Harry Potter Rollespillet 110!

Abraxas:
*flirer over beskrivelsen hennes*
-Jeg var nylig i Alveriket
*ser fort på henne*
-Pga din familie..
-Resten av min slekt er grådig redd dere Draconizer, er du klar over det?
*flirer lett*

Synne:
*legger hendene for ansiktet*
*hikser inn i dem og synker ned inntil veggen*

Nadya:
*rynker pannen hardt*
- Å...?
*overasker henne*
- Er ikke... Åh..
*kommer på hvorfor det muligens kan være slik*
- Vel... ja.. det er kanskje litt forståelig..
- Men nå som Ter er ... herre, så burde de jo ikke det?
- I og med at det er hans... avkom og slik...?

Saybia:
*fulgte Synne med blikket*
*løper ut*
*sier ingenting, setter seg ned og legger armene om henne*
- Hysj...
*stryker henne over ryggen*

Abraxas:
*Trekker på skuldrene*
-Kanskje.
-Jeg vet ikke.
*hever hendene*
-Jeg er ikke i slekt med ham på noen som helst måte.
-Takk Gud for det.
*himler med øynene*

Synne:
*hvisker mellom fingrene*
-Hvorfor lærer han aldri ..?

Nadya:
*Ser misstenkelig på ham*
- Vel... a...
*forstår ikke helt hvorfor han sier det siste*
*biter seg hardt i lippa*
- Vel..
- Alver er ikke helt... våre.. venner
*trekker på skuldrene*

Saybia:
- Glem ham nå Synne...
*stryker henne over ryggen*
- Glem ham.!
- Du er verdt så mye mer!!
*snur hodet over til Leon*
*nikker fort*
*drar Synne opp og med seg opp mot menneskeavdelingen*

Abraxas:
*smiler skjevt*
-Er egentlig noen deres venner?

Synne:
*leter bare etter Mormorio med blikket*
*men ser ham ingen steder*
*blir halt med*
*ser kjolen blir krøllete og stygg*
-Hvor skal vi?

Nadya:
*snur seg mot ham*
*flirer svakt*
- Du er min..
*humrer svakt*
- Vel...
- Alveland..
- Du må bare dra der om du vil..!!
- Trenger ikke bekymre deg for meg.....eller... familien din for meg.
*smiler svakt*

Saybia:
*drar henne bort fra de andre*
- Hysj....
- Så..
- Du trenger litt luft ser det ut som...
*smiler varmt*
- Vil du sove? Være alene?
- Ungene er ikke noe problem!

Abraxas:
-Jeg drar ikke uten deg, det er jo vi blitt enig om.
*smiler fort*
-Hva er problemet?

Synne:
*vet ikke riktig hva hun vil*
*trekker stille på skuldrene*
-Takk, Saybia ..
*tørker seg under øynene*
*svelger hardt*
-Er du sikker på at han har dratt?

Nadya:
*smiler svakt*
- Problem..?
*rynker pannen*
- Det er ikke noe...jeg skjønner ikke hva du mener?
*legger armene om seg selv*

Saybia:
- Jeg så han immivere
*smiler svakt*
- Så du er trygg...
*ser Mormorio lengre nede i gangen*
*men at han går videre*

Abraxas:
*ser på henne fra siden*
*smiler svakt*
-Med dere og alver?

Synne:
*kjenner en lettelse uten like*
-Bra ..
*holder armene om seg selv*
*kjenner tårene tar til å trille igjen*
*snur hodet bort for å tørke dem*
-Herregud, for ei sippe jeg er ..
-Unnskyld, bare gå tilbake til bryllupet.
*hører musikken har begynt der inne fra*

Nadya:
- Åja, slik ja...
- Nei, det er noe gammelt..
*trekker svakt på skuldrene*
*ser fort opp på ham*
*smiler fort*
- Vil du dra..?

Saybia:
*Ser lenge på henne*
*smiler svakt*
- Ok..
- Bare.. legg deg eller hva du føler for..
*stryker henne over ryggen*
- Jeg skal se etter ungene

Abraxas:
*rekker ut hånden mot henne*
-Om du blir med.

Synne:
*smiler varmt og takknemlig mot henne*
-Takk.
-Jeg setter stor pris på det ..
*klemmer hardt om hånden hennes*
*ser hun begynner å gå nedover*
*biter seg hardt i leppa*

Nadya:
*ser lenge på ham*
- Du vil at jeg skal treffe familien din altså?
*smiler fort mot ham*
*tar hånda hans fort*

Saybia:
*går nedover mot bryllupet igjen*
*kommer ned til en haug med unger*
*rynker pannen hardt*
*kan ikke se Leon noen steder*

Abraxas:
*trekker kort på skuldrene*
-Om du tør, så.
*klemmer om hånden hennes*
*trekker henne forsiktig inntil seg*

Leon:
*dukker opp bak henne*
*en hånd rundt midjen hennes*
*humrer mot øret hennes*
*tydelig beruset på alvenes overraskende sterke drikke*
-Hvor har du vært ?

