Harry Potter Rollespillet 110!

Sally:
*klemmer ham hardt og lenge*
*kremter svakt for å få kontroll over stemmen*
*ser piratene kikker på dem*
*føler seg løs der hun står med Will*
*burde sørge*
- Han forstår det ikke...

Nayda:
- Kaldt....
*Ser fort på ham*
*hever øyenbryne*
*flirer*

Will:
-Nei ..
*ser hun blir ubekvem med tanke på de andre mennene*
*smiler trist*
-Norwan har ennå ikke skjønt at Elisabeth er borte.
-Det tar tid.

Abraxas:
*sukker tungt*
-Du er håpløs.
*heiser opp buksen sin og vasser lenger uti*
*snur seg mot henne og flirer*
-Kom! Bare kjenn!

Sally:
*nikker stille*
*svelger hardt*
*stønner svakt når han stryker henne over ryggen*
*vil helst ikke røpe det, men klarer ikke holde smerten tilbake når han rører ved det*

Nadya:
*hever øyenbryne*
- Nei.!!!
*rister på hodet*
- Tosk.. svøm der ute du
*spruter vann på ham med hendene*

Will:
*ingenting unnslipper hans superører*
*rynker pannen svakt*
-Sally ..?
-Hva er det?

Abraxas:
*skriker som en jente*
-Det er mot reglene!
*legger hendene i vannet og kaster tilbake*
*fikk henne iallefall på andre tanker, og det som var planen*

Sally:
*svelger hardt*
*Ser fort opp på ham*
- Ingenting...
*smiler falskt*

Nadya:
*holder på å snuble over ende når han begynner å skrike*
*ikke vant med slik oppførsel fra en mann*
*skjelver av kulde når han spruter tilbake*
- Aa ahhh hhh...!!!

Will:
-Sally.
*alvorligere enn han har vært på lenge*
-Hva har han gjort med deg?

Abraxas:
*ler høyt av henne*
-Landkrabbe!
*vasser tilbake til land, men passer på at hun blir skikkelig våt først*

Sally:
*huker seg sammen*
*drar forsiktig skjorten opp*
*har ikke tørt å se over ryggen selv, men sett hvordan magen og midjen ser ut*
*står taust*

Nadya:
*står søkkvåt i den lyse kjolen sin*
*freser svakt mot ham*
- Tosk!
*skubber i ham*
*flirer*

Will:
*står taust og ser på sårene som slynger seg over ryggen hennes*
-Den stakkars jævelen skal være glad han er død, ellers hadde jeg drept ham.
*freser hardt mellom leppene*

Abraxas:
*ler og flirer om hverandre*
-Du bør få på deg noen andre klær
-Jeg kan nemlig se alt gjennom den der.
*smiler lurt mot henne*

Sally:
*føler seg så sårbar der hun står*
*skjelver svakt*
*vant med å kunne banke opp mennene, klare seg*
*men ikke med Ian*
- Bare...
*stryker forsiktig skjorten på plass*

Nadya:
*stivner*
*flytter ikke blikket fra ham, kan se på ham at han ser det han vil se*
- Drittsekk...
*føler nesten for å le, men klarer å holde seg*
*hever øyenbryne svakt*
- Koser du deg nå?

Will:
*aldri hatt så dårlig samvittighet før*
*(eller, har sikkert det, men ikke på lenge iallefall)*
*rister på hodet*
-Syke faen ..
*stryker henne over kinnet*
-Han er iallefall borte nå.

Abraxas:
*ser hun kjemper mot latteren*
*Glad hun tar det med et smil og ikke blir sinnatagg*
-Det kan du vedde på.

Sally:
*lukker øynene tungt*
- Han bare døde i armene mine...
*rister svakt på hodet*
*hikser svakt*
*klemmer seg inntil Will*

Nadya:
*hever øyenbryne svakt*
*ser fort opp mot borgen*
*helt alene med ham i strandkanten*
*kan ikke se noen andre*
*svelger hardt*
*smiler svakt*
*går fort ut av vannet*

Will:
*klemmer forsiktig om henne*
-Så Aiden det?
*ser trist ned på henne*

Abraxas:
*ser det usikre blikket hennes*
*flirer svakt og bøyer hodet*
*kommer på at hun mest sannsynlig er jomfru*
-Beklager, upassende igjen.
*går opp på stranden igjen og tar skoene sine*
-La meg finne noen andre klær til deg.

