Harry Potter Rollespillet 110!

Zekiye;
*Tvinger datteren ned i sengen*
*Hører et voldsomt brak nedentil*
- Han gjorde ikke .. !

Lewis;
*Nikker*
- Perfekt ..
*Reiser seg opp*
*Får sønnen over i sine armer*
- Dessverre er det ikke noe boltrings plass enda
- Men jeg skal ordne det

Christine;
- Ja .. jeg tror nok det ..
*Går rolig mot trappa*

Jonathan;
- Åh Lucy ...
*Kjenner han har dårlig samvittighet*
*Klemmer henne inntil seg*
- Jeg skal fikse .. jeg skal fikse ..

Adrian:
*kommer seg inn fordi døren mirakuløst var åpen *
*ser seg rundt og smiler varmt av bildene som henger på veggene*

Lucy:
*sto jo nettopp på bena, skulle inn og ta en dusj*
*forstår ikke hva som har skjedd*
*men livredd for smertene i underlivet og i magen*

Nadya:
- Pøf...
*flirer svakt*
*drar håret fort bak skuldrene*
- Vel... siden du er... såret...
- Er du ikke gift?

Mormorio:
- Ikke lenge...
*ser lenge på ham*
- Lukás...

Nicholas:
*blåste inn døra! *
*hahahaha*
- Kiye..!!
*roper opp*

Therana:
- Det gjør du sikkert...
*Ser usikker på ham*
*smiler varmt*
*kysser lippene hans fort*

Abraxas:
*hever brynene og ler høyt*
-Trodde du virkelig det?
*rister på hodet*
-Overhodet ikke.

Lukás:
-Du innbiller deg ting!
*fryktelig oppgitt*
-Du vet ikke hva det vil si å elske noen, Mormorio!

Nadya:
- Jeg sa ikke at jeg trodde det!
- Alvorlig talt
*rister på hodet*
*flirer svakt*
*ser fort opp på ham*

Mormorio:
*lukker øynene*
*lar ham si det han må si*
*vet hva han føler*

Christine;
*Trør sist inn*
*Går stille innover*
- Duu .. dem er jo ikke her .. !
*Ser fortvilet på Adrian*

Jonathan;
*Løfter henne opp i armene sine*
*Kjenner ryggen er ikke det den en gang var*
- Hold ut kjære .. !
*Roper på datteren*
*Nødt å dra til sykehuset*

Zekiye;
*Løper ut av datterens rom*
- Hva gjorde du nå ??!!
*Ser fra døra til Nicholas*
- HVORFOR ?!

Lewis;
*Kysser henne tilbake*
- La oss se på utsikten*
*Snur seg og ta turen rundt*

Nicholas:
*bare ser kaldt på henne*
*hever øyenbryne*
- Fordi døra sto i veien..
*går bestemt mot henne*

Therana:
*ser han går foran seg med sønnen*
*svelger hardt*
*vet ikke helt hva som skjer*
*kjenner ham ikke igjen*
- Ja....

Abraxas:
-Nei, jeg er ikke moden nok til å gifte meg.
*flirer svakt*
-Det er iallefall hva alle andre sier.
*tar omvei på omvei*

Lukás:
*legger håndflatene til kontorpulten og reiser seg opp*
-Er det ikke på tide og vokse opp, Mormorio?
*hever brynene svakt*
*legger brevene ned i skuffen og låser den skikkelig*
-Du kan gå.

Lucy:
*får øye på noe på gulvet blant alt blodet*
"Barnet mitt .."
*så altfor mye*
*svimer av nok en gang*

Adrian:
*snur seg forvirret mot henne*
-Ah ..
*nikker stille*
-Nei.. De er ikke det.
*fortsetter rundturen i huset*

Nadya:
- Må dessverre si meg enig der
*flirer*
*rister på hodet*
- Sjarm har du... men det er det..
*ser ut over havet*
*rynker pannen svakt*
*ser de går omveier, men lar det gå*

Mormorio:
*hadde forventet, men håpet på en annen reaksjon*
*svarer ham ikke*
*bukker fort*
*forlater kontoret i et svært dårlig humør*
" Du vet ingenting... "

Abraxas:
*smiler oppgitt*
-Alltid like hyggelig å høre.
*kommet seg utenfor, går nedover mot strandkanten på andre siden av landsbyen*

Lukás:
*går for å finne kona og gå ned mot fellesfrokosten*

Zekiye;
*Hever staven mot ham*
- Du husker vel at jeg ikke er redd for å bruke den .. ?!!

Lewis;
*Viser sønnen alt og ingenting*
*Skuer på Therana nå og da*
*Ser hun ikke er helt tilfreds*

Jonathan;
*Ber datteren om å låse etter ham*
- Jeg kommer snart tilbake, Emilie .. !
*Lytter ikke til protester*
*Immiverer*

Christine;
*Setter seg fortvilet ned*
*Griper tak i en pute og klemmer den til seg*

Nadya:
*flirer*
- På min alder..
*ser opp og ned på ham*
*ser skeptisk mot stranda*
- Havet....

