Harry Potter Rollespillet 110!

Will:
*nikker kort*
-Ja, han sa det.
-En Draconiz.
*sukker svakt*
-Vel .. det får han fikse selv.
*ser på henne igjen og smiler varmt*

Noah:
*smalner øynene mot henne*
-Stille.
*holder om Elina*
*føler seg merkelig voksen med en unge i armene*

Abraxas:
*skotter fort på Melania som sitter og veiver med armene*
*setter henne ned på senga*
-Hvorfor er det for sent?

Sally:
*flirer*
- Ja..
*klemmer om sønnen*
*Ser det stygge blikket han sender de andre*

Aiden:
- Hvor er pappa..?
*Ser fort opp på Sally*
*tårefull*
*vet at noe galt har hendt*
*så faren falt om*

Enya:
*flirer svakt*
- Virkelig
*klemmer om barnebarnet*

Nadya:
- Det var representasjonen i dag
*hikser*
*rister tungt på hodet*
- Jeg skulle bli forlovet..

Will:
*ser stille på Sally*
-Kom, Norwan ..
*tar hånden hans*
*trenger ikke være flue på veggen*
*tror han vet hva som har skjedd*

Noah:
-Mm ..
*smiler svakt*
*ser varmt på Enya*

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Ah ..
-Åh, jeg skjønner.
*sukker svakt*
*holder et øye med Melania som krabber rundt*
-Med ?

Lewis;
*Nikker*
- Godt
*Går bort til dem og får sønnen i armene*
*Lar henne kle seg*
*Drar bagen med seg*

Zekiye;
*Ser dumt på ham*
*Kan ikke annet enn å le*
- Ja jeg har sett det !
*Himler med øynene*

Christine;
- Sansynligvis fordi Isabell ikke er her ..
*Ser seg om hun og med håret ned i ansiktet*

Jonathan;
*Vet han er litt hard med henne*
*Men er nødt til det*
- Går det bra Emilie ?
*Ser ned på en søvnig, og nokså smådårlig Emilie*
*Smiler kort*
- Kom ..
*Går opp mot huset*

Luénia;
*Smiler opp til ham*
*Ser opp mot himmelen*
- Nydelig ..

Adrian:
*svarer henne ikke på det*
*legger heller bare armen om henne*
-Kom .. vi kan ikke bare stå midt i gaten.
*ser de får noen rare blikk pga klærne deres*
*syns heller folkene her går rart kledd*
*kvinner med bukser, menn med langt hår*
*rynker pannen svakt av alt han ser*

Lucy:
*nesten på gråten*
*holder hånden sin slapt i hans*
*presser leppene hardt sammen for å ikke hikse*

Lukás:
*smiler svakt*
*snur henne rundt og bedre inntil seg*
-Ikke like nydelig som deg.

Christine;
*Nikker kort*
*Bøyer hodet når dem går*
*Klarer ikke se på de andre*
*Ikke vært i den "verden" på mange måneder*

Jonathan;
*Finner nøkkelen og låser opp til dem*
*Går sist inn*
*Sjekker en siste gang at ingen er etter dem*

Luénia;
- Åhh duu .. !
*Ler*
*Strekker seg opp og kysser ham*

Adrian:
*går bare rundt på måfå*
*satt ut av spill av situasjonen og de nye omgivelsene*
-Hvor skal vi?

Lucy:
*svelger hardt bort klumpeni halsen*
*trekker seg unna dem og går fort, med ristende skuldre, til rommet*
*låser seg der inne*

Lukás:
*blir der vel og lenge*
*nyter den siste delen av natten under stjernehimmelen med kona si*

Sally:
*nødt til å ta den tunge samtalen med sønnen*
*trenger å være alene med ham en stund nå*

Nadya:
- Det spiller ingen rolle...
*hikser svakt*
- Han har valgt en annen nå...
*siger ned ved siden av vinduet*

Therana:
*kler taust på seg*
*går lydig med ham*
*antar de skal dra til deres nye hjem*

Nicholas:
- Zekiye!!
*bedende*
- Jeg elsker deg!!

Will:
*følger etter Norwan mens han finner seg til rette igjen*
*ser han er like glad for å være tilbake som han selv*
*ser blikkene han får fra piratene som går i gangen*
*antar ryktene snart vil bre seg utover landsbyen om at han er tilbake*

Abraxas:
*følger henne med blikket*
-Du ..
*reiser seg opp igjen med Melania på armen*
-Du burde få tankene på noe annet.
-La meg vise deg rundt.

Sally:
*Ser sårt på sønnen*
*kjenner tårene siler*
- Jeg er så lei meg vennen...
*klemmer ham hardt hardt inntil seg*

Aiden:
*forstår det ikke*
*kan ikke forstå det*
*gråter sårt inntil moren*

Nadya:
*ser sakte opp på ham*
" Jeg er jo nødt til å bli her så.. "
*hikser svakt*
*drar hendene over ansiktet*
*prøver å ta seg sammen*
*reiser seg opp og går med ham*

Abraxas:
*treffer på faren når de kommer utenfor*
*smiler fort mot det anklagende blikket hans og overleverer Melania til ham*
*går fort videre med Nadya*
-Du bør holde deg her inne i borgen, med mindre du ikke er alene.
-Jeg vet ikke hva du har hørt om pirater, men ..
*skotter fort på henne*
-De er kjent for å ikke være så forsiktige og gentlemen-aktige.