Sally:
*rister fort på hodet*
- Klarte å holde ham unna...
*svelger hardt*
- Jeg la ham oppe med Norwan... vil ikke at han skal være alene...

Nadya:
*Ser fort opp mot borga igjen*
- Opp der da...?
*fortsatt veldig skeptisk*
*klar til å løpe om nødvendig*
*føler seg naken foran et rovdyr*

Will:
*nikker kort*
-Selvfølgelig.
*kysser pannen hennes forsiktig*
*lener pannen sin mot hennes og smiler trist mot henne*
-Jeg skulle aldri ha dratt.

Abraxas:
-Jepp.
*tar ikke armen hennes slik som tidligere*
*går ved siden av henne*

Sally:
*ennå såret for at han faktisk dro*
*svelger hardt*
*smiler svakt, men kjenner tårene siler*
*hikser svakt*

Nadya:
*holder øye med ham hele tiden*
*hopper til når han kommer litt for nærme*
*men fortsetter oppover*
*stille*
*men redd stillheten skal få ham til å gjøre noe dumt*
*svelger fort*
- Hvor.... hvor er moren din?
- Siden faren din ikke var ledig..
*flirer svakt*

Saybia:
*ser ungene sitter fint og spiser*
*smiler stolt av dem*
*stryker Leon tilfeldigvis over låret*
*spiser sin egen frokost*

Mormorio:
*sitter dessverre langt fra Synne i dag*
*sender henne knapt et blikk*

Will:
*ser tårene tar til å trille hos henne igjen*
-Kom ..
*legger en hånd lett mot ryggen hennes og fører henne nedover*
*bryr seg ikke om de hevede brynene de får*

Abraxas:
-De er ikke sammen.
-Aldri vært det i hele mitt liv.
*smiler svakt*
*ser hun ikke er vant til slik oppførsel*

Leon:
*later som han ikke kjente det*
*lar ikke følelsene ta overhånd i offentligheten*
*men klarer ikke ta stoltheten bort fra øynene når han ser på barna sine*

Synne:
*ørlite skuffet over det, men klandrer ham ikke*
*opptatt med å få ungene til å sitte i ro*

Sally:
*klemmer seg inntil ham mens de går*
*helt skjelven og nedbrutt*
*hører ekkoet av hviskingen, tiskingen*
*biter seg hardt i lippa*

Nadya:
*ser lenge på ham*
- M...
*vet ikke helt om hun sa noe feil nå*
*vil ikke ha ham sint heller*
- Unnskyld...
*armene rundt brystene*
*trasker oppover*

Saybia:
*har ikke de to minste med seg, fått dem til å sove*
*ser kaldt mot alvene nå og da*
*ennå ikke snakket med Lukás*
*kommer aldri til å akseptere ham som en bror*
*men som en kort trøst nå*

Will:
*åpner døra til sitt rom*
*lar henne gå inn, slår på lyset og lukker døra bak seg*
-Ikke bry deg med de andre.
*smiler fort*

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-For hva, nøyaktig?
*hever et bryn og smiler*
-For at de ikke er sammen?

Leon:
*liker seg ikke i Alveriket noe særlig*
*men tross det takknemlig for at de får bli*
*har ingen andre steder å dra nå*
-Hannah og Helena.
*hever et strengt bryn mot dem*
-Sitt ordentlig.

Sally:
*biter seg hardt i lippa*
- Jeg er ikke så populær nå..
*smiler stramt*
*sukker tungt*
*snur seg mot vinduet*

Nadya:
*trekker på skuldrene*
- Ja....
*stille*
*vil helst ikke snakke om familie*
- Å...
*fryser der hun går*
*glad de nærmer seg borgen*
*ser en gjeng komme gående ned mot dem*
*rynker pannen hardt*
*går fort mot Abraxas*
*liker ikke det høye volummet*

Saybia:
*Ser fort ned på døtrene*
*hever øyenbryne svakt*
*smiler varmt mot dem*

Christine;
*Nikker kort*
*Reiser seg og drar hendene over ansiktet*
*Ser fra den ene til den andre døren*
*Kjenner tårene presser på*
- Hvorfor husker jeg ikke ... ????

