Harry Potter Rollespillet 109

Amarisa:
*ikke så veldig lyst til det*
*men vet tanten bøyer grenser når hun tar henne med i det hele tatt*
*myser mot det skarpe lyset som når øynene hennes*
*smiler bredt opp mot Luénia*
-Kom!
*begynner å småløpe nedover*

Luénia;
- Ikke så fort .. !
*Ler lett*
- Jeg kan ikke løpe !
*Småløper uansett*

Amarisa:
*glad i førsten, men trekker seg tettere inntil tanta når hun ser alle alvene*
*gjør store øyne*
*ser rundt på alle de små husene*
*overrasket over at noen kan bo i noe så lite*

Therana:
*prøver å dra armene sine fra hans*
- Lewis, hør på meg!!
- Det går ikke!!!
- Det er bare flaks at du har klart å komme deg hit uten at de har lagt ut en felle.!!
- Vi kan ikke rømme på den måten!
*kjenner panikken river i henne*

Nicholas:
*brøler til*
*hva skjer?*

Luénia;
*Født innenfor veggene*
*Har selv bare vært en sjelden gang utenfor*
*Var sist ute mange år før hun ble sammen med Lukás*
- Vær forsiktig ..

Lewis;
*Ler lett*
- Hva er det du prater om ?!
- Alt er bra nå !!

Zekiye;
*Ser han ligger og vrir seg i smerte*

IM; En forbannelse svært sjeldent brukt, men en av spesialitetene til Gellert Grindelwald. Våden er ulovlig, men er ikke en av de tre utilgivelige forbannelsene. Fra staven kommer det et "lyn" som påfører den truffede store strømtilførsel, som kan få vedkommede til å besvime.

Adrian:
*går rett inn på Ters kontor*
*lukker døra bak seg*
*alvorlig som døden selv*
-Jeg vil hente Therana hit og gjøre henne med barn mot at jeg og Christine får datteren vår og er fri til å dra hvor vi vil.
*armene i kors over brystet*
-Ellers kan du se langt etter dattera di.

Amarisa:
*mildt sagt målløs*
*klemmer hardt om hånden hennes*
-Så fint det er her ..
*stirrer på alle trærne, elva og alvene*
*syns de ser så glade ut, i forhold til hvor alvorlige alle er inne på slottet*

Luénia;
*Smiler varmt*
*Men holder konstant øye med folk rundt dem*
- Ser du det treet der borte ?
*Nikker mot treet forut*
- Der snek vi oss når vi var på din alder
*Smiler ned til henne*

Jonathan;
*Kommer inn og legger seg ved Lucy*
*Utslitt av både møtet og praten med datteren*

Amarisa:
*ser nysjerrig opp på henne*
-Åh?
-Kunne dere ikke bare være sammen inne da?
*titter bort på det store eiketreet*

Lucy:
*hører døra går opp igjen*
*kjenner magen knyter seg fortvilet før hun hører Jonathans skritt*
*snur seg og smiler svakt*
-Hei .. hvordan gikk det?

Luénia;
*Ler lett*
- Vi var unge, foreldrene våre var strenge ..
- Men rettferdig !
*Legger trykk på den*
- Vi ville bare utforske utsiden litt
- Dog det var mange som gikk lengre ..
*Titter i en annen rettning*
- Dem kom aldri tilbake ..

Jonathan;
*Leger seg godt tilrette i senga*
- Jo .. jeg tror det gikk bra
- Men vi får se ..
*Sukker stille*
*Smiler varmt mot henne*

Amarisa:
*smiler svakt av tanken på onkelen og tanten som unge*
*kan ikke helt se det for seg*
-Hva mener du?
*vandrer rolig vedsiden av henne*
*ser de får noen lange blikk, men tenker ikke særlig over det*

Lucy:
-Takk ..
*legger hånden til kinnet hans*
*holder den andre til magen*
*stryker sakte over*
-Hvordan går det med deg?

Luénia;
- Glem at jeg sa noe.
*Smiler kort ned til henne*
- Kom ..
*Trekker henne bort til en frukt bod*
*Smiler*

Jonathan;
- Elendig .. ?
*Sukker lett*
- Neida .. det går greit.
- Men jeg tror det vil ta en stund før vi blir enig om hva vi skal gjøre ..
*Fører hånden mot hennes*

Amarisa:
*glemmer det fort*
*ser selgeren strammer seg opp og glemmer de andre kundene*
*smiler så vennlig hun kan*
*peker bestemt på hva hun vil ha*

Lucy:
*klemmer forsiktig om hånda hans*
-Om hva ..?

