Harry Potter Rollespillet 109

Luénia;
*Nikker kort*
*Biter seg i leppa*
- Fortsett ..
*Holder øynene lukket*
*Prøver og nyte det*

Christine;
- Delia ..
*Vil helst snu seg*
*Kan ikke se ham i øynene*

Lukás:
*glir leppene over huden hennes*
*nedover halsen og deretter brystene*
*kjenner kroppen hennes spenner seg etter hans*
*stryker to fingre utenpå henne*
*og presser dem deretter forsiktig inn*

Adrian:
*forstår ikke hvordan hun kan foreslå noe sånt*
-Selvfølgelig ikke ! Ikke vær tåpelig.
*rynker pannen hardt*
-Hvor tar du det fra?

IM; Grisunge.

Luénia;
*Stønner svakt*
*Prøver å gjøre det så lydløst som det går*
*Glipper nå og da*
- Ahh ..
*Følger rytmisk med ham*

Christine;
- Hvorfor reddet dere meg .... ?
*Vender hodet unna*

IM: søtt sagt

Lukás:
*Erstatter de to fingrene med noe litt mer spennende*
*stønner inn mot skulderen hennes*
-Luénia ..
*skjelver av nytelse*

Adrian:
*ser på henne som om hun spurte om han har to eller fire neser*
-Jeg kunne ikke la deg dø
-Du er Isabells mor, min forlovede ..!

IM; Tvilar ikkje.

Luénia;
*Må bite seg selv for å ikke skrike ut*
*Fletter hånden inn i håret hans*
*Presser hodet tilbake*
- Ahh .. !

Christine;
*Avbryter ham*
- Som lever i konstant frykt for deres liv ...
- Om jeg vil våkne ihelslått og misbrukt ..
*Kjenner stemmen sprikker*

Lukás:
*pleier henne så godt han kan*
*men har det ikke rent ille han heller*
*får presset hodet bakover*
*kjører henne vel og lenge før dem begge kommer*

Adrian:
-Du kan ikke tenke slik.
*rister sakte på hodet*
-Det vil ødelegge deg innenifra.
-La meg ta meg av deg.
*kysser kinnet hennes*
-Slapp av, kjære.

Luénia;
*Trekker ham nærmere!*
*Trykker seg selv ned i madrassen*
*Surret bena sine om hans*
*Stønner høyt i det hun kommer*

Christine;
*Lukker øynene*
*Kjenner det svir enda*
*Orker ikke høre på ham mer*
- Får jeg skrive til mor og far ... ?

Lukás:
*kjenner hendene hennes ikke vil slippe*
*holder seg oppe med den ene albuen så han ikke skal mose henne totalt*
*hører stønningen hennes til øret*
*kysser henne på siden av nakken*
-Jeg elsker deg ..

Adrian:
*nikker stille etter en stund*
*men kan ikke garantere at det kommer frem*
-Ja ..
*snur seg og roter i nattbordsskuffen*
*finner et pergament og en penn*
*rekker henne det*

Luénia;
- Jeg elsker deg også ..
*Puster tungt*
*Men smiler*

Christine;
*Får pennen i hånden*
*Må konsentrere seg hardt om å holde den stødig*
- Vil du levere det for meg ... Adrian ... ?

Lukás:
*ruller over på siden*
*finner hånden hennes under dyna*
*ligger bare og nyter øyeblikket*

Adrian:
-Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det kommer frem.
*nikker stille*
-Men jeg kan ikke levere det personlig.

Luénia;
*Fletter hånden sin inn i hans*
- Hun sover fremdeles ..
- nesten for godt til å være sant
*Smiler opp til ham*

Christine;
*Nikker kort*
*Lukker øynene*

Lukás:
*ligger på siden og ser henne inn i øynene*
*smiler varmt*
-Det er deilig.
*flirer svakt*

Adrian:
*ser til at Therana passer på henne mens han går for å gjøre sitt ærend*

Therana:
*sitter taust igjennom hele samtalen mellom Christine og Adrian*
*Ser fort over på Christine*
- De er veldig redde for deg...men utrolig glad i deg..
*klyper seg selv i armen for ikke å gråte*
- Sencario har vært og gjort alt som står i hans makt for å finne oss....
*stille*

Enya:
*går sakte ned etter Noah*
*rynker pannen sakte når hun ser Lewis*
- Hvor er Ana..?
*smiler varmt mot ham*
*bestemt seg for å akseptere det*

IM: Komme på i kveld itte seminar, e innpå kvart øve 6 - halv 7

Luénia;
- Nei, jeg mener det !
*Slenger bena ut for sengen*
*Slipper hånden hans og går for å sjekke*
*Drar kåpen om seg og hurter seg bort til vuggen*

IM; Eg ska jobba fra 4-10 i kveld så eg kan ikkje ;o

IM: Drittunge..

Noah:
*rynker pannen svakt når han hører hva han hører*
-Faen ..
*trekker en hånd over ansiktet*
*svelger hardt*

Lukás:
*sukker svakt*
-Du ..
*setter seg forsiktig opp*
*kjenner hele kroppen er helt død*

Enya:
*stivner*
*stirrer fortvilt på Lewis*
*føler verden raser sammen*
*again!!*

Therana:
*klarer ikke være alene med henne*
*løper ut av rommet*
*går skjelvent rundt i gangene*
*vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*

Ter:
- Han har det bra
*nikker rolig*
*sitter og venter*

Noah:
*holder armene om henne*
*redd hun skal falle om eller besvime av sjokket*
-Hvordan kunne det skje ..?

Enya:
*siger sammen der hun står inntil Noah*
*hikser svakt*
*kan ikke ta det inn over seg*

Therana:
*vil absolutt ikke snakke med faren*
*heller ikke med Adrian*
*men kan ikke stå der hele dagen heller, livredd for de blikkene hun får*
*går sakte bortover, håper på hun ikke møter noen av dem*

Noah:
*klemmer henne mot seg og stryker henne over ryggen*
-Åh, Enya ..
*svelger hardt*
*lukker øynene tungt*

Adrian:
*fått sendt brevet, men usikker på om Larissa og Sencario vil få det*
*går stille nedover gangen i sine egne tanker*
*stoler på at Therana sitter inne med Christine*

Enya:
*kjennes som hjertet rives ut*
*orker det simpelten ikke mer*
- Nei..
*skjelver i stemmen*
- Det er ikke sant..!!!!
*skriker mot Lewis*

Therana:
*..... nei*
*står i gangen, men utenfor*
*drar hendene over ansiktet*

Noah:
*presser leppene sammen*
*lar henne brøle*
-Enya ..
*sukker lavt*
*tvinger henne bort fra dem andre*
*snur henne inntil seg*
-Ssj ...

Adrian:
*ser kort på Therana når han kommer frem igjen*
-Sover hun?

Enya:
*hikser sårt inntil Noah*
*føler alt faller sammen*
*mistet troen på alt*
- Jeg trodde det var trygt..!
*hvisker sårt*

Therana:
*nikker kort*
*stryker håret foran høyre del av ansiktet*
*vil ikke vise ham at hun gråter*

Noah:
-Det trodde jeg også...
*nikker stille*
-Det trodde vi alle sammen.

Adrian:
*ser hvor lei seg hun er*
-Therana, la meg forklare ..