Synne:
*sneket seg ut av Mormorios armkrok*
*kysser kinnet hans*
-Jeg må gå nå ..

Nadya:
*Ser fort opp på Will*
*nøyer hodet dypt for ham*
*lært opp til å ikke se voksne menn inn i øynene*
*dødsirritert på Abraxas så følger ikke helt den regelen med ham*
- Så informerende...
*kald*
*sukker tungt*
*går fort etter ham*
- Var det din far...?
*gir Will et langt blikk*

Mormorio:
- La meg bli med deg...
*Ser bedende på henne*
*smiler svakt*

Abraxas:
*ser blikket hun sender etter ham*
*himler svakt med øynene*
-Ja, og nei han er ikke ledig.
*kjølig*
*lei av at det er faren som alltid får damenes oppmerksomhet*

Synne:
*trekker genseren over hodet*
*stopper midt i bevegelsen*
*trekker den fort på seg og ser lenge på ham*
-Jeg trodde ikke vi skulle eksponere dette .. denne greia mellom oss helt ennå..?

Nadya:
*Ser iskaldt på Abraxas*
- Unnskyld meg...!?
*peker en spiss finger på ham*
- Jeg så ikke slik på ham...
*illrød i kinnene*

Mormorio:
*blir stille*
- Nei... nei du har rett...
*smiler trist*
- Vel...
- Når ser jeg deg igjen?

Abraxas:
-Nei, overhodet ikke.
*går bare videre nedover*
*flirer mot henne og hever brynene*
-Litt gammel for deg, tror du ikke?

Synne:
-Antagelig ved frokosten i dag.
*smiler lurt og bøyer seg frem mot ham*
-Men hold sengen ledig i kveld.
*kysser ham mykt*

Nadya:
*fnyser mot ham*
- Du er en motbydelig liten unge...
*men følger etter ham likevel*
- Mange av frierne mine var langt eldre enn ham!

Mormorio:
*kysser henne lenge*
*blunker lurt*
*lar henne gå*

Abraxas:
-Også skryter du av det?
*flirer*
-Jeg har sett Draconiz-mennene, og de er ikke særlig flatterende.
-Hvor gammel er du da?
*legger hodet på skakke og flirer mot henne*

Synne:
*lukker døren bak seg og går fort opp mot Oppholdsrommet*
*eller, løper nærmest*
*har nærmest ikke tid til å sove før hun må opp igjen*

Nadya:
- Utsene har intet å bety for en mann
*kald*
- Alder , visdom, rikdom.... det er det som teller, min unge venn..
*fnyser*
- Man spørr aldri om en kvinnes alder din....bastard!!
*fyker forbi ham*

Mormorio:
*nødt til å komme seg opp, gjøre hva han må*
*arbeide*

Abraxas:
*fortsetter bare fort etter henne*
-Så du mener disse frierne dine er vise?
-Si meg hva de vet da.
-Så vidt jeg vet har få medlemmer av familien din vært utenfor byen, hvordan kan de da vite noe?
*så utrolig flink til å få folk til å bli sinna på seg!*

Lukás:
*fått kona tilbake til værelset sitt*
*lar henne sove, mens han går for å ta seg av sine plikter*

Nadya:
*snur seg fort mot ham*
- Du vet tydeligvis ingenting om min klan
*kald*
- Menn drar ut av byen, de opplever verden slik de skal.
- Jeg er ikke gammel nok, eller gift..!!!
*lyst til å klabbe til ham*
- Før meg tilbake, jeg orker deg simpelten ikke....
*prøver å beherske temperamentet*
*ingen lett oppgave*

Mormorio:
*virkelig usikker på hvordan Lúkas vil reagere*
*fått beskjed om å ikke omgås menneskene*

Abraxas:
*sukker tungt*
*snur seg og går tilbake igjen*
*forventer hun følger etter*
*orker ikke gå langt med henne*
-Du har ihvertfall riktig innstilling. Her kommer du langt med den tonen.

Lukás:
*sender bud på Mormorio*
*trenger hans råd*

Nadya:
- Jeg har ikke tenkt å bli her, om det er det du mener, pirat!?
*står der hun står*
*vet knapt hva hun vil*
*ekstremt dårlig humør*

Mormorio:
*banker kort på døra*
*kremter svakt*
*ser døra åpner deg*
- Herre..?
*smiler svakt inn mot Lukás*

Abraxas:
*stopper og snurrer rundt*
*ser med hevede bryn på henne*
-Ikke?
-Bestem deg nå da, kvinnfolk!

Lukás:
*nikker kort mot ham*
*vinker ham inn til seg*
-Sett deg.

Nadya:
*ser lenge på ham*
*kjenner sinte tårer renner*
*snur ryggen til ham*
*veldig vrang i dag*

Mormorio:
" Aner fare...."
*går fort og setter seg som herren vil*
*ser sakte opp på ham*

Abraxas:
*holder blikket hennes til hun snur seg*
-Nadya .. unnskyld.
-Jeg skal ta deg hjem om det er det du vil.

Lukás:
*ser opp og gnir seg i pannen*
*snur rundt noen brevark mot ham*
-Frierne til min niese.
*lener seg bakover i stolen*
-Luénia hadde drept meg om hun hadde sett dette, men Amarisa begynner å bli en kvinne nå.
-Hun kan ikke bare bli svirrende rundt på slottet for alltid.