Nicholas:
*drar sin egen opp*
- Expelliarmo!
*får staven hennes i sin egen hånd*
*hever øyenbryne*
- Hva sa du...?
*freser*

Therana:
*er ikke det*
*forstår ikke hvorfor han hverken vil ha henne, være med henne og er sur!*
*Ser etter dem*

Zekiye;
*Fnyser*
*Står der hun står*
- Hva skal du gjøre nå ??
*Legger armene i kryss*
- Ta igjen for sist gang, hum .. ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Lewis;
*Er ikke sur*
*Har bare veldig mye å tenke på*

Luénia;
*Slår følge med Lukás til fokosten*

Nicholas:
- Nei.
- Nå skal jeg være like voksen som du pleier...
*stiller seg foran henne*
*fnyser*
- Du er ikke så fryktelig stor ser du..
*kald*
*går opp trappa etter ungene*

Therana:
*ser ikke forskjellen*
- Lu...
- Betyr dette at.. jeg kan se mamma og dem igjen?

Lucy:
*holder på å bli ført fra Jonathan, men ber og trygler om at han må bli med*
*rett inn til undersøkning*
*spør konstant om barnet sitt*

Adrian:
*setter seg etter en stund ned til henne*
*trykker henne mot seg*
*kysser pannen hennes og sukker svakt*

Abraxas:
-Ja ..
*smiler svakt*
*titter ned på henne*
-Noen gang sett det før?

Nadya:
- Jaja....
- Det bare... skremmer meg..
*svelger hardt*
- Så stort... øde...
- Liker bedre sanden..oasene..
- "Landkrabbe"
*Ser fort opp på ham*
*smiler svakt*

Abraxas:
-Og tørre Syria er ikke øde?
*smiler svakt*
-Kom, så skal jeg vise deg
*trekker henne med seg ned mot stranden*
*spenner av seg skoene og trekker henne med seg i vannkanten*
-Kjenn!
*som et lite barn*

Nadya:
- Nei du...
*liker virkelig ikke havet*
*men blir dratt, ikke så alt for motvillig med*
*smiler håpløst mot ham*
*flirer*
- Wow... vann..!
*himler svakt med øynene*
*nekter å sette bena uti*

Sally:
*går stille inn til Will*
*ser de andre piratene sitter rundt bordet og diskuterer*
*antar de er blitt enige om at han er den nye lederen*
*står rolig og venter*

Zekiye;
*Freser*
*Leker ikke med skjebnen*
*Lar ham gå opp til dem*

Emma;
*Løper og hopper opp i farens armer*
- Pappa .. !!

Lewis;
*Nikker*
- Om du vil ..
*Snur seg etter henne*

Christine;
- Dem kommer nok ..
*Rynker pannen*

Jonathan;
*Fortvilet som det holder*
*Går frem og tilbake*

Nicholas:
*kommer seg så vidt opp siste trinnet før han får datteren i armene*
- Emma!!!
*klemmer henne hardt, lenge*
*vugger henne frem og tilbake*
- Pappa er glad i deg
*ignorerer Zekiye*
*vet hun er hjelpeløs nå uansett*

Therana:
- De er ennå i alveriket...
*stille*
*Smiler svakt*
*glad for iallefall ha muligheten*
- Kan.. jeg gjøre det jeg vil?
*litt for godt til å være sant*

Abraxas:
-Kom igjen!
*ser bedende mot henne*
*strekker ut hånden og gliser*
-Prøv iallefall!

Will:
*ser opp når døren skyves opp*
*smiler varmt når han ser Sally*
-Vel .. da er vi blitt enig da?
*reiser seg halvt*
*ser de andre nikker*
*går ut til henne, smiler skjevt*
-Går det bra ?

Adrian:
*usikker på det*
-Mm ..
*stryker henne over håret*
-Du burde få deg litt søvn.

Lucy:
*synker inn i seg selv når alt er over*
*sitter bare og stirrer inn i veggen*

Emma;
*Ler*
*Susser ham masse*
*Får ikke nok*

Zekiye;
*Ikke så langt unna*
*Lar ham ikke slippe unna med barna*
*Følger godt med*

Lewis;
- Alt du ønsker ..
- Bare at du gir beskjed før du drar, så jeg slipper og bekymre meg
*Hever det ene øyenbrynet advarende mot henne*
*Gjort det mer enn en gang*

Christine;
- Snart ..

Jonathan;
*Går rolig inn*
*Sett henne slik før*
*Men synes dette bare er jævlig*
- Skatt ... ?
*Setter seg rolig ned på krakken ved senga hennes*

Adrian:
*ser hun trenger litt tid på å fordøye alt*
*men vil ikke hun skal gå rundt med alt inni seg*
-Du kan ikke sove her.
*smiler svakt*
-Vis meg rommet ditt.

Lucy:
*enser ham ikke*
*klemmer så hardt om sine egne hender at knokene blir hvite*

Therana:
*setter opp sitt mest uskydige uttrykk*
*flirer*
- Åh, Lewis..!
*kaster seg i armene hans*
*kysser ham lekent*
- Vi er frie..!

Nicholas:
*går med datteren i armene inn til sønnen*
*nær gråten stakkars mann*
*savnet å holde dem*

Sally:
*smiler fort mot ham*
*går inn i armene hans uten å si noe mer*
*lukker øynene hardt*

Nadya:
*ser lenge på ham*
*Så på vannet*
*sukker tungt*
*tar av seg skolene*
*heiser kjolen*

Will:
*klemmer henne tett inntil seg*
*vet hva hun nettopp har fortalt til sønnen sin*
*Ser det ikke var helt lett*

Abraxas:
*følger henne med blikket*
*smiler oppmuntrende*
-Deilig, ikke sant?