Luénia;
*Smiler varmt*
*Rekker kjøpmannen myntene*
*Tar Amarisa i armen igjen*
*Drar henne med videre*
*Kjenner hun blir mer og mer oppspilt*
*Blir litt vel dratt med til tider*

Jonathan;
- Om vi skal dra, hvor vi skal dra osv ..
*Sukker*
- Ingen er enig.

Amarisa:
*ser noen barn som leker og løper gjennom gatene*
*sliter seg løs fra tantens grep*
*vil så gjerne leke med dem*
*løper fort etter*

Lucy:
-Nei ..
*lukker øynene*
-Jeg skulle ønske vi kunne dra hjem.
-Jeg er så lei av å rømme.

Luénia;
- Ikke forsvinn fra meg nå .. !!
*Prøver å følge etter*
*Men ikke like rask til bens for øyeblikket*

Jonathan;
*Nikker sakte*
- Jeg også kjære ..
- Jeg også ..
*Kysser pannen hennes*

Amarisa:
*hører ikke tanten blant alle stemmene*
*mister posen med frukt i løpet*
-Vent!
*håret flagrende etter seg og kåpen på skjeiven*
*tar ikke lang tid før hun er langt foran Luénia*

Lucy:
*stille en stund*
*blir liggende inntil ham*
-Er Emilie sint på meg?

Luénia;
- Amarisa !!!
*Presser seg mellom folkemengden*
"Gud hvorfor gjorde jeg dette ...!"
- Amarisa stans !!

Jonathan;
*Mister smilet*
- Vel .. jeg skal ikke lyve ..
- Hun likte det ikke helt, som du så.
*Sukker*
- I redsel for å bli "glemt" ..
*Himler med øyene*

Amarisa:
*tar ikke lang tid før de andre barna har løpt fra henne*
*står forvirret igjen*
*ville jo bare leke med dem*
*ser seg fort rundt på i den nesten tomme gaten*
-Tante ..?

Lucy:
*sukker svakt*
*det hun trodde*
-Når skal hun slutte med det ..?
-Aldri i verden om vi kommer til å glemme henne!
*klemmer godt om hånden hans*
*vet stedatteren er et ensomt barn*
*trodde hun skulle bli glad*

Luénia;
*Skriker for full hals*
- Amarisa !!
*Kjenner skrekken virkelig settes i*

Jonathan;
- Forhåpentligvis nå ..
*Sukker stille*
- Hun har fått streng beskjed.

Amarisa:
*skjønner ikke hvor Luénia ble av*
*snur seg rundt og rundt for å se etter henne til hun har glemt hvilken retning hun kom fra*
-Tante .. tante?!
*går lenger og lenger bakover*
*hikser lavt*

Lucy:
*tviler ikke*
-Nei.. jeg orker ikke ligge her lenger.
*sukker lavt og heiser seg opp i sittende stilling*

Luénia;
*Drar hendene gjennom håret*
*Var ikke meningen å miste henne*
*Spør alle og en hver*
*Løper i alle retninger*

Jonathan;
*Ser opp på henne*
- Hvor skal du ... ?
*Legger seg godt ned*

Amarisa:
*rygger bakover*
*kjenner hun treffer noe med ryggen*
*og kjenner det er en person*
*svelger hardt og snur seg sakte om*
*stivner til*
-Unnskyld ...

Will:
*smiler varmt, men spakt, ned mot henne*
*måtte følge etter dem når han så de tok seg en utflukt - alene*
-Gått deg vill?
*ser hun nikker blygt*
-Din tante er sikkert svært redd for deg.
*får ikke noe svar, møter heller ikke blikket hennes*
-La meg følge deg tilbake.
*får denne gangen et kort nikk*
*går rolig med henne tilbake mot hovedtorget*

Lucy:
*trekker stille på skuldrene*
-Bare bevege litt på bena.
-Ta deg en hvil imens.
*smiler svakt og lukker døra stille etter seg*

Luénia;
*Virkelig fortvilet*
*Forbanner seg selv om det har hendt henne noe*
*Sjekker hver bod og rundt treet hun fortale henne om*
- Amarisa .. !!

Jonathan;
*Lukker øynene før hun får sagt mer*
*Gjesper*
- Ligger her .. så lenge .. !

Will:
*ser dronningens rygg der hun fortvilt leter etter Amarisa*
*ser datteren løper frem mot henne, og kjenner et hardt stikk i hjertet*

Lucy:
*hørte det*
*smiler oppgitt*
*ser Synne sitter i stuen med ungene*
*smiler svakt mot henne før hun fortsetter ut*

Amarisa;
*Kjenner armene rundt seg*
*Snur seg fort som en vind*
- Jeg trodde jeg hadde mistet deg .. !
*Føler seg straks hundre kilo lettere*
*Ser Will blandt mengden*
- Du må aldri løpe fra meg igjen ..