Harry Potter Rollespillet 109

Luénia;
*Smiler kort*
*Går bort til henne igjen*
*Legger armene trygt om henne*
- Har du lyst til at vi skal finne på noe annet gøy .. hum ?
*Legger hodet på skakke*

Christine;
- Er det alt .. ?
*Rynker pannen*
*Skjerper seg*
- Så lenge du får Therana hit, overleverer dem Isabell til meg og deg ..
- Og vi er fri til å dra hvor vi vil ?

Amarisa:
*smiler forsiktig*
-Vi kan gå ut?
*setter opp englefjeset*
*aldri fått gått utenfor slottets murer*
-Jeg vil så gjerne se byen, tante!

Adrian:
-At vi er fri, tviler jeg på.
*kan ikke se for seg at Ter ville tillate noe slikt*

Luénia;
*Biter seg i leppa*
- Vell ..
*Aldri kunnet si nei til henne*
*Vet at det er ikke første gangen hun har spurt*
*Heldigvis hatt Lúkas ved sin side når det spørsmålet kom på bordet*
*Klarer ikke si nei til de øynene*
*Men må gjøre det*
- Det er ikke bare bare for en kongelig å bevege seg der ute .. !
- Ja vi er elsket, men ..
- Ikke alle er hva de begir seg ut for å være !

Christine;
*Viste det var for godt til å være sant*
- Adrian .. jeg ..
*Kjenner fortvilelsen presser seg på*
- Jeg klarer ikke dette lengre !!!

Therana:
*overveldet av følelser ved Abraxas forslag*
*ser Lewis i døra, så brått i armene hans*
*bryter helt sammen*
*klemmer seg, stiv av krampe, inntil barnefaren*
- Lewis..!!
*hikser mot halsen, så mot lippene hans*

Saybia:
*går rolig inn i oppholdsrommet*
*ser Nicholas og Abraxas lengre oppe i trappa*
*biter kjeven nervøst sammen*
*hører Leon våkner til også*
- Hva skjer...?

Lewis;
*Klemmer henne hardt inntil seg*
- Jeg er her nå ..
*Kysser henne*
*Savnet dem*
*Sender et blikk over Therana's skulder mot Nicholas*
"Takk"
*Biter seg i leppa*
*Stryker Therana over kiinnet*
- Vi skal aldri skilles igjen ..

Nicholas:
*smiler varmt til ham*
*Ser Abraxas trekker seg kjapt ut*
*hever øyenbryne kaldt til ham*
" Leon er tilbake nå ja... "
*synes han er patetisk*
*lar Lewis og Therana være alene*
*lukker døra bak seg*

Therana:
*hikser inntil halsen hans*
*nekter å slippe*
*får ikke frem et ord*
*hører Theodin reagerer på farens stemme*
- Theodin.. han er like hel...
*smiler mellom tårene mot ham*

Lewis;
- Bra .. bra
*Smiler varmt*
*Tørker tårene hennes*
*Ler lettet*
- Takk gud for at dere er like hel ..
*Kysser henne igjen*

Zekiye;
- Nicholas !!
*Hevet staven igjen og skyter mot ham*

Nicholas:
*holy shit, forgot her!!!*
*kaster seg til sides*
- Hva faen...!?
*går kjapt ned mot henne*
- Hva er problemet nå!?

Therana:
*holder kysset hans*
*legger armene om nakken*
*hikser svakt*
- Jeg trodde du var død.. jeg trodde de..
*hører stemmen sprikker*

IM: Kor gammale e Lewis oO?

Zekiye;
- De vet at dere er her !!
*Skriker mot ham*
*Skyter nok en gang mot ham*

Lewis;
*Rister på hodet*
*Drar fingrene gjennom håret hennes*
- Jeg ble sendt hjem ..
*Stille*
- Jeg dro til Nicholas .

Nicholas:
- Hvem !?
*hopper nok en gang bort*
*ser Abraxsa griper tak i Saybia og får henne bort*
- Hallo, hele slekta de er her!!

Therana:
*smiler svakt, varmt opp til ham*
- Jeg er så glad du er like hel
*tårer i øynene ved synet av ham*
*kjenner hvor... mye han egentlig betyr for henne*

Zekiye;
- Spiller ingen rolle .. !!
- Dere har ødelagt hele planen min !!
*Raser*
*Smeller ham i veggen*
*Trør nærmere*
- Jeg skal huske det til neste gang, Nic.
*Alvorlig*

Lewis;
*Smiler varmt*
- Kom .. la meg få dere hjem ..