Nadya:
- Jeg tror det skal gå greit...
- Jeg er jo en...
*senker hodet*
*skulle bli en spøk, ikke blodig alvor*
- utkast..
*smiler mot ham*
*klemmer seg inntil ham*
*har ingen anelse om hva som venter*

Saybia:
*stykker som fanden når han griper tak i henne*
- Leon...?
*snur hodet fort, trenger ikke snuse lenge for å kjenne ånden hans*
- Oj..
*Ser fort ned på ungene*
*biter seg hardt i lippa*
*10 unger å passe på, og en stupfull mann*

Abraxas:
*blir trist i blikket*
*stryker håret hennes bak øret*
-Ikke si sånt.

Leon:
*kysser henne på halsen*
-Du .. ingen merker det om vi stikker ut en tur.
*stryker hendene over henne*

Nadya:
*Ser opp på ham*
*smiler svakt av kjærtegnet hans*
*klemmer svakt om ham*
- Immiver da vel..

Saybia:
- Jo, alle de ti ungene jeg skal se etter...!
*sukker tungt*
*prøver å skubbe ham forsiktig fra seg, vil ikke se ham ramle over alt mulig aent*
- Leon.. du er jo... stupings..!!

Abraxas:
-Ja ..
*festet blikket sitt i hennes*
*smiler svakt*
*trekker frem staven fra lommen*
-Klar?

Leon:
*sukker tungt*
*legger hodet over på skakke og stikker leppen ut*
-Ikke vær så kjedelig, Bia.

Nadya:
*flirer*
- Ja jeg er klar..
*holder blikket hans*
*venter på kriblingen*
*men kjenner det kribler likevel*

Saybia:
*rister bestemt på hodet*
- Nei..!
- Gå og legg deg..!
*freser svakt*
*går bort mot ungene*

Abraxas:
*syns hun gir temmelig klare tegn*
*men antar hun er for lady til å gjøre noe med det selv*
*bøyer seg sakte ned mot henne*
*smiler svakt idet han kysser leppene hennes*

Leon:
*himler med øynene*
*går sjanglete avgårde*

Nadya:
*møter lippene hans med sine*
*lukker øynene sakte*
*ikke så mye som kysset en gutt før*
*klemmer seg hardere inntil ham*

Saybia:
*Ser fort etter ham*
*vet ikke hvem den neste han hopper på kommer til å være*
*svelger hardt*
" Synne..!"
*stivner*
" Hvis han....... "

Abraxas:
*senker stavhånden sakte*
*legger den til hofta hennes*
*lar den andre finne vei inn i håret hennes*
*kysser henne varsomt*

Leon:
*vet ikke hvor han er på vei hen, men iallfall ute av salen*
*syns hodet banker noe voldsomt*

Larissa:
*står i Sencarios armer ute på dansegulvet*
*ser Sina har siktet seg ut en av de unge alveguttene*
*hever et bryn opp mot ektemannen*

Nadya:
*kjenner hånda hans på hofta, den andre i håret*
*kjenner noe tennes i henne*
*stryker hånda fra brystkassen, over skulderen hans*
*utforsker lippene hans*

Sencario:
*Snur seg rundt og ser mot datteren*
*rynker pannen hardt*
- Vel..
*svinger Larissa rundt*
- Young love!
*flirer oppgitt*
*men holder et øye med henne*

Saybia:
*svelger hardt*
*kan ikke bare la ham rave avgårde*
*må be Enya om hjelp*
*løper etter ham*

Abraxas:
*kjenner hånden hennes rundt nakken*
*trekker henne om mulig tettere mot seg*
*sprer leppene hennes med sine*

Larissa:
*himler med øynene*
*holder om armene hans*
-Ja, vi er vel ikke de rette til å snakke om det ..

Leon:
*svinser oppover gangen mens han synger for seg selv*
*på vei til å legge seg, slik han fikk beskjed om*

Nadya:
*kjente det lå i lufta mellom dem*
*overveldet av sansene*
*sukker mykt*
*lar ham spre lippene hennes*
" Nadya..!!! Hva holder du på med ?! "
*men klarer ikke helt å presse seg ut av armene hans*

Sencario:
*flirer*
- Nei, kanskje ikke...
- Hun klarer seg
*smiler lurt ned til henne*
- Du er nydelig

Saybia:
*følger ham på avstand, sørge for at han legger seg i sin egen seng i det minste*

Abraxas:
*sniker tungen sin inn til hennes*
*syns hun er overraskende flink til at det er hennes første gang*
*visste det bare var et spørsmål om tid før de kom til å gjøre dette*
*men har ikke tenkt å la det gå noe lenger*
*lar bare følelsene styre*

Larissa:
*legger hodet på skakke og smiler svakt opp mot ham*
-Du er ikke så verst du heller, mister.
*smiler lurt*
*klemmer seg mot ham*

Leon:
*legger seg ikke akkurat*
*heller stuper ned i senga*