Harry Potter Rollespillet 109

Leon:
-Du har alltid hatt best tekke med ham.
-Men jeg forstår deg om du ikke vil gjøre det alene.
*nettopp funnet sønnen igjen joo*

Saybia:
*stille*
- Vi kan begge to og da...
*vil bare utsette hele greia*
*vil ikke dra, holder det ikke ut*

Mayhemina;
*Blitt syk*
*Dårligere og dårligere for hver dag som går*
*Hatt en vanskelig periode*

Luénia;
*Mer og mer fortvilet*
- Åhh Levanna .. !
*Gråter sårt*
*Klarer ikke holde fatningen*

IM: Kvifor svarar ingen på Therana ? xD

Ter:
*bøyer seg dypt når han kommer inn til Mayhemina*
- Hvordan har du det mor?
*ser rolig opp på henne*
*vet hun ikke kan ha lenge igjen*

Enya:
*snur seg mot Lewis*
- Når forsvant hun?

Mayhemina;
*Vender hodet mot ham*
*Puster tungt*
- Kom hit barn .. kom ..
*Har det ikke godt*
- Hvordan går det med dem ... ?
*Hoster hult*

Lewis;
- 5 .. toppen 10 min !
*Holder fremdeles Theodin*

IM; Christine is resting.

Leon:
*nikker stille*
-Jo ..
*har ikke peiling på hvor de skal???*
-Han sover vel.
-Vente til i morgen?

Lukás:
*har ikke tid til å hysje på kona en gang*
*gjør sitt ytterste*
*noen lange minutter før han ser baby-brystet begynner å bevege seg av seg selv og fargen på barnet kommer tilbake*
*hører Levanna sett i å skrike*
*løfter henne opp og inntil seg*
*lukker øynene lettet*

IM: fordi eg kovnar

Adrian:
*setter seg ned ved Christine*
*lukker øynene tungt*
*ødelagt så mye*

IM: Hahahaha xD Unnskyld (A)

Ter:
*går så nært Mor han tørr*
- De er tilbake ... og har det bra..
*aldeles ikke tenkt å fortelle henne at Theodin ikke er her*

Enya:
*hikser svakt*
*ser fort ned på barnebarnet*
- Theodin er her...
*forstår det ikke*

Therana:
*holder kjeft*
*Står borti et hjørne*

Adrian:
*ser forsiktig over på Therana*
-Bare vær glad Theodin ikke er her.
*like alvorlig, ikke et smil å se*

Lewis;
*Nikker kort*
- Ja ..
- Han får dem ikke ta ..
- Og Therana skal vi få tilbake.
*Bestemt og alvorlig*

Mayhemina;
- Godt .. godt ..
- Sørg for at det blir slik
*Krøker seg*
*Får en skikkelig hostekule*

Luénia;
*Siger ned på senga i lettelse*
*Men gråter sårt fremdeles*
- Hvordan kunne jeg .. ???

Therana:
- Det er vel bare et tidssprøsmål....
*snur blikket bort fra ham*
*presser øynene sammen*
*sukker tungt*
- Unnskyld.
*ser fort på Christine*

Ter:
*tar et par skritt fra henne*
- Ja mor.
*bukker dypt*

Sencario:
*må nesten smile av Lewis*
*ante ikke at han var slik en kar*
*klemmer hardere om Larissa*
- Og Christine

Lukás:
*blir nødt til å trøste datteren*
*stryker henne over ryggen og hysjer rolig*
-Det er over nå ..
*skotter fort på kona*

Adrian:
*syns hun ser så fredelig ut*
*tør ikke riktig vekke henne*
-Hun lider her ..

Noah:
*spør ikke hvordan, selv om det ligger på tunga*
*lar dem ha det lille håpet*
*holder om Enya*
*redd for Therana; er blitt som en datter for ham*

Therana:
*stille*
*vet ikke riktig hva hun skal si*
*synes det er ganske så obvious at hun lider*
- Hvorfor er jeg tilbake?

Adrian:
*svar ikke helt med en gang*
*ubehagelig å snakke om det når christine er i samme rom*
-For å fullføre oppdraget vårt ..
*kaster et fort blikk mot magen hennes*

Therana:
*står bare og ser likegyldig på ham*
*sukker tungt*
- Ja...
*stille*
- Men det kan han bare glemme...!!
*gråteferdig*
*skjelver i stemmen*
- Ikke faen om jeg.....

Adrian:
*ser hun er like rasende som han føler seg*
-Det er ikke sjans at vi får dra før det er gjort.
*ser ned på Christine og stryker henne forsiktig over hånda*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...
*så lavt at hun ikke hører det*

Therana:
- Dere...?!
*Ser hardt på ham*
- Skal jeg bare bli igjen!?
*stivner totalt*

Adrian:
*ser med svakt rynket panne opp på henne*
-Hvis det er noe jeg kan gjøre.. såklart ikke.

Therana:
*ser rasende på ham*
*gårt kjapt mot baderomsdøra og smeller den igjen etter seg*

Adrian:
*reiser seg fort*
-Therana!
*hører døra slamres igjen*
*sukker tungt*
*går mot den og river den opp*
*lukker den igjen etter seg*
-Skjerp deg ..!

Therana:
*drar hendene over ansiktet*
- Forventer du at jeg skal legge meg ned og gjøre alt du sier fordi at du vil redde den lille familien din!?
*snur seg rasende mot ham*

Adrian:
-Jeg forventer at du prøver å forstå!
*holder blikket stødig i hennes*
-Se på meg og si at du ikke hadde gjort det samme om du hadde stått her ?

Therana:
*Ser hardt på ham*
*svarer ikke med det samme*
- Det er ikke poenget!!!
- Og nei, jeg hadde ikke det!!
*brøler mot ham*
*not very calm and quiet*

Adrian:
-Så du hadde ikke gjort hva som helst for din sønn eller ditt barns far?
*blir kjøligere og kjøligere utover setningen*
-Det er det jeg prøver å gjøre. Jeg prøver å redde dem.

Therana:
- Har du tenkt på at du ikke redder noen som helst?
*gråter foran ham*
- Hvis oppdraget blir fullført, har du ikke bare en datter....
*Ser lenge på ham*
- Du kommer ingen vei uansett
*hvisker*

Adrian:
-Han ga meg sitt ord.
*ser hun ikke blir videre overtalt av det*
-Det teller sterkt her.
-Vi skal komme oss bort..!!