Nicholas:
- Du bryr deg faen meg ikke om noe annet enn konspirasjoner og planer de korrupte kjerring!!!!!!
*brøler mot henne*
*fått så nok*

Therana:
*stivner*
*holder blikket hans for å se om han mener alvor*
- Lu...
- Vi kan ikke..

Zekiye;
*Himler med øynene*
- Gratulerer, Nic !
- Du har avslørt meg !
*Retter staven mot ham*
- Men nå synes jeg at det er på tide at du drar.
*kald*
- Mahounius !!

Lewis;
- klart vi kan !
- Vi finner et sted !!
*Holder armene hennes*
- Dem vil aldri finne oss !!!

Amarisa:
-Værsåsnill?
*folder hendene opp mot henne*
*blunker fort*
-Jeg har så veldig, veldig lyst!
-Tenk deg alle alvene, vanlige alver for en gangs skyld ..!
-Jeg er så lei av å gå rundt her hele tiden, hver dag ..
*slår armene ut og tramper bestemt en fot i gulvet*
*slår helt om og stikker ut furteleppa*
-Om ikke du følger meg får jeg en annen til å gjøre det!

Adrian:
*ser det blir veldig mye for henne på så kort tid*
*går fort og legger armene om henne*
*stryker henne gjennom håret*
*tom for ord*
*føler seg håpløs han også*

Abraxas:
*ser Zekiye klikker vinkel og drar Saybia ut av skuddlinja*
*ser ikke Leon, men vil ikke vite av ham heller*

Luénia;
*Holder henne igjen*
- Nei .. !
- .. Jeg skal gå med deg.
*Svelger*
*Nikker kort*
*Prøver å dra på smilet*

Christine;
- Jeg antar vi ikke har annet valg ..
*Stille*
*Gråter stille inntil Adrian*

Amarisa:
*ler henrykt og tar hånden hennes*
*visste hun ville si ja*
-Med en gang!
*drar henne mot døra*

Adrian:
-Ikke om vi vil se Isabell igjen ..
*svelger hardt*
*stryker henne over håret, kinnet og vipper haken hennes opp*
-Husk at jeg elsker deg.

Luénia;
- Først må vi gi beskjed til din onkel
*Slipper henne og går for å plukke opp noe å ha over skuldrene*
- Så ber vi Trim og Tram om å gå med oss ..
*Smiler*

Christine;
*Svelger hardt*
*Men nikker*
- Jeg elsker deg og ..

Amarisa:
*mister smilet og rister fort på hodet*
-Vi må ikke si det til onkel da.
*vet han vil si nei uansett*
-Vi kan kjøpe noe nytt til bebien og overraske ham skikkelig!

Adrian:
*kysser henne mykt før han slipper henne og forsvinner nedover gangen*

Luénia;
*Presser leppene sammen*
- Vi må i det minste skrive en lapp .. !
*Skyndter seg og skriver ned et par ord*
- Sånt

Christine;
*Blir stående og se etter ham*
*Biter seg sår i leppa*
*Vet at det er nå ramaskriket begynner*

Amarisa:
*smiler svakt og nikker*
*tar kåpen fra tantes arm og trekker armene inn i den*
-Kom da!
*tar hånden hennes og trekker henne med seg*
*men ikke før hun har tatt lappen, krøllet den og kastet den langt avgårde bak ryggen hennes*

Adrian:
*går tilbake til Ters kontor*
*kan ikke bare dra uten et eneste spor*

Luénia;
*Legger ikke merke til slik idioti*
*Dras med nedover gangene*
- Vent .. Trim og Tram .. !

Amarisa:
-Du har vel vært ute før, tante?
-Vi trenger ikke dem!
*hopper rundt henne*
*så fryktelig oppspilt*

Luénia;
*Ser hvor oppspilt og glad hun er*
*Varmer henne innvendig*
*Har ikke så veldig lyst til å spolere det*
- Klart ..
*Smiler kort*
*Dras med videre*

Amarisa:
*kommer uten store problemer forbi dørvaktene*
*kjenner hjertet banker hardt og forventningsfult i brystet når dørene sakte går opp*
*klemmer hardt om tantas hånd*
*har vært utenfor veldig sjeldent på sine tretten år*
*aldri mens Lukás og Luénia har tatt vare på henne*

Luénia;
*Smiler kort i det dørene glir opp*
- Hold deg tett inntil meg ..
*Klemmer hånden hennes*