Harry Potter Rollespillet 109

Adrian:
*lukker øynene tungt*
-Tre dager ..
*vet ikke hva som vil skje når Abraxas har kommet*
*vet han ikke er far til Theodin, men likevel..*
*ser fort på Therana*
-Gå inn til dem.
-Jeg skal la dere være i fred.
*smiler fort*
*håper det gjør bra for Christine å se en liten del av familien når hun våkner*
*går ut av rommet*

Leon:
*kjenner skulderen verker, men dytter henne ikke bort*
*klarer ikke snakke helt ennå*
*svelger tungt og får tilbake stemmen*
-Er de døde?

Therana:
*fikk ikke med seg hva faren sa*
*Ser fort på Adrian*
*biter kjeven hardt sammen*
- Takk.
*tar en del for å si det*
*smiler svakt*
*snur seg mot Abraxas og Christine*
*vet ikke helt hva hun skal si*

Saybia:
*Ser desperat ned på Thobias*
- Thoby....
*bedende*
*Ser han rister på hodet*
- De er i live!!!!
*ser han nikker*

Abraxas:
*ser hun er inne i sin dypeste søvn*
*smiler svakt, varmt*
*Ser fort på Therana i døråpningen*
-Jeg vet ikke helt hvorfor jeg grep tak i ham.
*klemmer om søsterens hånd*

Leon:
*kjenner isstenen glipper*
*griper Saybias hånd og klemmer hardt om den*
-Så hva gjør du her?
*fremdeles iskald mot Thobias*

Therana:
- Jeg er glad du gjorde det..
*smiler varmt mot ham*
*ser fort ned på Christine*
*går nærmere*
- Hun... kan være litt....
- Hun har det veldig vanskelig for tiden..
*stille*
- Det har vi alle..

Thobias:
- De er .... litt... syke.. og...
*biter seg hardt i lippa*
*ruller øynene bakover*
- Jeg og..

Abraxas:
*nikker stille*
-Mor og far er fra seg av bekymring ..
*sukker stille*
-Jeg syns så synd i dem.

Leon:
*trenger ikke ulgeblikk for å se det*
*men bryr seg ærlig talt ikke mye*
*reiser seg sakte opp*
-La oss dra.
*sparker i Thobias*
-Få deg opp. Du blir med

Therana:
*ser fort på skulderen hans*
*vugger på den sovende Theodin*
*legger ham sakte fra seg ved siden av Christine*
*antar at et barns nærvær roer henne ned*
*vil ikke fortelle om selvmordsforsøket*
*Ser fort over på ham*
- Unnskyld..
*tar hånda hans*
- For... jeg bare..
*Ser ned på gulvet*
- Jeg er ikke helt meg selv..

Saybia:
*snur seg mot Enya og Noah*
- Hvor er William?
- Imogens er der også..
*Ser fort på Thobias som nikker*
*klemmer hardt om Leons hånd*
*må finne dem*

Abraxas:
*smiler forsiktig mot henne*
*nikker mot stolen*
*lar henne sette seg*
-Jeg forstår .. du trenger ikke unnskylde deg.

Leon:
*ser Noah går for å finne ham*
*klemmer Saybia mot seg*
*så lettet over at de faktisk lever*
*trodde et øyeblikk de var døde!*

Therana:
- Jeg tror ikke du helt forstår....
*setter seg forsiktig ned ved siden av*
*sukker tungt*
- Ter presser meg til å gifte meg med Adrian... selv om...
*Ser mot Christine*
- Han mener Lewis ikke er egnet som far for Theodin....og .. fremtidige avkom...
*grimase*
- Og når du ... ja... sa giftemål og slik da...
- Jeg var nettopp kommet tilbake..!!
- Så kom Lewis og alt bare...
*sukker tungt*

Saybia:
*klarer ikke slutte å hikse og gråte*
*får endelig barna tilbake*
*levende*
*ennå*
*vet ikke hva Thobias mener med syke*

Abraxas:
*nikker fort*
*faktisk litt flau*
-Jeg vet ikke hva som gikk av meg, Ana, jeg er fryktelig lei for det.
-Du hadde nettopp kommet tilbake, jeg ..
*smiler svakt og trekker på skuldrene*
-Det var dumt.

Leon:
*kysser pannen hennes*
*smiler fort mot henne*
*ser William kommer*
*holder et øye med Thobias og forklarer situasjonen*

Therana:
*Ser sakte over på ham*
*kjenner tårene presser på*
*kaster seg i armene hans før han får tid til å gjøre noe annet*
*hikser mot halsen hans*
*klemmer hardt hardt hardt*

Enya:
*kommer sigende ned*
*Ser forvirret på dem*
- Vi må dra med en gang...
*prøver virkelig å ignorerer Thobias*
*minner alt for sterkt om onkelen*

Abraxas:
*vet ikke hva som får henne til å gjøre denne bråe handlingen*
*klemmer henne bare igjen*
-Ana mi ..
*sukker svakt og vugger henne forsiktig i armene sine*

Will:
-Vi ?
*hever et bryn*
-Det er ikke nødvendig for dere alle å dra?

