannen hennes*
*Holder armen hennes godt*
*Tar turen tilbake og inn*

Amarisa:
*titter fort bak seg, men kan ikke se ham noe mer*
*flytter blikket frem, og gjør henne ennå mer skremt*

Lukás:
-Luénia ..?
*går stille mot dem*
*datteren i armene*
-Har dere vært ute?

Luénia;
*Stykker til hun også*
- Vel ..
*Titter fort på Amarisa og tilbake*
- Ja ..
- Ja det har vi

Lukás:
*trer lenger frem og stryker niesen over kinnet*
-Var det kjekt?
*ser hvor lettet hun blir*
*smiler svakt*
*lar henne fortelle mens de går innover*

Luénia;
*Overtar datteren mens Amarisa og Lukás går side om side*
*Går opp på værelset sitt for å mate jenta si*
*Smiler varmt*
*Vigger frem og tilbake*
*Elsker livet som mor*
*Glad hun endelig fikk det til*
*Viste det var siste gang*

Amarisa:
*forteller ham alt; om treet og hvor vakkert det var*
*virkelig oppspilt*
*men ser interessen for pratinga hennes dabber av hos ham etterhvert*
*borte med en gang han ser bort*

Luénia;
*Nynner svakt idet hun krysser gulvet frem og tilbake*
*Må nesten smile når hun ser hvor hun trøtt hun er*
- Er vi så trøtt .. hum ... ?
*Legger henne forsiktig ned i vuggen*
*Setter seg ned vedsiden og vugger henne stille*

Amarisa:
*løper nedover med armene ut i luften*
*føler seg ennå utrolig innesperret her inne*

Lukás:
*ser hun er bortevekk*
*sukker tungt*
*umulig å holde henne på et sted*
*går nedover mot konas rom*

Luénia;
*Nynner fortsatt*
*Smiler varmt*
*Faller helt inn i sine egne tanker*
*Vekkes fort tilbake idet Lukás kommer inn*

Lukás:
*legger armene rundt kona*
-Du er så flink med henne ..
*smiler varmt ned mot Levanna*

Luénia;
*Smiler opp mot ham*
- Nå .. pratet hun deg full .. ?
*Hvisker stille*

Lukás:
*smiler varmt*
-Ja ..
-Før hun stakk.
*kysser konas skulder*

Luénia;
- Stakk .. ?
*Rynker pannen*
*Trekker seg unna*
- Hvor `?

Lukás:
*trekker på skuldrene*
-Hun har det med å løpe i gangene for tiden, syns du ikke?

Amarisa:
*kjenner føttene fly over gulvet*
*runder et hjørne*
*og krasjer rett i Brian*
*faller hatt ned på rumpa*
-Au ...

Luénia;
- Vel .. jo ..
*Sukker stille*
*Setter seg inntil ham*
*Fortsetter og vugge voggen*
- Jeg tror hun traff Will i dag ..

Brian;
- Oi shit ..
- Gikk det bra ??
*Rekker henne hånden*

Lukás:
*rynker pannen svakt*
-Virkelig?
*tar sjeldent blikket fra Levannas vugge*

Amarisa:
*tar nølende imot hånden hans*
-Nei, jeg beklager.
*svarer raskt*
-Gikk det bra med deg?

Luénia;
- Jeg så ham i byen i dag ...
*Stille*
- Vi kom fra hverandre et øyeblikk
- Hun løp etter noen andre på hennes alder, men jeg tror hun løp feil
- Traff Will .. hun sa ikke noe

Brian;
- Jada det var jo ...
*Ser hvem det er*
- Helt min feil prinsesse .. !
*Bukker dypt for henne*
- Beklager !

Lukás:
-Jeg hørte første biten av den historien ..
*stryker hånden sin gjennom håret hennes*
-Hva skal vi gjøre med det?
-Jeg tror ikke han er noe bra. Jeg mener .. Hvem drar fra barna sine og kommer tilbake etter ti år?

Amarisa:
*himler med øynene*
-Spar det prinsessetullet er du snill.
*lei av å få særbehandling for alt hun gjør*
-Jeg heter Amarisa. Er du av menneskene?

Luénia;
- Han har gjennomgått mye ..
- William han ..
*Smiler kort*
- Vell .. du kjenner ham nok bedre enn meg.

Brian;
*Nikker*
- Jeg er Brian .. litt pirat og litt ..
*Griner på nesen når han sier det*
- Fisk.

Lukás:
-Nei, jeg kjennerikke så godt.
-Og det er mye av hva som skremmer meg.
*kysser henne i håret*

Amarisa:
*hever brynene høyt*
-Fisk?
*rynker på nesen, men smiler vennlig*

Luénia;
- Kanskje vi burde fine litt ut av ham .. ?
*Ser opp på ham deretter ned på datteren*
- Sette noen på oppdraget om å finne ut hvem han egentlig er
- Hva han har gjort de siste ti årene ?

Brian;
*Trekker på skuldrene*
- Hva gjorde du på ?

Lucás:
*vil ikke at Amarisa skal føle seg påtvunget til å bli kjent med ham*
*er jo han og Luénia som har oppdratt henne*
Jo, du har et poeng ..

Amarisa:
-Løp vel.
*ser på han som om det var det mest opplagte i hele verden*
*høy tross alderen pga sitt alviske blod*
*kan lett bli tatt for å være eldre enn hva hun er, om ikke den barnslige personligheten sier noe annet*

Luénia;
*Slipper vuggen*
*Setter seg lengre opp*
- Bare i tilfelle liksom ..

Brian;
*Ler lett*
- Ja .. seff .. !
*Blir bare stående*
*Vrir foten ned i gulvet*

Lukás:
*nikker stille*
-La oss ta oss av det i morgen
*skotter over i vuggen og ser datteren endelig har sovnet*
*smiler ømt*
*kjenner igjen denne trangen til å benytte det lille vesenet for alt farlig i verden*

Amarisa:
*studerer ham stille*
-Mm .. Hva heter du?