Jonathan;
*Tørker tårene hennes*
*Presser leppene sammen*
- Det er min feil alt ..
- Vi skulle aldri dratt ..

Lewis;
*Smiler skeivt*
- Pass nå .. !
*Holder Theodin*
*Men kysser henne*

Zekiye;
- Du burde dra.
*Alvorlig*
*Står som en silhuett i døra*
- Ellers kontakter jeg Flemming.
- Det er det siste du ønsker.
*Biter kjeven sammen*

Therana:
*klemmer ikke vettet av sønnen*
*kysser ham mer og mer lekent*
*smiler lurt*
- Theodin ser trett ut...
*går bakover*
- Jeg går...opp og ser jeg
*flirer*

Nicholas:
*ser kaldt på henne*
*klemmer om barna*
*ingen planer om å dra*

Will:
*ser på nakken hennes*
-Sally ..?
*begynner å bli litt trett av å måtte fiske ut opplysningene av henne*
-Hva har hendt?

Abraxas:
*kjapp med å legge en arm om henne*
*trekker henne inntil seg idet de går forbi*
*hever brynene skarpt mot dem*
*har større innflytelse her enn de andre småkåte piratene*
*slipper henne når de er kommet innenfor dørene*
*ser seg fort over skulderen*
-Pass deg for dem.

Adrian:
-Det er lenge siden du har vært her, Christine, husk det.
*tar hånden hennes og klemmer godt om den*
-Vi kan se her først, hm?
*smiler oppmuntrende men svakt*
*vanskelig for ham å holde humøret oppe også*
*åpner den ene døra*

Lucy:
*stirrer lenge inn i veggen*
*hører stemmen hans, men snur ikke hodet*
*Hørte ikke at han kom inn*
*kjenner tårene vokser i øynene*
*rister sakte på hodet*

Lewis;
*Nikker*
*Smiler lurt*
- Gå du .. jeg kommer å fyller deg inn ..

Zekiye;
- Nicholas .. !
- Jeg mener det !
*Advarende*
*Ikke spesielt truende*

Christine;
*Går med ham*
*Ser inn til noe som kunne virke som Sina's rom*
*Biter seg i leppa*
*Men rister på hodet*
- Nei ..

Jonathan;
*Føler seg så hjelpesløs*
*Kjennes ut som at han prater til en vegg*
*Vet ikke sine arme råd lengre*
- Lucy ..
*Klemmer hånden hennes*
*Bøyer hodet og lukker øynene*

Sally:
*sukker tungt*
- Ian forandret mye her...
*stille*
- Jeg måtte støtte ham... hvis ikke tok han Aiden...
*drar hånda over ansiktet*
- Jeg måtte gå som sladrehank...
*hås i stemmen*
- Og.... de vet

Nadya:
*senker blikket mens de går*
*hører fnis, kommentarer*
*livredd for at Abraxas skulle ta på henne to sekunder siden, takknemmelig at han gjør det nå*
*nikker fort til ham*
*smiler svakt*

Therana:
*fniser mot ham*
*begynner å gå opp for henne at dette er så langt de når frihet*
*betrakelig bedre enn hva det var*
*går rolig opp mot hovedsovedrommet*
*hever øyenbryne*
- Ooh.... fin seng..
*flirer*

Nicholas:
*svarer henne ikke denne gangen heller*
- Skal pappa synge en sang... eller fortelle et eventyr i kveld?

Adrian:
*nikker stille*
-Greit.
*ser hvor fortvilet hun er*
*lukker døren igjen*
-Da prøver vi neste.
*åpner den neste døra*

Lucy:
*hører stemmen hans knekker*
-Ingenting er din feil.
*hvisker spakt*
-Det er ikke din feil ..

Will:
*forventet seg ikke noe annet*
-Vet ?
-Vet at ..?

Abraxas:
*smiler fort tilbake*
*åpner døra til Theranas gamle rom*
*vet hun har glemt et par ting*
*vært innom et par ganger*
-Skal jeg vente utenfor?