Therana:
*hikser inntil halsen hans*
*kommer glidende til minne hva Ter sa til Adrian*
" Tre dager "
*klemmer hardt om ham*
- Har du tryllestaven din?
*hvisker*

Enya:
*ser fra den ene til den andre*
*vet ikke hva hun skal si*
*Ser fort på Noah*

Saybia:
- Vi drar vi Enya.
*alvorlig*
- Leon, Will og meg.
*senker blikket*
*vil ikke ha henne med på slep*
*hatt nok i dag*

Abraxas:
*rister på hodet*
*ser trist på henne*
-Beklager ..
-Jeg hadde den ikke med meg.

Noah:
*legger en arm om Enya*
-Det er det beste ..
*smiler forsiktig*

Will:
-Norwan og Melania ..
*ser fort på Noah og Enya*
-Kan dere..?
*føler han ber dem om det hele tiden*
*men ikke lett å være alenepappa!*

Therana:
*måtte bare spørre*
*klemmer hardt om ham en stund til*
*så ekstremt godt å kjenne noen som forstår, bryr seg*
*hviler hodet mot skulderen hans*
*vet ikke hva hun helt skal si*

Enya:
*nikker fort*
- Selvfølgelig....
*føler seg nyttesløs*

Abraxas:
*stryker henne forsiktig over skulderen*
*kysser kinnet hennes*
-Om jeg kan gjøre noe .. hva som helst.
*ser forskende på henne*

Will:
*smiler fort mot dem*
*holder staven sin i hånda og går ut med Saybia og Leon*

Therana:
*Ser fort opp på ham*
*kommer brått på idéen*
*idéen som kan få henne ut av et ekteskap med Adrian og barn med ham*
*ikke knuse Christines hjerte*
- Det er en....
*stille*
- Spør meg igjen..
*klemmer om hånda hans*
- Det du spurte om... før.... jeg kom hit

Saybia:
*skynder seg nedover og vil ut av alveriket*
*nødt til å finne barna igjen!*

Abraxas:
*ser lenge på henne for å skjekke at hun ikke tuller*
*rynker pannen svakt*
*holder hånda hennes mellom sine*
*kjenner likevel et lite håp om at han vil bli tilgitt*
*setter seg ned på huk*
*skjønner hvorfor hun gjør det*
*men skal man fri, må man gjøre det ordentlig*
-Therana Venster .. gift deg med meg?

Leon:
*drar med dem ut av riket*
*og til Malfangsgods*
*går fort oppover asfalten og inn porten*

Therana:
*blir satt ut nå han setter seg ned*
*synes det blir så alt for absurd i hele situasjonen*
*innser at han faktisk mente frieriet, ikke bare noe han sa*
*svelger hardt*
*ser lenge på ham*
*har ikke noe valg*
- Ja
*smiler svakt*
*vet ikke hva hun har satt igang!*
*elsker ham til døde for ikke å kalle henne Draconiz*

Saybia:
*løper så fort hun kan innover*
- NATHALIE!!!!! HELENA!!!!!!! HANNAH!!!!! MARIA!!!! TOM!!!!!! NICKY!!!!!!!!
*nødt til å finne dem!*

Abraxas:
*tar hånden hennes og kysser den mykt*
*smiler svakt*
-Tror du virkelig det kommer til å skremme Draconizene unna ?

Will:
*livredd for tvillingene*
*er jo bare små barn!*
*løper fort ned mot kjelleren*

Therana:
*skjønner han er med på planen*
*sukker lettet ut*
- Det er tre dager til bryllupet...
*stille*
- Jeg vet ikke hvordan vi... men ... vi har to dager på oss...
*så ekstremt takknemmelig*

Saybia:
*åpner luken ned til kjelleren med et smell*
*hører barnegråt nedenfra*
*skriker barnas navn ned*
*hører rop på mamma og pappa tilbake*
*husker knapt i ettertid hva som skjedde*
*får alle barna i armene*

Abraxas:
*stryker henne over kinnet*
*smiler varmt*
-Får vi faren din med på det ?
-Eller ..
*smiler lurt*
-Polyksir ..

Leon:
*klemmer hardt om familien sin*
-Barna mine ..
*stryker dem over ryggene og kysser dem på pannen*

Will:
*får tvillingene i armene*
*sukker lettet*
*så glad ThObias tok til vettet*
*savnet jentene*

Luénia;
*Satt inne med barnepiken*
*Men klarer det ikke*
*Får ikke puste*
*Styrter ut døren*
*Må ha luft*

Christine;
*Rører på seg*
- Adrian .. ?
*Glipper med øynene*

IM; Åhh, helledussan <3
IM2; Har fri i mårå btw ! Men borte fra klokka 6

Lukás:
*prøvde å stoppe Thobias på vei inn*
*men ligger vådet ved inngangen*

Abraxas:
*hører søsterens spake stemme*
*bøyer seg fort frem*
-Christine ..?
*klemmer om hånden hennes*
-Det er meg, Abraxas.

Therana:
- Polyksir tar jo en evighet å...
*snur seg mot Christine*
*smiler svakt ned til henne*
*står bak Abraxas*

Saybia:
*klemmer ungene tett inntil seg*
*men ser de er syke*
*ser fort på Leon*
*må få dem tilbake til alveriket, få dem friske*
*synes de er underlig gule i huden*

IM: Eg reise i dag , så komme kje innpå før itte helgå